Nettavisen var den første norske nettavisen som ble etablert uten en papiravis i ryggen, og den første reelle fulle nasjonale nyhetsnettavisen i Norge. Nettavisen ble lansert 1. november 1996. Avisen har hele tiden tatt mål av seg å dekke hele nyhetsbildet, men med hovedvekt på hendelsesnyheter, økonomi og sport.
Odd Harald Hauge er på vei til det sydligste punktet i verden sammen med Lars Ebbesen og Cato Zahl-Pedersen. På basen får han se Internett i aksjon for første gang gjennom en militær oppkobling.
- På vei til sydpolen var vi uten kontaktmulighet med omverden i seksti dager, ikke engang satellitt-telefoner hadde dekning der, forteller Odd Harald Hauge.
- Kontrasten å oppleve internett - gjennom militær oppkobling - på den amerikanske sydpolbasen var stor. De gikk mange og lange uker til vi var hjemme, og det ble god tid til å fundere over nettets muligheter. Jeg var økonomiredaktør i Aftenposten dengang, og kom hjem til en avis hvor man hadde besluttet å anskaffe redaksjonen én - 1- netttilkobling, forteller Odd Harald Hauge.
Oslo, 1996
Sammen med Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen fikk han kapital til å starte opp den første nasjonale digitale avisen. Startkapitalen kom i første rekke fra investorer i og rundt Schibsted-familien. Orkla kom senere inn som investor.
Lanseringen var 1.november 1996. Lanseringen ble behørig dekket i nasjonale medier, også med innslag på selveste Dagsrevyen.
- Det var hektisk og nervøs stemning før pressen ankom Møllergata 8 for å overvære den offisielle åpningen 1. november, særlig for om teknikken skulle være stabil. Maskinene som holdt siden oppe hadde nemlig en tendens til å svikte, og omstarten tok laaaang tid. Gleden var derfor stor da vi midt under pressekonferansen klarte å skifte toppsak – uten tekniske problemer, forteller Per Gunnar Sværen, som var en av flere vaktsjefer på jobb under lanseringen.
Rett etter lanseringen gikk det for øvrig med Nettavisen som det har gjort med de fleste store lanseringer. Siden krasjet, og forsvant fra nett.
- Det var mange av oss som fulgte spent med da Nettavisen kom på nett. Noen andre nasjonale aviser hadde laget statiske hjemmesider, men disse sidene hadde ikke oppdaterte nyheter. Det jeg husker best var at fra dag en var Nettavisen raskere ute med nyhetene enn både radio og tv, forteller Pål Nisja-Wilhelmsen som da var nettredaktør for gyldendal.no
Trenger man også penger?
Kommersialiseringen av nettet var det ikke mange som visste hva man skulle gjøre med. Første gang Nettavisen var på besøk hos ett av verdens største mediebyråer, Carat, her i Oslo så hadde de bare en PC med Internett - og den stod i resepsjonen.
Den gangen var Søren Eriksen salgsdirektør, og han fortalte også at folk reagerte sterkt på annonsene:
- Jeg husker også da vi lanserte rullegardinformatet (annonse som dekker hele skjermen). Da ble klagene så enorme mot annonsøren Nordea, at markedssjefen ringte meg og ville ha bort annonsen – koste hva det koste ville.
I 1998 lanserte Nettavisen sammen med Dagbladet det første digitale rubrikkmarkedet i Norge, og banet veien for andre som kom senere. Den gangen sa administrerende direktør i Dagbladet, Cato Hellesjø, følgende:
- I en ny mediesituasjon er det ikke unaturlig for Dagbladet å inngå et nært og forpliktende samarbeid med en konkurrent på et område der vi opplagt har felles interesser. Nettet påvirker tradisjonelle medier enten disse velger å være med på utviklingen eller ikke. Dagbladet har valgt å utvikle sitt nettsted på det nye mediets premisser.
Omtrent samtidig lanserte Nettavisen det første arbeidsmarkedet på nett, Nettjobb.
Nye inntekter og forretningsområder
- Den første tiden i Nettavisen var preget av at vi skapte nye forretningsområder som ikke fantes, forteller Pål Nisja-Wilhelmsen som begynte i avisen høsten 1998. Vi utviklet de aller første effektive nettannonser, og laget rubrikkmarkeder, quizzer og tester. Ting man i dag er relativt vant til at finnes, men som da ikke fantes noe sted.
Våren 1999 planla Nettavisen å lage et eget digitalt mediebyrå og reklamebyrå for å få kommersialiseringen digitalt til å gå raskere. Slik ble det ikke. Den sommeren banket nemlig den svenske Wallander-familien på døren med sine Spray-millioner. Hele 180 millioner av dem. Plutselig ble Nettavisen svensk, og rosa.
- Det er ikke overraskende hvis mange av de som var med den gangen våkner opp med mareritt om de rosa svenske håndkledene vi fikk utdelt, forteller Odd Harald Hauge.
Etter en stund forandret Nettavisen, uten svensk godkjennelse, den rosa fargen til en litt mer nøytral oransje.
Så kom boblen
Internettboblen traff Nettavisen som en kule, og da markedsavdelingen til Nettavisen/Spray ikke klarte å bruke mer enn 12 millioner kroner på markedsføring i ett kvartal fikk man kjeft av de svenske eierne. Man ansatte ikke folk raskt nok, og redaktør Jan Omdahl i Spray fikk streng beskjed om å ansette flere, og raskere.
- Det var enorme mengder med armer og bein som skapte fantastisk mange tjenester etter tilfeldighetsprinsippet. Ekstremt lærerikt og ekstremt moro, forteller Helge Birkelund som da var redaksjonssef i Spray i Norge.
Spray ble også kjent for sine events, både online og offline, og kanskje spesielt de rosa toppene som hadde en evne til å dukke opp på alle konkurrentenes fester
- Å jobbe med on - og offline events i Spray var virkelig å la veien bli til mens man gikk. Fantastisk moro, lærerikt - en livsstil! Den dag i dag drar jeg nytte av de erfaringer jeg fikk med meg fra den tide forteller Hanne Stabell som da var eventsjef i Nettavisen/Spray. I dag er hun daglig leder i Ventus Fashion.
Første direkteoverføring på nett
I 1999 kom Orderud-saken, og Nettavisen ble etter hvert første avis som overførte direkte fra en rettssal. Ikke uten reaksjoner og protester.
Den første norske datingtjenesten ble lansert omtrent samtidig sammen med de svenske eierne, og for å markedsføre SprayDate måtte man finne opp nytt krutt.
SprayDate var den første datingtjenesten på nett i Norge, og ble utviklet av Spray i Norge sammen med svenske Spray. Både økonomisk og popularitetsmessig gikk tjenesten godt i mange år.
- Vi måtte begynne å lage datinghistorier, og skrive kommersielle saker for at folk skulle skjønne hva det var, forteller Hanne Hoff som den gangen var prosjektleder for datingtjenesten.
15 år senere ledert hun satsingen på native content marketing i Nettavisen.
Over på tyske hender
I 2000 kjøpte tyske Lycos, eid av Bertelsmann Group, svenske Spray og dermed også Nettavisen. Omtrent samtidig begynte virkelig nettet å bevege på seg i Norge.
- Vi besøkte en stor finansaktør for å selge inn annonser, og slo frempå at prisen var 200.000 kroner. Da ingen reagert, la vi til «for første halvår». Og slik endte det på 400.000 kroner. Så skal det legges til at det i ettertid var en god deal også for annonsøren, forteller Søren Eriksen.
Etter en kort stund med tyske eiere klarte Nettavisen å øke både den redaksjonelle kraften og inntjeningen. Driften gikk med overskudd, noe som nærmest var uhørt på den tiden. En tysk versjon av Nettavisen ble lansert, Netzeitung. I Norge ble Lycos lansert som søkekatalog, og ble raskt den mest populære katalogen i Norge med over 300 000 unike brukere daglig. En av nettjegerne, som det ble kalt, som ble ansatt var Gaute Tyssebotn.
- Vi fikk vel mer trafikk enn det Sesam noen gang klarte med sine markedsbudsjetter, forteller Tyssebotn som senere ble ansvarlig for Side2 og Nettavisens blogg-satsing. Alt takket være at vi holdt en katalog kontinuerlig oppdatert med nye og spennende sider.
Solgt igjen
De tyske eierne ble likevel leie av å høre at det var vanskelig for en avis å ha 30 prosent overskuddsgrad, og man begynte å se etter nye eiere. Blant de interesserte var stort sett alle de norske medieselskapene, men det var TV 2 som til slutt trakk strået.
- Det var litt som om noen kom med en enorm gavepakke, og vi måtte holde maskene i forhandlingene med tyske Lycos forteller Gunnar Stavrum som da var sjef for TV 2 Interaktiv.
TV 2 kjøpte tilbake Nettavisen til Norge i 2003. Nettavisen flyttet til Karl Johan, og ble en del av TV 2. Selskapet fikk også ansvaret for tv2.no.
- På ganske kort tid klarte vi å øke trafikken til tv-hjemmesiden med sprelske saker om Farmen og andre tv-programmer, forteller Pål Nisja-Wilhelmsen som da var portalsjef for tv2.no. Faktisk såpass sprelsk at vi fikk beskjed fra infoavdelingen i TV 2 om å ikke lage så mange saker så papiravisene kunne få noen.
- I november i 2003 lanserte Nettavisen en mulighet til å lage en blogg gjennom sine sider. Vi gjorde det under adressene www.nettblogg.no og www.sprayblogg.no. Det var ikke mange som visste hva blogg var, og det var i hvert fall ikke mange blogger i Norge, forteller Pål Nisja-Wilhelmsen.
- Vi hadde nok ingen anelse om hvor stort blogg kunne bli den gangen, forteller Gaute Tyssebotn som da som nå hadde bloggansvaret. Dessverre ville ikke TV 2 satse på blogg, og vi ga satsingen tilbake til gründerne. De laget blogg.no, som vi noen år senere kjøpte tilbake.
Nettavisen flyttet da til Karl Johansgate 16.
Egen videotjeneste og bloggere
Nettavisen lagde en videotjeneste hvor brukerne selv kunne laste opp videoer (2play), som faktisk ble utviklet i samarbeid med blogg.no-utviklere, og avisen begynte også etter hvert et samarbeid med enkelte bloggere. Den første var Ida Wulff i 2009, senere inviterte man bloggere som Caroline Berg Eriksen (fotballfrue), Annette Haga (Nettenestea), Elin Ørjasæther og Sophie Elise Isachsen til å bli med.
- Blogg ble veldig viktig for oss som en meningsplattform som kunne skape unikt innhold, forteller Gunnar Stavrum. Den moderne, interaktive versjonen av kommentarspaltene fungerer som en virkelig meningsplattform for en så stor avis som oss.
Side2 lanseres
4.januar 2005 ble livstils- og underholdningsmagasinet Side2 etablert. Ole Valaker ble hentet inn som utgavesjef.
- Jeg var så heldig at jeg ble spurt om å jobbe med Side2 i startfasen. Det var morsomt å føle frykten fra konkurrentene mens vi suste fra 0 til 900.000 brukere på ett år. Spesielt var Se og Hør desperate og når man ser tilbake på det, så var denne tiden starten på ukebladenes fall. Ellers er det gøy å se at mange av dem vi ansatte uten å ha spesiell bransjeerfaring har gjort seg sterkt bemerket i medielivet senere, mens andre er blitt i Nettavisen i mange år, sier Ole Valaker som nå er journalist i Bergens Tidene.
På egne ben
Året etter ble Nettavisen skilt ut fra den øvrige driften av TV 2 og fikk samme eiere som TV 2 den gangen hadde: Egmont og A-pressen (nå: Amedia).
Med mye gammel moro i lasten måtte avisen lage nye inntektskilder. Side2 gikk veldig bra, og det samme gjorde hovedavisen. Det var likevel ikke nok. En av de store lanseringene ble etter hvert den første oppdragstjenesten i Norge, MittOppdrag, og senere ble Nettavisen den første såkalte e-kommisjonæren til Norsk Tipping:
- Vi måtte finne opp mye krutt, men det var også mye som virkelig smalt sier Kurt Rune Leirvåg som fortsatt leder Sportspill-satsingen til Nettavisen.
Så kom den rosa næringslivsavisen
Næringslivsavisen NA24 ble startet den 22. mars 2006 i samarbeid med Allergruppen og de fire store regionsavisene i Norge. Avisen eies nå i sin helhet av Mediehuset Nettavisen.
- Jeg hadde hørt Schibsted-sjef Aamodt fortelle om suksessen med N24 i Sverige, og ville komme han i forkjøpet. De store regionavisene likte dårlig at Aftenposten planla et økonominettsted med VG «bak deres rygg», og de gikk sammen med oss og Allergruppen i å lage en konkurrent.
Senere konsentrerte Schibsted seg om E24 (som ble omdøpt), og vi overtok etter hvert NA24 selv. Vi har også overtatt Stocklink for å bli bedre på finansnyheter.
Mye nytt og mange nye inntekter
De neste skrittene var lanseringer av små og store nye prosjekter for å hjelpe til på inntjeningen.
- På kort tid ble det presentert et titalls nye produkter som var mer eller mindre gjennomtenkt forretningsmessig. Ved å sortere og analysere klarte vi å sjøsette flere store prosjekter som på kort tid ble veldig viktige, og i løpet av kort tid ble essensielle for den videre driften av Nettavisen. Den store utfordringen lå i å plukke ut nye, digitale vinnere forteller Rune Danielsen som da var viseadministrerende direktør i Nettavisen. I dag er Rune partner i RedMedia.
Så kom Side3
24.august 2010 ble Side3 lansert som et magasin mest for menn. Redaktør ble Lars Wærstad, som var kjent fra Sonen på TV 2.
- Vårt mål var å lage Side3 til et friskt pust innenfor magasinverdenen, sier Lars Wærstad. Det klarte vi, og på kun noen måneder var vi det største mannemagasinet i Norge. Vi så at papirkonkurrentene skrøt av 40 000 lesere på en måned mens vi hadde 150 000 daglig.
Kjøp av blogg.no
I desember 2012 kjøpte Nettavisen blogg.no tilbake fra gründerne Rafiq Charania og Per Kleven.
- Blogg.no har sett etter en partner en stund og gründerne har vel vært litt på og av når det gjelder salg, slik gründere kan være. Vi har hatt kontakt med gründerne i mange år. De siste månedene har det vært mange medieaktørerer som har vurdert å kjøpe selskapet, men det ble Nettavisen som gikk seirende ut denne gangen, sa Gunnar Stavrum til Kampanje den gangen.
Blogg.no har raskt blitt en viktig del av Nettavisens totale redaksjonelle og kommersielle produkt, og daglig leder Kjetil Manheim i blogg.no er sikker i sin sak på at det var en god match:
- Blogg.no trengte en industriell partner for å utnyttte mulighetene et voksende og stadig mer modent marked for innholdsmarkedsføring og redaksjonell blogging. Sammenslåingen med Nettavisen har i ettertid vist seg å ha vært et særdeles riktig strategisk valg for begge parter.
Akersgata
Historien til Nettavisen fikk et foreløpig siste kapittel da avisen flyttet til Akersgata før jul 2014. Med rekordoverskudd og en stadig viktigere plass i norsk medielandskap satser avisen videre:
- Vi er nå den nest største nettsiden på mobil i Norge, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum. Vi gir oss ikke med det.
I 2018 ble blogg,no, side2 og side3.no overført til Egmont. Nettavisen ble heleid av Amedia. Salgsavdelingen til Nettavisen ble samordnet i Amedia, mens Nettavisen ble tilbake som en organisasjon med 100 prosent fokus på å bygge det best mulig redaksjonelle produktet som mulig.
Nettavisen på iPhone: http://itunes.apple.com/no/app/nettavisen-iphone-edition/id395673519?mt=8
Nettavisen på Android: https://market.android.com/details?id=no.nettavisen.phonegap.na
Nettavisen på iPad: http://itunes.apple.com/no/app/nettavisen-ipad-edition/id399601322?mt=8
Nettavisen på mobil: http://m.nettavisen.no
Nettavisen på nett: http://www.na.no
