Thorium Fensfeltet Rapport

07/07/2025

MILJØGEOLOGISK UNDERSØKELSE AV
LAVRADIOAKTIVT SLAGG
FRA FERRONIOBPRODUKSJONEN VED
NORSK BERGVERK PÅ SØVE 1956-1965

06/07/2025

Utredninger - rapporter
Under finner du rapporter fra utredningene av alternativer for Fensfeltet mineralpark. Det er 42 dokumenter til sammen, nærmere 1700 sider. Rapportene er organisert slik:

Sammenstillingsrapport
Sammenstillingsrapporter for hvert områdealternativ
Underlagsrapporter
Felles fagrapporter for alle områder
Fagrapporter område for område
Sammenstilling
I sammenstillingsrapporten finner du kortversjonen av alle konklusjoner for alle tema og alle områder.
Denne rapporten inneholder også drøfting og anbefalinger for videre arbeid.
Her finner du også en kortversjon av hva som ikke er mulig å få svar på nå.
Rapporten bygger på alle andre rapporter og underlag.
Detaljer og forklaringer finnes i fagrapportene og underlagsdokumentene.

Sammenstillingsrapport - alle konklusjoner, områder og alle tema sammenstilt (PDF, 2 MB)

I sammenstillingsrapportene er konklusjonene fra fagrapportene samlet - område for område, fra nord til sør:

Dagsrud, sammenstilling av alle tema (PDF, 2 MB)
Nukedalen, sammenstilling av alle tema (PDF, 2 MB)
Vindsås, sammenstilling av alle tema (PDF, 2 MB)
Bærevann, sammenstilling av alle tema (PDF, 2 MB)
Underlag til rapportene
Beskrivelse av tiltaket “Fensfeltet mineralpark” (PDF, 2 MB)
Grunnlagsdokument Synlighet (Synlighetsanalyse) (PDF, 2 MB)
Grunnlagsdokument Støy (Støyanalyse) (PDF, 2 MB)
Bærekraftig transport Fensfeltet mineralpark (PDF, 9 MB)
Fiskeundersøkelser i Fensfeltet 2024 (PDF, 3 MB)
Felles rapporter for alle områdene
Klimagassutslipp (alle områdealternativ) (PDF, 3 MB)
Mineralindustriell attraktivitet for rettighetshaverne (alle områdealternativ) (PDF, 2 MB)
Lokal bærekraft (alle områdealternativ) (PDF, 3 MB)
ROS - Risiko og sårbarhet (alle områdealternativ) (PDF, 3 MB)
Fagrapporter område for område fra nord til sør
Dagsrud
Naturmangfold, Dagsrud (PDF, 3 MB)
Forurensning og vannmiljø, Dagsrud (PDF, 2 MB)
Kulturmiljø, Dagsrud (PDF, 3 MB)
Landskap, Dagsrud (PDF, 3 MB)
Friluftsliv, Dagsrud (PDF, 3 MB)
Nærmiljø, Dagsrud (PDF, 3 MB)
Naturressurser, Dagsrud (PDF, 2 MB)
Nukedalen
Naturmangfold, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Forurensning og vannmiljø, Nukedalen (PDF, 2 MB)
Kulturmiljø, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Landskap, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Friluftsliv, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Nærmiljø, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Naturressurser, Nukedalen (PDF, 3 MB)
Vindsås
Naturmangfold, Vindsås (PDF, 3 MB)
Forurensning og vannmiljø, Vindsås (PDF, 2 MB)
Kulturmiljø, Vindsås (PDF, 3 MB)
Landskap, Vindsås (PDF, 3 MB)
Friluftsliv, Vindsås (PDF, 3 MB)
Nærmiljø, Vindsås (PDF, 3 MB)
Naturressurser, Vindsås (PDF, 2 MB)
Bærevann
Naturmangfold, Bærevann (PDF, 3 MB)
Forurensning og vannmiljø, Bærevann (PDF, 2 MB)
Kulturmiljø, Bærevann (PDF, 2 MB)
Landskap, Bærevann (PDF, 3 MB)
Friluftsliv, Bærevann (PDF, 5 MB)
Nærmiljø, Bærevann (PDF, 3 MB)
Naturressurser, Bærevann (PDF, 2 MB)

Viktige dokumenter FensfeltetPå denne siden har Nome kommune samlet noen dokumenter som er viktige for Fensprosessen.Det er bare de viktigste dokumentene som legges her. Hvis du ønsker en daglig oppdatering må du følge med på kommunens postliste. Du kan også be om innsyn, da vil du få tilsend...

06/07/2025

☢️ Floken i Tuftestollen.

🟢🟡🔴 INGEN AVKLARING. PR.1.JULI 2025

🤔 Det er ikke lett å få
tillatelsen til å ta ut 6000 tonn med stein fra den gamle gruven.

1.
TU har denne artikkelen.

Vesentlige i artikkelen:
Utslippet til luft skal kunne løses med vifter som blåser støvet ut av gruvegangen.

Utslippet til innsjøen Norsjø, som allerede er i dårlig kjemisk forfatning, må løses på andre måter.

Planen er å lede avløpsvannet til et eget renseanlegg med synketanker og sentrifuger som skal skille ut radioaktive partikler fra vannet før det slippes ut.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal avgjøre om det er godt nok.
https://www.tu.no/feature/gruveselskap-ma-lose-radioaktiv-floke-pa-fensfeltet/546057

2.
Radioaktivitet i Fensgruvene i Telemark.

Nye målinger fra DSA viser at radioaktivitet i berggrunnen sender ut både gammastråling og avgir radon og thoron til luften i gruvene ved Ulefoss.

Det er planer om ny gruveaktivitet i området.
https://www.dsa.no/nyheter/radioaktivitet-i-fensgruvene-i-telemark .

3.
Søknad om tillatelse til
radioaktiv forurensing og håndtering av radioaktivt avfall.

Prøveuttak i Tuftestollen, Rare Earths Norway AS
https://www.dsa.no/horinger-og-tillatelser/horing-av-soknad-om-tillatelse-etter-forurensningsloven--rare-earths-norway/Pr%C3%B8veuttak%20Tuftestollen%20Rare%20Earths%20Norway.pdf
4.
DSA, Direktoratet for strålevern.

Høring av søknad
om tillatelse etter forurensningsloven – Rare Earths Norway

Tema:
Radioaktiv forurensning og avfall
Dato:
03. mars 2025

Beskrivelse
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA har mottatt søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med mineral uttak i Tuftestollen i Fen, Nome komme, fra Rare Earths Norway (REN).

REN søker om tillatelse til utslipp i forbindelse med prøveuttak av inntil 6000 tonn (2000 m2). Malmen inneholder sjeldne jordartselementer, inkludert radioaktive stoffer.

Uttaket skal foregå i en gammel gruvegang og vil føre til utslipp av radionuklider via vann til Norsjø og til luft.

Dette er et prøveuttak som skal vare i en begrenset periode.

Vi ber om at eventuelle uttalelser sendes til [email protected] med referansenummer 24/00729 senest innen 04.04.25. ..

5.
DOKUMENTER:

Ref.: Dato: Saksbehandler:
24/00729-6 / 2.1.1 03.03.2025 Edda Bæk
Høring av søknad om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av
radioaktive stoffer fra Rare Earths Norway
https://www.dsa.no/horinger-og-tillatelser/horing-av-soknad-om-tillatelse-etter-forurensningsloven--rare-earths-norway/H%C3%B8ring%20av%20s%C3%B8knad%20om%20tillatelse%20til%20utslipp%20av%20radioaktive%20stoffer,%20Rare%20Earths%20Norway.pdf

6.
Fra: Rare Earths Norway AS
Til: DSA v/ Edda Bæk
Svar på ytterligere spørsmål fra DSA angående «søknad om tillatelse til radioaktiv
forurensning» fra Rare Earths Norway AS, datert 21. mars 2024
https://www.dsa.no/horinger-og-tillatelser/horing-av-soknad-om-tillatelse-etter-forurensningsloven--rare-earths-norway/Svar%20p%C3%A5%20ytterligere%20sp%C3%B8rsm%C3%A5l%20fra%20DSA_REN%20%E2%80%93%20sladdet.pdf

7.
Viser til e-post fra Edda Bæk datert 01.11.2024 hvor Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
(DSA) etterspør en oversikt over hvilke utslippsgrenser Rare Earths Norway AS (REN) søker.

Det ble
også etterspurt liste med høringsparter med kontaktinformasjon.
https://www.dsa.no/horinger-og-tillatelser/horing-av-soknad-om-tillatelse-etter-forurensningsloven--rare-earths-norway/Svar%20til%20DSA%20Utslipss%C3%B8knad.pdf.

Finner ingen flere offentlige dokumenter.
Kan ikke se at REN AS har fått tillatelse til å starte uttak av malm fra Tuftestollen.

Tidligere:

DSA - Radioaktiv uteluft.
https://www.dsa.no/publikasjoner/dsa-info-2-2020-naturlig-radioaktivitet-i-uteluft/DSA%20info%2002-2020%20Fensbukta.pdf

8.
NRK, høye stråledoser.

Thoriumgruve gir farlig stråling
Utvinning av thorium fra Fensfeltet i Telemark kan påføre folk i området så store doser radioaktiv stråling at det strider mot stråleloven.
Det viser ny rapport fra Statens Strålevern.
https://www.nrk.no/dokumentar/straleloven-stanser-thorium-1.6256567

9.
- Verdens mest radioaktive tunnel

Statens vegvesen planlegger verdens mest radioaktive tunnel, ifølge regiongeolog.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/--verdens-mest-radioaktive-tunnel-1.6233672

27/04/2025

📡Tor Espen debuterte på tysk fjernsyn,
han besto oppgaven med g***s. En video med tysk presisjon. :)

🇩🇪 Deutsche Welle er en
tysk internasjonal kringkastingsorganisasjon.

Den kringkaster nyheter og informasjon på kortbølger og satellittradio på 29 språk.

Fjernsyn kringkastes på tre språk, og nyheter på internett, på 30 språk.

Den kan sammenliknes med BBC World Service, Voice of America og Radio France Internationale.

Om Fensfeltet med Tor Espen Simonsen med bakgrunn og intervju fra Nome vidregående skole, Søve ved Ulefoss.

Tor Espen Simonsen er fra Nome,
tidligere redaktør for lokalavisen Kanalen og
er i dag ansatt som samfunnskontakt av REN AS.

Simonsen skal bistå gruveselskapet
med å holde kontakt med lokal befolkningen.

🤓 OBS les kommentarene under videoen.

🇳🇴 Se denne på full skjerm,
det kan lønne seg å sette ned farten ett hakk,
da får en mer med seg.

Norsk tekst skal komme automatisk.

Varighet ca 12 minutter.
https://www.youtube.com/watch?v=F5R7jJiI21g

27/04/2025

- EGIL SÆTHER, Vern av Fensfeltet, v/Sven Dahlgren.

Egil Sæther (født 19. februar 1918 i Stange, død 30. desember 2006) var en norsk geolog.

Etter examen artium 1937 studerte han til cand.real. med hovedfag i geologi 1943 og jobbet som amanuensis ved Norges tekniske høgskole.

Han publiserte flere avhandlinger, men fikk multippel sklerose og sluttet etter noen år.

Egil Sæther tok sin doktorgrad på Fensfeltet
i 1957, et forslag om vern av store deler av Fensfeltet.

Han forsket likevel fra sykesengen og oppnådde graden dr.philos., såvel som at han i 1962 mottok Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning «for hans arbeider over osloområdets eruptiver».
Så sent som i 1993 holdt han foredrag over temaet.

🎲
"" Fensfeltetet er viktig til undervisningsformål på
universitet og høyskole-nivå.""

- Nome kommune, hvor de fleste
verneverdige lokalitetene forekomme, begynner også å interessere
seg for potensialet i Fensfeltet som turistattraksjon.

FORSLAG TIL VERN AV
GEOLOGISK VIKTIGE LOKALITETER
DANNET I FORBINDELSE MED DEN
VULKANSKE AKTIVITETEN I
FENSFELTET, TELEMARK

Utarbeidet av
Cand.Selent. Sven H. Dahlgren
Mineralogisk-Geologisk Museum
UniversItetet i Oslo
Sarsgt.1, 0562 Oslo 5

1.1 Utarbeidelse av rapporten.

Allerede for flere år siden sendte Egil Sæther, som tok sin
doktorgrad på Fensfeltet i 1957, et forslag om vern av store
deler av Fensfeltet til Miljøverndepartementet.

Av helsemessige årsaker har Sæther selv ikke hatt mulighet til å følge opp med den nødvendige registreringen i felt.

🔶 Det er også et utbredt ønske blant geologer som har arbeidet i Fensfeltet i den seinere tid at et representativ utvalg
lokaliteter i dette unike området må vernes for ettertiden. 🔶

- Undertegnede kjenner Fensfeltets geologi temmelig godt og var
villig til å utarbeide et verneforslag fra Mineralogisk Geologisk Museum, Universitetet i Oslo.

På vegne av museet kontaktet undertegnede i brev av 18.05.88
Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannens kontor i Telemark og tilbød
å utføre et detaljert registreringsarbeid av verneverdige
geologiske forekomster i Fensfeltet.

🔶 Fylkesmannen var positivt innstilt til dette, og bevilget i brev av 31.05.88 de nødvendige midler til arbeid i felt. 🔶

-Feltregistreringen ble foretatt sommeren og høsten 1988.

Utvalget av lokaliteter har skjedd i samråd med andre geologer, særlig Tom Andersen.

Siden de fleste lokalitetene som er aktuelle å verne ligger i Nome kommune ble det gitt en foreløpig informasjon om arbeidet i et møte med representanter fra forskjellige etater i denne kommunen.

14.10.88.
Den endelige utarbeidelsen av rapporten har foregått ved
Mineralogisk- GeologiskMuseum vinteren1988/89.

Undertegnede vil gjerne takke Tom Andersen,
Johannes A.Dons,
Brenda Jensen,
Else-Ragnhild Neumann og
Gunnar Raade som alle har kommentert tidligere versjoner av rapporten.
https://dirmin.no/sites/default/bibliotek/BV601.pdf?fbclid=IwY2xjawFtXCtleHRuA2FlbQIxMQABHTODyiAtLjm6CnMf6g41b9THwtnvFEFUjQx7qt1XoatccgGJIh_LIZd0Yg_aem_upxWdC_RF5X5erkTMOK_WQ

27/04/2025

Verneplan for Fensfeltet.

Fylkesmannen i Telemark har utarbeidet egen verneplan for Fensfeltet.

Området har en geologi som er sjeldent i verdensmålestokk og er interessant for internasjonal forskning.

Planen for fredning er utarbeidet med bakgrunn av 13 forskjellige bergarts forekomster.

Planen er ikke vedtatt det er derfor VIKTIG å samle interesse for å bevare Fensfeltet uten noen form for inngrep.

At Fensfeltet blir et sted for forskning og læring som er åpent og tilrettelagt for publikum som en del av Gea Norvecia Geopark.

Geolog Egil Sæther som tok doktorgrad på Fensfeltet i 1957 var den første som tok til orde for å frede Fensfeltet.

Rapport, Fylkesmannen i Telemark.
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052708014?fbclid=IwAR1Aqszi0qOU5EkLrhoqKORKT51G9SQPb7UYUTEMN6zzksDAO1RXf5xO9zA&page=5

27/04/2025

Innovasjonsekspert, seriegründer og tidligere professor i faget, Sjur Dagestad, tar høsten 2023 deltakerne gjennom en følelsesmessig og intellektuell berg- o...

04/10/2024

Klimasats-prosjekt
Bærekraftig transport av mineraler fra Fensfeltet

Fylke:
Telemark
Søker:
TELEMARK FYLKESKOMMUNE
Tilskudd:
882 500
Status:
Under gjennomføring
Varighet av prosjekt:
Jun 2024 - Nov 2025

Telemark fylkeskommune skal sammen med Nome kommune kartlegge muligheten for klimavennlig transport i forbindelse med fremtidig gruvedrift på Fensfeltet.

20/07/2024

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=pfbid0bxSgPwdp19FARLsMxquhcZJN5d3Pe6JpnXG7XUTNiUvRgWt4cVrurCAN8t1LN4trl&id=100057874403799

🎠 FENSFELT PROSESSEN - RELATERT TIL EU - STATUS 2024.

- Juridisk sett må en eventuell gruvedrift på Fen
regnes som en åpen gruve så lenge ikke annet er dokumentert.

- Tiltakshaver forhandler frem avtaler på tvers av lovverket
som er bindene, avtalene overføres til utvinningsselskapet.

- Kommunen plikter å ivareta innbyggere og grunneiere sine interesser.

DEPONI:

- Det må gjøres kjent med hva og hvilke kjemikalier som følger avgangsmassene i et deponi,
dette plikter kommunen å informere om.

⚠️ Uten slik informasjon/dokumentasjon
kan/burde ikke politikerne ta politiske valg av noe slag.

HURTIGSPORET i praksis:

- Hurtigsporet struper igjen den demokratiske styringsmodellen vi er vant til og fratar demokratiet rettigheter til påvirkning av vedtak som blir gjort, med andre ord overføre myndighet lokalt til EU, globalt.

- 🤔 HVA❓

🔸Kommunikasjonsrådgiver for Rare Earths Norway, REE
Tor Espen Simonsen.

og

🔸Prosjektleder for Fensprosessen i Nome kommune,
Kirsti Arvesen Nesheim.

prøver og fortelle oss .

Ting tar tid.

1️⃣
- I dag er det REE metallene REE- neodym og praseodym som skal være grunnlaget for gruvedrift.

Thorium og andre metaller er bonusen til gruveselskapet for å lage arbeidsplasser i kommunen.

👀
- Å gjøre en gruve usynlig:

- Den kommende utfordringen for geoforskere for å skaffe kritiske råvarer.

Abstrakt:
- Konvergerende teknologier innen robotikk, miniatyrisering og kostnadseffektiv boring blir allerede brukt av europeiske forskere for å lage en robot-gruvearbeiderprototype for små og vanskelig tilgjengelige mineralforekomster.

* Usynlig, lukket utvinning er satt som mål for å realisere gruvedrift på Fen.
- Dette vil helt sikkert utløse mer forskning og innovasjon innen skalerbarhet, spenst, rekonfigurerbarhet, kollektiv oppførsel og drift av roboten(e) i tøffe miljøer, sammen med malmmetallurgi og prosessering av nærsløyfesystemer.

* Utfordringen i Fensfeltet er dybden, radioaktivitet og nærhet til eksisterende bebyggelse.

- Kombinasjonen av disse teknologiene og robotisering av underjordisk gruvedrift gjør det mulig å lage usynlige gruver.

Usynlige gruver har potensial til å redusere miljøpåvirkningene av gruver og deres fotavtrykk, samtidig som den øker den sosiale aksepten av gruvedrift.

* Dette har vert argumentet Nome kommune har brukt ovenfor myndigheter og innbyggere.

- Et nylig FN-dokument understreker behovet for innovasjon som en kritisk vei for å nå målene i 2030 Agenda (Agenda-30) for Sustainable Utvikler og ringer en presserende oppfordring til nye forretningsmodeller i gruveindustrien.

* At EU tar del i avgjørelser som angår gruvedrift på Fen, den såkalte ACER effekten der staten gir fra seg myndighet mot finansierings-avtaler EU har forhandlet frem.

- Et av prinsippene den tar til orde for er «omfattende utvinning», også kalt «omfattende og integrert ressursgjenvinning».

Dette nye paradigmet hviler på nøkkelantakelsen om at et gruvested bare skal forstyrres én gang, i prosessen gjenvinne nyttige materialer i et optimalisert integrert flytskjema og fremtidssikre alle ressurser som ikke er av umiddelbar interesse i stedet for å kaste dem som avfall.

* Nome kommune har offentliggjort planer for utnyttelse av restmasser i avgangsmassene som eksempelvis til bygningsblokker og til konvensjonell fyllmasse, separering av Thorium til briketter for salg, separering av alle radioaktive stoffer som kan selges.

- Implementeringen av "omfattende og integrert ressursgjenvinning" kan trekkes av kombinasjonen av nåværende fremgang på tre områder:

- a) forskning og innovasjon;
- b) investeringsaktiviteter; og
- c) ferdigheter, utdanning og kunnskap.

Alle tre, alene eller i kombinasjon, har en rolle å spille i utviklingen av usynlig gruvedrift.

* Nome kommune har satt som vilkår/mål og oppfylle alle EUs målsettinger og venter på å kunne dokumentere dette under vegs.

- Til tross for anstrengelser for å redusere miljøpåvirkningene av gruver og deres fotavtrykk, og for å øke den sosiale aksepten av aktiviteten, underbygger en konvensjonell økonomisk begrunnelse økonomiske gjennomførbarhetsstudier.

* Slike gjennomførbarhetsstudier skal være åpne og ærlige og være tilgjengelig for politikere, media og lokalbefolkning.

- I henhold til den logikken blir mange mineraler enten ikke utvunnet eller betraktet som "avfall" og blir kassert.

Fremskritt innen gruvedrift og malmbehandlingsmetoder designet for å maksimere robotgruvedrift vil skape et grunnleggende skifte i tradisjonelle forretningsmodeller siden utvinning og maksimering av verdien av alt utvunnet materiale øker antallet interaksjoner i nedstrømsindustrier.

* En slik industri er eksempelvis Norsk Thorium som annonserer avtaler om kjøp av Thorium fra Fensfeltet.

- Dette vil endre tradisjonelle gjennomførbarhetsvurderinger, og krever utvikling av intelligente forretningsmodeller, som er i stand til å levere sofistikerte, omfattende analyser, og integrere en rekke forskjellige verdistrømmer.

* Intelligente forretningsmodeller og hva det innebærer er også et politisk spørsmål og kan vanskelig la seg dokumentere uten en nærmere integrering i forpliktende internasjonale relasjoner.

- Utfoldelsen av usynlige gruver kombinert med intelligente forretningsmodeller vil endre ferdigheter og kompetanser til gruvedriften arbeidsstyrke mot mer komplekse kognitive kategorier med økte krav til digital kompetanse, sammen med en helhetlig forståelse av verdikjedene som bruker gruvedrift og økt ekspertise på kommunikasjon og interessentengasjement.

* Slik ekspertise kan ikke kjøpes, den må utvikles, te**es og utprøves.

- Dette innebærer en presserende tilpasning av utdannings- og opplæringsinnhold og kontinuerlig gjennomgang og oppdatering av det internasjonale rammeverket for sektorkvalifikasjoner for råvaresektoren.

EU kommisjonen:
Robominers H2020-prosjekt.
Denne siden kan vises på norsk.
https://cordis.europa.eu/project/rcn/223247/factsheet/en
2️⃣
- INTERMIN er et selvbærende langsiktig internasjonalt nettverk av opplæringssentre for profesjonelle.

- Dette prosjektet involverer utdannings- og forskningsinstitusjoner i EU og de ledende motpartene i tredjeland, basert på spesifikk landsekspertise innen primær- og sekundærråvaresektoren.

- Nettverket skal kartlegge ferdigheter og kunnskap i EU og tredjelandene, identifisere sentrale kunnskapshull og nye behov, utvikle veikart for å forbedre ferdigheter og kunnskap, samt etablere felles opplæringsprogrammer i råvaresektorene.

- I tråd med EUs strategi for internasjonalt samarbeid innen forskning og innovasjon (COM(2012)497), vil konsortiet søke internasjonalt samarbeid, fremme og utforske synergier med relevante EU-medlemsstatsinitiativer.

TRYKK først på den gule makeringen for å se video, så de andre fargede markeringene. 🟡🟠🟢🔵
https://interminproject.org/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1GIiINt-EF2Mq6MHtZtYK6ySo7Aj75dz2o8C6eVbvw2-l3kRvaso1_V7o_aem_-SQnqSbP6smzX2_EMKDanQ

3️⃣
- American Geosciences Institute.

- VIDEO PRESSENTASJON - ROBOTTEKNOLOGI


- Denne presentasjonen vil utforske nye robotteknologier som vil revolusjonere fremtidens gruvedrift.

- Banebrytende innovasjoner innen AI-guidede robotgruvekapsler og avanserte selektive gruveprosesser finansiert av EUs forskningsprogrammer vil bli dekket.

- Foredraget vil vise hvordan bruken av robotteknologi kan minimere sosiale og miljømessige påvirkninger gjennom forbedringer i sikkerhet, effektivitet, ressursutnyttelse og radikal reduksjon av overflatefotavtrykk.

- Målet er å fremheve fremveksten av et nytt paradigme av nesten usynlig, minimalt innovativ gruvedrift forsterket av robotikk, der råvarer leveres pålitelig og etisk uten å skade naturlige økosystemer eller menneskelige samfunn.

- EUs innsats for å fremme dette paradigmet styrkes av behovet for å redusere avhengigheten av import av mineralske råvarer som kreves for å implementere
"Det grønne skiftet",
samtidig som den øker offentlig aksept for gruvedrift.
14. oktober 2023.
Foredragsholder: Vitor Correia, generalsekretær, International Raw Materials Observatory

Varighet, 59 minutter
https://www.youtube.com/watch?v=mHCobOrrYNU

4️⃣
- Trenger vi ny gruvedrift på Fen når vi vet hvilke resurser som finnes i Sverige, der en kan drive fullskala åpne gruver?

Varighet, 21 minutter.
https://www.youtube.com/watch?v=0QvZHucnfNI

5️⃣
- 16. apr. 2024

- Står nesten på bar bakke om en skal drive fremtidsrettet gruvedrift.

Administrerende direktør i Seequent om hva plattformene deres gjør for gruve- og leteselskaper over hele verden samt å hva fremtiden deres bringer.

Varighet 4 minutter.
https://www.youtube.com/watch?v=oVy2N-R4IkI

30/06/2024

Rapport :
Forekomstene over Niob ved Søve, Ulefoss.

Dr. H. Björlykke
https://www.ngu.no/filearchive/BArapporter/BA3952.pdf

09/06/2024

-- Vern av Fensfeltet er viktig og vil sette punktum for opprivende diskusjoner og ødelagt natur.

🦅 Verneplan for Fensfeltet - NY FOKUS - nytt regelverk❓

ℹ️ Fylkesmannen/Statsforvalteren i Telemark har utarbeidet egen verneplan for Fensfeltet.

Området har en geologi som er sjeldent i verdensmålestokk og er interessant for internasjonal forskning.

Planen for fredning er utarbeidet med bakgrunn av 13 forskjellige bergarts forekomster.

⚠️ Planen er ikke vedtatt det er derfor VIKTIG å samle interesse for å bevare Fensfeltet uten noen form for inngrep❗️

🚩 At Fensfeltet blir et sted for forskning og læring som er åpent og tilrettelagt for publikum som en del av Gea Norvecia Geopark.

Geolog Egil Sæther som tok doktorgrad på Fensfeltet i 1957 var den første som tok til orde for å frede Fensfeltet.

Civita, 5.juni 2024:

Den seneste tiden har det vært økt oppmerksomhet om vern av natur i Norge eller, rettere sagt, det manglende vernet av natur.

Nedbyggingen av natur har store samfunnskonsekvenser og det haster med å håndtere problemstillingen.

Det er uttrykt en klar politisk vilje til å verne natur og Støre-regjeringen har varslet en rekke tiltak.

Vi kan derfor forvente en kraftig oppstramming i politikken i tiden fremover.

Civita er en norsk borgerlig og liberal tankesmie.
Civita ledes av tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet.

Tankesmien ble stiftet 2003.
Styreleder i Civita er Anniken Hauglie.
Hun er viseadministrerende direktør i NHO.

https://civita.no/notat/naturvern-beslutningssystemet-og-samordning-av-interesser/?utm_medium=paid&utm_source=fb&utm_id=6645493619128&utm_content=6645493622128&utm_term=6645493621728&utm_campaign=6645493619128&fbclid=IwAR0w7g3SVX933lDUne4LsmJLWkpv9f-24wpHy5jNNLcqA-Ch63nSrMsd_U8_aem_AQNkNry4DjzqnBfZ96RPLaSIKg5fJAcDLyimLhIPitvP0UwwBPTcKLHk8lkDe8fp33v5t2Iduijx5KdlFFk6-3OA

Bilde: Geoparkskilt på Simonsodden

23/05/2024

NGU rapport 2011 - 030.

Mineralressurser i Norge og Verden.
https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2011/2011_030.pdf?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1TRYeHWNCzDLeum6yz-71Y7PKHaZbhYTJ-9va0y8JTaYcEmtdH7z3CwN8_aem_AWv_CCMAURddYZsA4YZYrPGEFQGprS2wmK4lDDYAfDbJU5t32LBl1bkn55_rAaYMdAnoMq_nlO8nIyosuD89VAsB