Norsk Skogbruk

Norsk Skogbruk Norsk Skogbruk er landets eneste uavhengige fagtidsskrift for skogbruk.

Bladet dekker fagområdene skogbruk, maskin/teknikk, industri, trebruk, økonomi og marked, politikk, forskning, natur, miljø og klima, vilt og utmark og skogskader.

For mange er sommerjobb en midlertidig erfaring. For Johannes Sæthern ble det starten på både yrkesvei, utdanningsvalg o...
14/05/2026

For mange er sommerjobb en midlertidig erfaring. For Johannes Sæthern ble det starten på både yrkesvei, utdanningsvalg og egen næringsvirksomhet i skogen – og nå er det han som gir andre ungdommer sommerjobb.

Johannes startet sin yrkes­karriere gjennom sommerjobb­til­budet «Rekrutter til skogs», nå JOB:U, i Eidskog kommune. I dag kombi­nerer han skogfagsstudie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med drift av eget firma sam­men med broren Edvard. Arbeidet spenner mellom alt fra ung­skogpleie og vedproduksjon til tre­felling og klatreoppdrag.

– Det går fint å kombinere studier og arbeid, siden vi styrer arbeids­tiden selv. Det jeg liker best med skogsarbeidet er variasjonen og det å være ute. Det er noe eget med lukta også, sier Johannes.

ÅPEN SAK: Les hele saken via lenke i kommentarfeltet ⤵️

Nytt blad og ny leder er ute 🌲🦅Hvem gjør hva for fuglene i hekketida?Debatten om hogst i hekke­tida har gått i media i v...
06/05/2026

Nytt blad og ny leder er ute 🌲🦅

Hvem gjør hva for fuglene i hekketida?

Debatten om hogst i hekke­tida har gått i media i våres. Bak­grunnen er blant annet at MDG har tatt til orde for et forbud mot hogst i fuglenes hekketid for å beskytte reir, egg og unger, som det heter. Dette treffer selvsagt rett i følelsene våre. Ingen liker at egg og fugleunger «skvetter veggimellom». Hvordan bør vi i skognæringen imøtekomme et slikt utspill?

Først var det gledelig at NRK inviterte ny direktør i Skogeierfor­bundet til Dagsnytt 18, for å svare opp saken i møte med Naturvern­forbundets Truls Gulowsen. Evjen gjorde etter vår mening en god figur i å forklare hvorfor næringen gjør som den gjør. Bakgrunnen hans fra skogforskningens høyborg Nibio kom godt med – argumenter fikk støtte av fakta og kunnskap. Han snakket også egne medlemmers sak da han påpekte at hogst i hekketida først og fremst ikke er skogeiernes problem. Han har selvsagt rett. En skogeier som har ventet i 80 år, kan alltids vente noen måneder til. I et debattinnlegg på side 16 peker leder i Norskog – og dermed for de største skogeierne her til lands, Arne Rørå, på det samme.

Skogeierne er imidlertid avhengig av en hel verdikjede, skal verdiene de har i skogen realiseres. Industrien vil ha kontinuerlig virkes­tilførsel i sin foredlingsvirksomhet, og driftsapparatet skal gå rundt. I denne sammenhengen tror vi det er riktig å rette søkelyset mot drifts­appratet. Industrien kan lagre virke med vanning. Norsk Skogbruk regi­strerer at de i perioder sikrer seg tømmer og håndterer et lager, selv om det ikke er optimalt. Miljø­problemer i vannavrenninga eller økt kjemikaliebruk i produksjonen, er sannsynligvis utfordringer det er mulig å løse. Entreprenører og tømmerkjørere med dyre maskiner derimot kan ikke stå i tre måneder, skal vi klare å bevare dem og deres lønnsomhet i dagens system. Men kan vi gjøre noe, og hvem vil betale for hekkero?

🌲Hele lederen kan leses i nyeste utgave av Norsk Skogbruk eller vi lenke i kommentarfeltet (ÅPEN SAK) ⤵️

Nordiske Mesterskap i Timbersports vender tilbake til Norge 🪓🪵🪓I år vender Nordiske Mesterskap tilbake til Norge under l...
10/04/2026

Nordiske Mesterskap i Timbersports vender tilbake til Norge 🪓🪵🪓

I år vender Nordiske Mesterskap tilbake til Norge under landbruksmessen Agrisjå i Stjørdal i august.

Regjerende norgesmester Vebjørn Sønsteby ønsker å skinne på hjemmebane, og drømmer om VM i oktober.

– Nordiske Mesterskap på hjemmebane blir noe helt spesielt. Jeg går for toppen av pallen, og håper et sterkt resultat kan ta meg hele veien til VM i Stuttgart. Målet er å kvalifisere meg dit, sier Vebjørn Sønsteby i en pressemelding fra Stihl Timbersports.

Les hele saken (ÅPEN FOR ALLE) via lenke i kommentarfeltet⤵️

🌲Ny utgave er ute – i flere artikler retter vi denne gangen oppmerksomheten mot sikringsskog.🌲50 millioner kubikkmeter s...
31/03/2026

🌲Ny utgave er ute – i flere artikler retter vi denne gangen oppmerksomheten mot sikringsskog.

🌲50 millioner kubikkmeter skog står i bratt terreng i Norge. Denne skogen har stor tømmerverdi, men er også verdifull som sikringsskog mot skred, flom og steinsprang.

🌲Hva er beste strategi her? Hvordan skal vi ivaretas skogens sikringsfunksjon mot naturfarer og hvem betaler?

Her er et utdrag av lederen, resten kan leses vi lenke i kommentarfeltet:

Tilskudd og ansvarsavklaring må til i sikringsskogen

De siste årene har vi sett stadig flere ødeleggende skred og ras. Klima­endringene skaper ekstremvær som fører til at større nedbørs­mengder kommer på kort tid.

For hus, veier og jernbane i bunnen av ei li, vil skog oppover mot fjellet kunne skape en sikringsbarriere i bratta. Å bevare denne sikrings­funk­sjonen på best mulig vis, vil være det billigste og beste sikkerhets­til­taket mot skred og ras. I dag har vi imidler­tid ikke ordninger eller rammer som ivaretar en slik praksis. Det kommer frem i artikler i denne utgaven av Norsk Skogbruk med søkelys på skog­bruk og sikringsskog.

Skogen stod gjerne i lia før det ble bygd både hus og vei. Kanskje er den også plantet. Uansett eies den av en skogeier som gjerne ønsker å ta ut gevinsten når skogen er moden. Det kan bli problematisk. Å flate­hogge lia – som i dag gjerne er eneste øko­nomiske måte å få ut skog i bratt terreng på, kan få fatale følger. Når trær og røtter ikke lenger holder på jordmassene, skal det kanskje bare et kraftig regnskyll til for å ta med seg både jord og vegetasjon ned lia, og jord- eller flomskredet er et faktum. Hvem som har ansvaret, for det som i verste fall kan bli en katastrofe med både materielle skader og fare for menneskeliv, er dessuten uavklart.

Det gjør at skogeiere kvier seg for å ta ut skogen sin i bratta over underliggende bebyggelse eller infra­struktur. Aktørene i det operative skogbruket også. Resultatet er gjerne at skogen blir stående. Det er heller ikke bra. I en av sakene i bladet ser vi at tung skog på vannmettet mark også kan være en fare. I et tilfelle førte det til at jordmassene helt ned til fjellet og hele skogen raste ut. Hvem har ansvaret da, når ingen har vært inne og gjort noe?

Les resten via lenke i kommentarfeltet (ÅPEN SAK) ⤵️

26/03/2026

🌲Bli med på lukket hogst i fjellskogen 🌲

I fjellskoghogst er ikke nødvendigvis en kubikk en kubikk. Det går mer tid og man får ut mindre volum.

Med nok oppdrag og forskjellige prismodeller skal hogstlagene sitte igjen med det samme etter en god drift som etter en dårlig drift.

Men før grunneierne mellom Hafjell og Nordseter kunne nyte godt av gode tømmerpriser fra en hogstmoden fjellskog, måtte det også lages en kilometer med vintervei.

Men så var det utfordringer med nok snø – ble veien klar slik at hogsten kunne utføres?

I Norsk Skogbruk 2-2026 kan du lese om erfaringene til entreprenør Erik Ørjasæter og skogbruksleder i Glommen Mjøsen Skog, Jon Grande Dahl.

Sakene kan også leses på vår nettside (ÅPENT FOR ALLE), se lenke i kommentarfeltet ⤵️

🌲🌲🌲Fra 500 gram frø til 500 kubikkmeter tømmer 🌲🌲🌲Et lite sitkagranfelt på Spjutnes i Trøndelag er nylig hogd. Etter 78 ...
20/03/2026

🌲🌲🌲Fra 500 gram frø til 500 kubikkmeter tømmer 🌲🌲🌲

Et lite sitkagranfelt på Spjutnes i Trøndelag er nylig hogd. Etter 78 år fra frø til ferdig virke har hogsten gitt både imponerende volum og solid økonomisk resultat. Erfaringene fra Spjutnes aktualiserer debatten om sitkagranens plass i framtidas skog.

Sitkagran har fått et dårlig rykte på grunn av sin evne til å spre seg natur­lig og konkurrere ut annen vegetasjon. Likevel kan treslaget få betydning i møte med et endret klima, der valget kan bli skog eller ikke skog. Det er derfor relevant å opprettholde kunnskapen om treslaget – både når det gjelder økologi og bruk.

Les hele saken (ÅPEN FOR ALLE) via lenke i kommentarfeltet ⤵️

‼️HISTORISK HØYE DRIVSTOFFPRISER Prisene på drivstoff har de siste to ukene vært historisk høye. Andreas Råheim, daglig ...
19/03/2026

‼️HISTORISK HØYE DRIVSTOFFPRISER

Prisene på drivstoff har de siste to ukene vært historisk høye. Andreas Råheim, daglig leder i Valdres Skog, merker de økte kostnadene og frykter for konsekvenser i skogbruket hvis oljeprisen stiger videre:
– Det er ikke så lenge til det begynner å blinke rødt på drift hvis prisnivået holder seg høyt og fortsetter å stige. Jeg håper det blir kortvarig, men det ser ikke bra ut, sier han.

Les hele saken (+) via lenke i kommentarfeltet ⤵️

Norgespris stilner ikke motorsaga🪵🔥Signalene fra bransjen er blandede når det gjelder hvordan innføringen av Norgespris ...
13/03/2026

Norgespris stilner ikke motorsaga🪵🔥

Signalene fra bransjen er blandede når det gjelder hvordan innføringen av Norgespris har påvirket produk­sjonen og salget av ved.
🔥Noen selger ved som bare det
🔥Mens enkelte av dem som har merket nedgang mener det kan skyldes at forbrukerne satt igjen med ved fra fjorårets milde vinter
🔥Andre igjen knytter nedgangen direkte opp til Norgespris

Les saken (+) via lenke i kommentarfeltet ⤵️

🌲Hogst i konfliktfylt skog🌲 Det har vært skarpe kanter både før og etter at en skogeier ønsket å ta ut virke fra en hogs...
12/03/2026

🌲Hogst i konfliktfylt skog🌲

Det har vært skarpe kanter både før og etter at en skogeier ønsket å ta ut virke fra en hogstmoden skog fra det som blir karakterisert som en eventyrskog på Vestnebba i Ås kommune.

– Skogen er hogstmoden, og jeg ønsker å ta ut virke. Noen vil at jeg skal la være å hogge og at jeg heller bør prøve å få skogen vernet, men jeg mener skjøtsel er det beste for skogen – nå og for fremtiden, har skogeieren uttalt på Viken Skog sin nettside.

📣Follo skogeierlag og Naturvernforbundet i Ås har deltatt i debatten, og hva de mener kan du lese i saken via lenke i kommentarfeltet (åpen for alle) ⤵️

PORTRETTINTERVJU I NORSK SKOGBRUK:Vil ha ærligere debatt og mer norsk skogindustri 🌲🌲🌲Etter 14 år som avdelingsleder i N...
04/03/2026

PORTRETTINTERVJU I NORSK SKOGBRUK:

Vil ha ærligere debatt og mer norsk skogindustri 🌲🌲🌲

Etter 14 år som avdelingsleder i Nibio hvor kunnskap og fakta var målene, gikk Bjørn Håvard Evjen over i ny stilling 1. februar. Nå er målet midlene. I sin nye rolle som direktør i Skogeierforbundet vil han ha mer ærlighet rundt bruken av forskning og fakta inn i debattmiljøet.

– Dagens debattmiljø handler mer om å finne statistikk og argumenter som passer sitt eget ståsted enn å finne gode løsninger, mener Evjen. Han ønsker at partene kan bli mer enige om premissene, og at forskningen ligger i bunnen.

Som eksempel peker han på utvik­lingen av skogens vekst gjennom tidene – en kurve med tall og fakta.

– Velger du å se utviklingen fra rundt 1900 og fram til nå, er det en solskinnshistorie for skogbruket, men ser du på utviklingen fra 1600-tallet, er bildet et helt annet. Hva oppnår vi med å diskutere det? Bare å være uenige. Jeg mener vi må bli mer be­visst på verdien av å ha et felles utgangs­punkt for diskusjonene. Så kan vi heller diskutere hva denne utviklingen skyldes, og hva vi kan gjøre. Det er avgjørende for en god diskusjon, poengterer Evjen.

Les hele intervjuet via lenke i kommentarfeltet (krever abonnement) ⤵️

Adresse

Wergelandsvegen 23B
Oslo
0167

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Norsk Skogbruk legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Norsk Skogbruk:

Del