Norsk Skogbruk

Norsk Skogbruk Norsk Skogbruk er landets eneste uavhengige fagtidsskrift for skogbruk.

Bladet dekker fagområdene skogbruk, maskin/teknikk, industri, trebruk, økonomi og marked, politikk, forskning, natur, miljø og klima, vilt og utmark og skogskader.

Norsk Ved Forum mener revideringen av TEK 17 ikke tar beredskapshensyn når det gjelder varmeløsninger:🔥For hytter/fritid...
06/08/2026

Norsk Ved Forum mener revideringen av TEK 17 ikke tar beredskapshensyn når det gjelder varmeløsninger:

🔥For hytter/fritidsboliger er det ikke krav om oppføring av skorstein dersom bygget er under 70 kvadratmeter.
🔥 Dersom en boenhet oppføres med vannbåren varme er det ikke krav til skorstein.

Vannbåren varme krever strøm, og hytter under 70 kvadratmeter blir også kalde om strømmen går. Hytter er i tillegg viktige beredskapsboliger.

Norsk Ved Forum for vedprodusenter mener derfor at TEK17 må endres slik at det pålegges montering av skorstein/pipe i alle nye småhus, hytter og fritidsboliger. Det må også i TEK 17 gis pålegg om at ildsted skal være installert før boligen og hytta/fritidsboligen tas i bruk.

Hva mener du?

Les hele saken via lenke i kommentarfeltet (ÅPEN SAK) ⤵️

Norsk Skogbruk 6-2026 er ute – på papir og nett Les blant annet om: 🌲Kystskoghistorien🌲Høster uten å så i Nordland🌲Nytt...
03/07/2026

Norsk Skogbruk 6-2026 er ute – på papir og nett

Les blant annet om:
🌲Kystskoghistorien
🌲Høster uten å så i Nordland
🌲Nytt bjørkemarked
🌲Hva gjør sagbrukene med tømmermangel?
🌲Er Nord-Amerika svaret?
🌲 Vil investere i biometanolproduksjon
🌲 Glommen Mjøsen og Moeven

I lederen skriver redaktør Line Venn om kystskogbruket og historien om skogreisingsprogrammet.

Her er et utdrag, hele lederen (ÅPEN SAK) kan leses via lenke i kommentarfeltet ⤵️

På Østlandet klager miljø­rørsla på hogst. Langs kysten er det motsatt – der skal skogen bort. Begge deler er kortsiktig tenkning og av­slører liten forståelse for naturens gang og bruken av skog som ressurs. Det er ikke lett å få gjennomslag for langsiktige tidsperspektiver på 60 år eller mer – i en tid da budskap helst skal sies på 20 sekunder på TikTok. Men det skaper perspektiv å løfte blikket og se mer helhetlig på det som i dag oppleves som en utfordring, når neste generasjon kystskog er i støpeskjea.

I denne utgaven av Norsk Skog­bruk får du et godt stykke kystskog­historie. Den viser at skogens verdi for oss mennesker har gått i bølger og at kysten vår vekselvis har vært skogkledt og avskoget gjennom histo­rien. Siste avskoging skjedde etter opp­gangssaga ble oppfunnet. Et umet­te­lig marked for trelast og gode priser gjennom flere århundrer, sammen med kraftig beiting, skapte et snauet og utarmet kystlandskap som ga dår­lig livsgrunnlag for kystbefolk­ningen. På slutten av 1800-tallet så fram­synte forstfolk dette. De gikk grundig til verks og fikk sakte, men sikkert bygd opp skogen igjen, gjennom kartleg­ging, forskning og testing av ulike og også nye produktive treslag. Det endte i et omfattende skogreisingsprogram – som vi i dag er så heldige å høste resultatene av. At det er skapt en opp­fatning av at «månelandskapet» som var resultat av flere hundre års rov­drift på skog- og naturressurser er det naturlige kystlandskapet, er rett og slett historieløst. Det viser også hvor distansert vi er fra forståelsen av at vi faktisk lever av naturen. Dette landskapet var «sveltihjel» for kyst­beboerne, som knapt hadde ved og materialer til eget behov. Selv geitene hadde lite å beite på. Det viser histo­risk dokumentasjon.

Hele lederen (ÅPEN SAK) kan leses via lenke i kommentarfeltet ⤵️

En skogfaglig reise til fremtidens klima Skogkurs-ansatte har vært på studietur til sørlige strøk, der skogbruket tilpas...
26/06/2026

En skogfaglig reise til fremtidens klima

Skogkurs-ansatte har vært på studietur til sørlige strøk, der skogbruket tilpasses et varmere og villere klima. I saken (som er åpen for alle) kan du lese om:

✅Fjellskogbruk og naturfare i bratt terreng
Alpene er bratte. I Annecy beskytter skog bebyggelsen nedenfor mot naturfarer som ras, flom og steinsprang. Kommune og stat tar stort økonomisk ansvar for forsvarlig skogskjøtsel som sikkerhetstiltak i bratta i Frankrike.

✅Eik i gullverdi
I en bynær eikeskog i Bourg-en-Bresse øker stammetykkelsen. Noen av trærne er merket, de er kjøpt på rot. Det best betalte går for 8000 kroner per kubikk.

✅Taubane på flatmark
Når vi nordmenn samles rundt taubane, er det ofte fordi hogst­maskina ikke kommer fram i bratta. I Forêt Domaniale de Chaux, er det motsatt. Terrenget er flatt, og taubane brukes for å redusere kjøreskader på dårlige grunnforhold (silt og leire).

✅Smale og enkle flerbruksveier i skogen
Forêt Domaniale de Chaux i Frankrike har et stort skogsbilveinett. Når det offentlige står for skogsdrift, følger også ansvaret for veinettet inn til drifta.

Se lenke i kommentarfeltet ⤵️

🌲🌲🌲Underskudd av tømmer i Europa skaper et sug i det norske markedetBarkbilleepidemien som rammet Sentral-Europa hardt f...
16/06/2026

🌲🌲🌲Underskudd av tømmer i Europa skaper et sug i det norske markedet

Barkbilleepidemien som rammet Sentral-Europa hardt for noen år siden, førte til at hundrevis av millioner kubikkmeter tømmer ble «reddet» ut av skogene på konti­nentet i perioden 2018 til 2021. Dette var et hogstvolum langt over det normale og mye av skogen som skulle vært hogstmoden og klar til hogst nå, gikk med da.

Effekten av dette er på vei til Norge nå og kan føre til at norsk industri kan få det tøft, mens norske skogeiere blir vinnere.

Norsk Skogbruk har snakket med salgssjef Knut Melum i Nortømmer AS, og hele saken (+) kan leses via lenke i kommentarfeltet ⤵️

Ny utgave av Norsk Skogbruk kommer i en postkasse nær deg (som abonnerer😊) i disse dager 🌲🌲🌲I bladet kan du lese om blan...
09/06/2026

Ny utgave av Norsk Skogbruk kommer i en postkasse nær deg (som abonnerer😊) i disse dager 🌲🌲🌲

I bladet kan du lese om blant annet:
🌲 Skogindustrien i Norden sliter
🌲 Lederskifte og ny kurs i Moelven
🌲 Moelven-situasjonen krevende for Glommen Mjøsen
🌲 Varslingssaken i Viken Skog
🌲 Tema: Naturrestaurering

I lederen skriver redaktør Line Venn denne gangen om et oppdatert og moderne arbeidsliv og forskjeller mellom generasjonene. Her er et utsnitt, resten kan leses via lenke i kommentarfeltet (åpen for alle).

🌲LEDER: Et oppdatert og moderne arbeidsmiljø🌲

Rekruttering er på alles lepper. Alle bransjer snakker om å trekke til seg «de flinke folka». At gode folk er en ressurs. Skogbruks­næringen snakker også om å sikre seg de unge og flinke. Vi deler ut stipendier til dem, og har til og med en egen rekrutteringsminister i land­bruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen som har viet temaet stor oppmerksomhet. Det er også gledelig å se at søkertallene til skogbruks­studier på alle nivåer har økt.

Like viktig som å fange ungdom­mens interesse for næringen er å sikre gode arbeidsforhold når de kommer inn. Så hvordan møter de nye gene­ra­sjonene dagens arbeidsliv? Og hvor­dan samarbeides det på tvers av gene­­rasjoner? Det har forfatter Øystein Bonvik nettopp skrevet bok om, «Fire generasjoner på jobben». Han beskriver blant annet generasjonenes typiske egenskaper: Babyboomers er over seksti år, lojale, kan gjerne ha én jobb hele livet og bite i seg urime­ligheter og dårlig arbeidsforhold. Generasjon X – mellom 45 og 60 år, gjør ikke det i samme grad. Det er nøkkelbarngenerasjonen som tidlig lærte å bli selvstendige og løsnings­orienterte. Millenials er mellom 30 og 45 år og har vokst opp med at «de er viktige for verden». Generasjon Z er mellom 15 og 30 år og kalles også Snowflake-genera­sjonen, som refererer til sensitivitet og følsomhet. Våre yngste genera­sjoner har helt andre forventninger til arbeidsmiljø og arbeidsforhold. De forventer å bli lyttet til og snakker om følelser og opplevelser på en ganske annen måte enn sine foreldre (og besteforeldre).

Så har åpenhet rundt mellom­menneskelig omgang forandret seg mye i samfunnet de siste 10-15 årene. Det er større rom og respekt for hver­andres ulike opplevelser og følelser knyttet til hvordan vi behandler hverandre – både privat og i arbeids­livet. Me too-aksjonen bidro mye til det. Den offentlige samtalen og åpen­heten rundt psykisk helse har også endret seg betraktelig. Større åpen­het rundt selvmord, spiseforstyr­rel­ser, angst og utbrenthet har bidratt her. At offentlige personer har stått fram har betydd mye.

Les hele ledere via lenke i kommentarfeltet ⤵️

For mange er sommerjobb en midlertidig erfaring. For Johannes Sæthern ble det starten på både yrkesvei, utdanningsvalg o...
14/05/2026

For mange er sommerjobb en midlertidig erfaring. For Johannes Sæthern ble det starten på både yrkesvei, utdanningsvalg og egen næringsvirksomhet i skogen – og nå er det han som gir andre ungdommer sommerjobb.

Johannes startet sin yrkes­karriere gjennom sommerjobb­til­budet «Rekrutter til skogs», nå JOB:U, i Eidskog kommune. I dag kombi­nerer han skogfagsstudie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med drift av eget firma sam­men med broren Edvard. Arbeidet spenner mellom alt fra ung­skogpleie og vedproduksjon til tre­felling og klatreoppdrag.

– Det går fint å kombinere studier og arbeid, siden vi styrer arbeids­tiden selv. Det jeg liker best med skogsarbeidet er variasjonen og det å være ute. Det er noe eget med lukta også, sier Johannes.

ÅPEN SAK: Les hele saken via lenke i kommentarfeltet ⤵️

Nytt blad og ny leder er ute 🌲🦅Hvem gjør hva for fuglene i hekketida?Debatten om hogst i hekke­tida har gått i media i v...
06/05/2026

Nytt blad og ny leder er ute 🌲🦅

Hvem gjør hva for fuglene i hekketida?

Debatten om hogst i hekke­tida har gått i media i våres. Bak­grunnen er blant annet at MDG har tatt til orde for et forbud mot hogst i fuglenes hekketid for å beskytte reir, egg og unger, som det heter. Dette treffer selvsagt rett i følelsene våre. Ingen liker at egg og fugleunger «skvetter veggimellom». Hvordan bør vi i skognæringen imøtekomme et slikt utspill?

Først var det gledelig at NRK inviterte ny direktør i Skogeierfor­bundet til Dagsnytt 18, for å svare opp saken i møte med Naturvern­forbundets Truls Gulowsen. Evjen gjorde etter vår mening en god figur i å forklare hvorfor næringen gjør som den gjør. Bakgrunnen hans fra skogforskningens høyborg Nibio kom godt med – argumenter fikk støtte av fakta og kunnskap. Han snakket også egne medlemmers sak da han påpekte at hogst i hekketida først og fremst ikke er skogeiernes problem. Han har selvsagt rett. En skogeier som har ventet i 80 år, kan alltids vente noen måneder til. I et debattinnlegg på side 16 peker leder i Norskog – og dermed for de største skogeierne her til lands, Arne Rørå, på det samme.

Skogeierne er imidlertid avhengig av en hel verdikjede, skal verdiene de har i skogen realiseres. Industrien vil ha kontinuerlig virkes­tilførsel i sin foredlingsvirksomhet, og driftsapparatet skal gå rundt. I denne sammenhengen tror vi det er riktig å rette søkelyset mot drifts­appratet. Industrien kan lagre virke med vanning. Norsk Skogbruk regi­strerer at de i perioder sikrer seg tømmer og håndterer et lager, selv om det ikke er optimalt. Miljø­problemer i vannavrenninga eller økt kjemikaliebruk i produksjonen, er sannsynligvis utfordringer det er mulig å løse. Entreprenører og tømmerkjørere med dyre maskiner derimot kan ikke stå i tre måneder, skal vi klare å bevare dem og deres lønnsomhet i dagens system. Men kan vi gjøre noe, og hvem vil betale for hekkero?

🌲Hele lederen kan leses i nyeste utgave av Norsk Skogbruk eller vi lenke i kommentarfeltet (ÅPEN SAK) ⤵️

Nordiske Mesterskap i Timbersports vender tilbake til Norge 🪓🪵🪓I år vender Nordiske Mesterskap tilbake til Norge under l...
10/04/2026

Nordiske Mesterskap i Timbersports vender tilbake til Norge 🪓🪵🪓

I år vender Nordiske Mesterskap tilbake til Norge under landbruksmessen Agrisjå i Stjørdal i august.

Regjerende norgesmester Vebjørn Sønsteby ønsker å skinne på hjemmebane, og drømmer om VM i oktober.

– Nordiske Mesterskap på hjemmebane blir noe helt spesielt. Jeg går for toppen av pallen, og håper et sterkt resultat kan ta meg hele veien til VM i Stuttgart. Målet er å kvalifisere meg dit, sier Vebjørn Sønsteby i en pressemelding fra Stihl Timbersports.

Les hele saken (ÅPEN FOR ALLE) via lenke i kommentarfeltet⤵️

🌲Ny utgave er ute – i flere artikler retter vi denne gangen oppmerksomheten mot sikringsskog.🌲50 millioner kubikkmeter s...
31/03/2026

🌲Ny utgave er ute – i flere artikler retter vi denne gangen oppmerksomheten mot sikringsskog.

🌲50 millioner kubikkmeter skog står i bratt terreng i Norge. Denne skogen har stor tømmerverdi, men er også verdifull som sikringsskog mot skred, flom og steinsprang.

🌲Hva er beste strategi her? Hvordan skal vi ivaretas skogens sikringsfunksjon mot naturfarer og hvem betaler?

Her er et utdrag av lederen, resten kan leses vi lenke i kommentarfeltet:

Tilskudd og ansvarsavklaring må til i sikringsskogen

De siste årene har vi sett stadig flere ødeleggende skred og ras. Klima­endringene skaper ekstremvær som fører til at større nedbørs­mengder kommer på kort tid.

For hus, veier og jernbane i bunnen av ei li, vil skog oppover mot fjellet kunne skape en sikringsbarriere i bratta. Å bevare denne sikrings­funk­sjonen på best mulig vis, vil være det billigste og beste sikkerhets­til­taket mot skred og ras. I dag har vi imidler­tid ikke ordninger eller rammer som ivaretar en slik praksis. Det kommer frem i artikler i denne utgaven av Norsk Skogbruk med søkelys på skog­bruk og sikringsskog.

Skogen stod gjerne i lia før det ble bygd både hus og vei. Kanskje er den også plantet. Uansett eies den av en skogeier som gjerne ønsker å ta ut gevinsten når skogen er moden. Det kan bli problematisk. Å flate­hogge lia – som i dag gjerne er eneste øko­nomiske måte å få ut skog i bratt terreng på, kan få fatale følger. Når trær og røtter ikke lenger holder på jordmassene, skal det kanskje bare et kraftig regnskyll til for å ta med seg både jord og vegetasjon ned lia, og jord- eller flomskredet er et faktum. Hvem som har ansvaret, for det som i verste fall kan bli en katastrofe med både materielle skader og fare for menneskeliv, er dessuten uavklart.

Det gjør at skogeiere kvier seg for å ta ut skogen sin i bratta over underliggende bebyggelse eller infra­struktur. Aktørene i det operative skogbruket også. Resultatet er gjerne at skogen blir stående. Det er heller ikke bra. I en av sakene i bladet ser vi at tung skog på vannmettet mark også kan være en fare. I et tilfelle førte det til at jordmassene helt ned til fjellet og hele skogen raste ut. Hvem har ansvaret da, når ingen har vært inne og gjort noe?

Les resten via lenke i kommentarfeltet (ÅPEN SAK) ⤵️

26/03/2026

🌲Bli med på lukket hogst i fjellskogen 🌲

I fjellskoghogst er ikke nødvendigvis en kubikk en kubikk. Det går mer tid og man får ut mindre volum.

Med nok oppdrag og forskjellige prismodeller skal hogstlagene sitte igjen med det samme etter en god drift som etter en dårlig drift.

Men før grunneierne mellom Hafjell og Nordseter kunne nyte godt av gode tømmerpriser fra en hogstmoden fjellskog, måtte det også lages en kilometer med vintervei.

Men så var det utfordringer med nok snø – ble veien klar slik at hogsten kunne utføres?

I Norsk Skogbruk 2-2026 kan du lese om erfaringene til entreprenør Erik Ørjasæter og skogbruksleder i Glommen Mjøsen Skog, Jon Grande Dahl.

Sakene kan også leses på vår nettside (ÅPENT FOR ALLE), se lenke i kommentarfeltet ⤵️

Adresse

Wergelandsvegen 23B
Oslo
0167

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Norsk Skogbruk legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Norsk Skogbruk:

Snarveier

Del

Type