12/06/2025
Fri til å drømme … om noen uker med sol med fine folk, frukt på træra i hagen og god kaffe om morran! Fine ord om tilhørighet fra Randi
Kjære lesere og følgere. Om en fin sky.
Jeg bor på Rjukan, er mye i Atrå, har hytte i Hovin og drar til bygdene når jeg kan. I
natt gikk jeg en tur på Tveito og Bjørkhaug, hadde vært på jobb på banen, i fjellet på Gaustatoppen, sett blånene mot Blefjell og ragget av fjell mot Hårteigen i vest, sett Heddersvann blinke i stjerner og drivende tåke, sett Gjuvhovda fra forsvarsleiligheten, hadde så mange inntrykk etter folk og gjester på Top Secret, ledd med dem, spilt ut radiolinjer og militær historie.
Kjørte hjem, og vårnatta suste blank i fjellsidene under høyspenten, byen vår funkla som en juvel i det store elveløpet, det som begynner i Langfjella og renner gjennom Telemarks byer, Rjukan, Notodden, Skien og Porsgrunn, disse industribyene som bærer vannet og spenningen og det litt råe mellom Hardangervidda og skjærgården.
Jeg gikk en nattlig tur på Tveito mens byen sov i blanke vinduer, ett sted blinka det av ei lyslenke i blått og rødt, ungdom fra andre steder i verden i blokkene på Tveito, jeg tenkte på dem, langt hjemmafra, hva tenker de på?
Jeg tenkte på Rjukan, passerte syrinbusker og sølvgrå gater, Tveitoparken med iskaldt fjellvann klukkende, Skarven i det fjerne, Kloksåi med et sus som blander seg inn i sommernatta, henger sammen med vingeslag fra fugletrekk og biler gjennom byen, lav bassdunk og lastebiler med røde reflekser og fremmede skilt.
Hva er det med Rjukan som får hjertet mitt til å slå? Tenkte jeg. Syriner og skoler, veier og lukta av susende netter, elva den store elva, garasjene eller heisekranene og nybygginga på Svadde?
Det er dette, men det er også folka, folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner, der vi drømmer eller holder øya åpne for å gå på butikken neste dag, kjøre unga på skolen, glede oss til ferien eller grille med stuedøra på gløtt, sitte på møte på Mæl og tenke at her i dette bygget, for 100 år sida vaska tippoldermora mi, hu hadde 5 unger, var ny på stedet, ikke noe rart ved det. Klorte deg fast i jobb og middag og drømmer om sommer eller fri eller ekstra lønn.
Jeg veit ikke. Hvis du spør folk: hva vil du ha? Hva trenger du?
Jeg vil heller si, hva er det vi har? Jeg har det bra i denne byen denne kommunen, med netter som suser, noen folk jeg kjenner, lytter til lyder fra ballbinger og barnehager, får kjøpt en del av det jeg trenger, det er høyt under taket, syns vi har bra politikere, sover brukbart, de fleste jobber for fellesskapet på sin måte, har mat og tak over huet, jobb, syns syriner lukter godt, og glad for at jeg er fri til å drømme, ikke om så store ting, men noen uker med sol med fine folk, familie og venner, frukt på træra i hagen og god kaffe om morran.
Bildet er fra Tveito Allé, natt til torsdag.
En fin sky. Er det ikke? En fin sky.