21/03/2024
Det er lenge siden det har vært noen bevegelser hos Byplaner i Bergen. Tenker å begynne å legge inn noen nye innlegg etter hvert. Så får vi se om det fremdeles er liv i saken. Synes denne grafen er veldig interessant og den underbygger mye av det vi har snakket om i podcaste. For det første, at tiden rundt den industrielle revolusjon, dvs, tiden rundt 1850 var det dypeste paradigmeskiftet vi har registrert, så langt. Mekanisering av landbruket, etablering av industribyer førte til en voldsom tilstrømning av mennesker til byene. Dette førte videre til uholdbare helsemessige tilstander og forstoppelse i kommunikasjonene. Byene stod uten institusjonelle, politiske og praktiske redskap til å møte disse utfordringene. Tiden mellom 1850 og 1900 var den moderne byplanleggingens konstituerende fase. Dersom en velger å se levealder som en indikator for livskvalitet, speiler denne perioden prøving og feiling. Men etter 1900 er de viktigste elementene i verktøykassa på plass, konferer den store byplankonferansen i London i 1910 i regi av The Royal Institute of British Architects. De påfølgende 100 årene har vært en sammenhengende suksess historie. Tenke seg til at den gjennomsnittlige levealderen har økt med hele 30 i denne perioden. Årsakene er mange og sammensatte. Det er helsesektoren som kan levere troverdig statistikk og medisinen skal ha mye av æren, men langt fra all. Fysisk planlegging er en viktig bidragsyter ved bygging av teknisk infrastruktur, rensing av vann, etablering av parker, bygge sunne boliger i et godt miljø for alle. Byplanlegging er ikke en eksakt vitenskap, men mer en tradisjon i å erkjenne samtidens grunnleggende utfordring og å kombinere de viktigste fagene i anvendbare prosesser. Vi kan derfor i liten grad lene oss på tydelige data som over tid dokumenterer vår eksistensberettigelse. Vi kan uansett være stolte av den tradisjon vi er en del av og samtidig være årvåkne med tanke på å identifisere nye utfordringer. Når vi nå skal forstå hva som ligger i begrepet bærekraftig utvikling, og hvilke redskaper som nytter for å nå de reelt viktigste målene, kan det være nyttig å se den vedlagte grafen. Kanskje er vi midt inne i et nytt paradigmeskifte, et villet et denne gangen, en tid for mental og praktisk prøving og feiling, epoken 2000 - 2050. Hvem vet?