Geir Ove Forseth

11/07/2026

Endelig er dagen her.

Nå sitter lille familien Forseth – pappa Geir Ove, mamma Bam og vår kjære datter Sonja Oline – på flyet med kurs mot Norge.

Etter lang ventetid, mye papirarbeid, håp og tålmodighet, er drømmen endelig blitt virkelighet. Nå flytter vi hjem til Norge for godt, hvor vi skal starte et helt nytt kapittel i livet vårt.

Vi gleder oss til å skape et trygt og godt hjem sammen, og til å bygge framtiden vår som en samlet familie. Det betyr ekstra mye å komme hjem til familien Forseth – de eneste vi har igjen i Norge, og de menneskene vi stoler på.

Nå begynner eventyret vårt. Vi ser frem til nye minner, nye opplevelser og et liv fylt med kjærlighet, samhold og håp.

Hilsen familien Forseth ❤️🇳🇴✈️

07/07/2026

Endelig er dagen her! ❤️🇳🇴

Nå er endelig visumet til kona mi i orden. Nå venter vi bare på å hente passet i Bangkok i morgen eller torsdag, og så går turen hjem til Norge rett etterpå.

Dette blir en utrolig spennende tid for familien Forseth. For lille Sonja blir det mange store opplevelser. Hun skal fly for aller første gang, og den 6. august starter hun i barnehagen. Det blir en stor milepæl for henne.

For kona mi blir det en stor omstilling. Det blir nok litt uvant og som å miste litt kontroll i starten når alt er nytt, men jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. I slutten av august starter hun på introduksjonsprogrammet, og de neste 3000 timene blir starten på et nytt liv i Norge.

Selv gleder jeg meg til å komme hjem og få familien på plass før jeg skal til behandling 12. august. Det er én av fire behandlinger legene mener jeg må gjennom for å få bukt med kreften. Etter det blir det mest sannsynlig cellegift og strålebehandling, selv om de tidligere håpet at det kanskje ikke skulle bli nødvendig. Nå får vi ta én dag av gangen og håpe på det beste.

Etter mange måneder med venting, papirarbeid og usikkerhet kan vi endelig starte livet vårt sammen i Norge. Vi gleder oss enormt til det nye kapittelet som venter oss.

– Familien Forseth ❤️

13/05/2026

https://songer.co/song/xqqlg4m44954wfps67t3alrt

I just created my own song on Songer – Halvblind Men Lykkelig

12/05/2026

Hei alle mine gode venner ❤️

Nå tenkte jeg at det var på tide med en litt ordentlig oppdatering om helsa mi siden så mange av dere har ringt, sendt meldinger på Messenger, skrevet hyggelige kommentarer og rett og slett vist at dere bryr dere. Jeg må bare si at det har betydd utrolig mye for meg gjennom denne perioden ❤️

Det har vært noen tunge måneder med mye tanker, sykehusbesøk, prøver, venting og dager hvor humøret har gått litt opp og ned. Men i dag fikk jeg endelig en beskjed som virkelig ga meg både håp, energi og et stort smil om munnen 😊

Legen sa at helsa mi går riktig vei 🙏
Og det beste av alt: Jeg skal ikke tilbake til sykehuset før etter sommeren!

For første gang på lenge føler jeg at kroppen samarbeider litt igjen. Jeg skal ikke påstå at jeg plutselig er blitt 25 år gammel og klar for maraton 😂 men jeg kjenner at både hodet og kroppen har fått litt ny giv.

Så da tenkte jeg: Når livet endelig gir litt medvind, da må man gripe sjansen ❤️

Derfor reiser jeg ned til Thailand igjen den 16. mai for å møte mine to største skatter — kona mi og datteren min ❤️❤️

Bare tanken på å få holde rundt dem igjen gjør meg både rørt og lykkelig. Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til noe.

Vi har fått leid oss ei koselig leilighet i Jomtien i én måned, så nå blir det litt varme, familietid, god mat og forhåpentligvis litt fred i sjela ☀️🌴

Men først skal jeg opp til Surin for å hente mine to hjerter ❤️
Der skal vi være fram til 25. mai før vi drar ned til Jomtien sammen.

Og ja… jeg vet hva mange av dere tenker allerede 😂
“Pass nå på så du ikke blir for bortskjemt med massasje, thaimat og kald drikke!”

Jeg skal prøve å oppføre meg… men ingen garantier 😅🍻

Planen er å bli i Jomtien til kona har fått alle papirene klare slik at vi kan reise hjem til Norge sammen. Det betyr utrolig mye for meg å vite at vi snart kan være samlet hjemme ❤️

Dette føles faktisk som den beste bursdagsgaven jeg kunne fått i hele mitt liv — selvfølgelig bortsett fra kona og datteren min ❤️😊

Jeg kjenner virkelig på takknemlighet nå. Ikke bare for den positive helseoppdateringen, men også for alle menneskene rundt meg.

For når man går gjennom tøffe tider, så ser man veldig tydelig hvem som faktisk bryr seg. Og dere har vært helt fantastiske ❤️

Noen har sendt meldinger sent på kvelden.
Noen har ringt bare for å høre hvordan det går.
Noen har fått meg til å le når jeg egentlig hadde en dårlig dag.

Og tro meg — humor hjelper mer enn folk tror 😄

Så må jeg vel også innrømme én ting 😂
Alle medisinene og alt dette drittet har faktisk tatt litt av synet mitt også, så jeg måtte begynne med briller igjen 🤓

Men vet dere hva… blir jeg frisk, så gjør ikke det en dritt ❤️
Da får jeg heller leve med at jeg ser ut som en halvblind pensjonist som leter etter lesebrillene mens de sitter oppå hodet 😂

Jeg gleder meg enormt til å treffe familien igjen, men også til å møte gode venner i både Surin, Jomtien og Pattaya-området 🍻☀️

Det blir nok noen rolige dager på balkongen, litt for mye thaimat, kanskje noen små eventyr og forhåpentligvis mange gode minner ❤️

Og ja… jeg skal selvfølgelig prøve å holde meg unna for mye stress. Legen mente visst at jeg burde ta det rolig.
Så jeg tolker det som at jeg må sitte mer i skyggen med kald drikke i hånda 😎🍺

Tusen takk igjen til alle som har støttet meg gjennom denne tiden.
Dere aner virkelig ikke hvor mye det betyr ❤️

Nå ser jeg framover med håp, litt mer styrke og et mye lettere hjerte ❤️🙏

I just created my own song on Songer – Better Days Ahead

12/05/2026

Tusen takk til alle som gratulerte meg med dagen i går ❤️🥳

Det tok helt av… når det passerte 300 meldinger, kommentarer og telefoner så ga både hodet og tellinga opp 😅
Tror nesten Facebook begynte å lure på om jeg hadde gått bort eller vunnet i Lotto 🤣

Jeg må nesten takke alle samlet her inne, for til dere som jeg ikke har rukket å svare personlig: Dere er ikke glemt ❤️
Jeg har bare mistet fullstendig oversikten i kaoset av kake, kaffe, varsler og dårlig hukommelse 🤪

Men fy søren så hyggelig det er å se hvor mange flotte mennesker jeg har rundt meg 🙏
Noen sender fine gratulasjoner… andre sender gamle bilder og prøver å minne meg på hvor gammel jeg begynner å bli 😂

Uansett — jeg setter enormt stor pris på hver eneste hilsen ❤️
Dere gjorde dagen min ekstra hyggelig 🍻🥰

27/04/2026

🇳🇴 Scandinavian Bar – 40 år på selveste 17. mai! 🇳🇴

Ja, du leste riktig…

Mens resten av verden går i tog, spiser is og later som de er edru,
så skjer det noe langt mer historisk:

Scandinavian Bar fyller 40 år – på selveste 17. mai.

Det er nesten for perfekt.
Som om det var planlagt…
eller bare fordi stedet er så seigt at det nekter å gi seg 😄

40 år…
Før internett.
Før mobiltelefoner.
Før “eksperter” på Facebook…

så sto Scandinavian Bar der.

Og den står der fortsatt.

La oss være brutalt ærlige:

De fleste barer i Thailand?
De lever kortere enn en norsk sommer.

Navn byttes. Eiere forsvinner.
Alt glemmes.

Men ikke dette stedet.

40 år betyr:
Folk kommer tilbake.
Igjen. Og igjen. Og igjen.

Noen planla å bli en uke…
og sitter der fortsatt 🍻

Hvor mange skjebner har ikke vært innom?

✔ Venner for livet
✔ Kjærlighet (på godt og vondt…)
✔ Historier som burde vært sensurert

Og la oss være ærlige:
Halvparten av historiene er sanne.
Resten er bedre.

Dette er ikke en plass med filter og fasade.

Dette er:
ekte folk
ekte liv
ekte historier

Og noen ganger litt for ekte 😄

Men det viktigste:

Dette er et sted hvor du aldri er alene.

Om du er ny, gammel, på tur eller har “blitt litt for lenge”…
så finner du alltid en stol – og noen å prate med.

Og bak alt dette – mannen som faktisk har holdt det gående i fire tiår:

Erik Sørensen

40 år som eier.

Det er ikke normalt.
Det er ikke flaks.
Det er rå vilje, ståpå-evne og en stahet de færreste klarer å matche.

Han har vært alt:
vert, psykolog, problemløser, diplomat –
og sikkert meklet i flere “internasjonale konflikter” enn FN 😄

Respekt. Stor respekt.

Så til deg som vurderer:

“Skal jeg ta turen…?”

Dette er ikke en vanlig dag.
Dette er ikke en vanlig bursdag.

Dette er 40 år – på selveste 17. mai.

Dropp unnskyldningene.
Kom deg ut.
Ta turen innom.

🇳🇴 Gratulerer med 40 år, Scandinavian Bar – og gratulerer med dagen! 🇳🇴

To feiringer i én.
Det blir ikke mer riktig enn det.

Og helt ærlig…

Hvis veggene der kunne snakket,
så hadde vi hatt behov for advokat alle sammen 😄🍻

13/02/2026

Til kvinnen som bærer familien vår

Min elskede ❤️

I dag – og hver dag – viser du meg hva ekte styrke er.

Du tok datteren vår i hånden,
pakket hjertet ditt sammen,
og gikk videre –
selv om alt i deg ville bli igjen hos meg.

Du dro alene.

Ikke fordi du ville.
Men fordi du måtte.
For familien vår.
For framtiden vår.

Nå har det gått to døgn siden dere dro.
To lange døgn.
Og hjertet mitt blør fortsatt.

Huset er stille.
Senga er tom.
Dagene føles tyngre.

Jeg savner stemmen din.
Latteren hennes.
Alt vi er sammen.

Men selv i denne sorgen
vet jeg én ting:

Du er den sterke.

Du er den som bærer oss videre
når alt gjør vondt.
Du er den som holder håpet levende.

Du satte dine egne tårer til side
for å være sterk for henne.
Du smilte for datteren vår
mens hjertet ditt gråt.

Du er mer enn min kone.
Du er ryggraden i familien vår.
Tryggheten hennes.
Hjertet mitt.

Du bærer så mye på dine skuldre,
uten å klage.
Uten å gi opp.
Alltid med kjærlighet.

Jeg vet hvor vondt det var for deg.
Jeg vet hvor redd og sliten du må ha vært.
Likevel gikk du videre.

For oss.
For henne.
For meg.

En dag skal jeg holde deg igjen,
uten avstand.
Uten farvel.
Uten venting.

Til den dagen kommer,
skal jeg bli sterk.
Skal jeg gjøre hjemmet klart.
Skal jeg kjempe – for oss.

Jeg er så stolt av deg.
Så takknemlig.
Så dypt forelsket.

Du er min livspartner.
Min beste venn.
Min helt.

Jeg elsker deg – mer enn ord kan si. ❤️

11/02/2026

Den dagen hjertet måtte bli igjen

I dag var ikke som andre dager.
I dag var en dag jeg aldri ønsket å oppleve.

Jeg sto der og smilte,
men inni meg raste alt sammen.

Min kone fikk ikke komme med meg.
Min datter fikk ikke sitte ved siden av meg på flyet.
Drømmen om at vi skulle reise sammen hjem til Norge,
ble satt på vent.

Fire måneder.
Fire lange måneder.

UDI sa at vi måtte vente.
At reglene måtte følges.
At papirene måtte behandles ferdig.

Men ingen regler kan forklare
hvordan det føles å sende hjertet sitt bort i en taxi.

Jeg så dem forsvinne ned veien,
på vei til min svigermor.
Trygge – ja.
Elsket – ja.
Men langt borte fra meg.

Og der sto jeg igjen.
En pappa.
En ektemann.
Alene.

Jeg skal hjem til Norge nå.
Jeg skal starte behandling.
Jeg skal bli sterkere.
Jeg skal gjøre leiligheten klar til dem.

Jeg vet at dette er for oss.
For framtiden vår.
For familien vår.

Men likevel…

Det gjør så vondt.

Det gjør vondt å legge seg alene.
Det gjør vondt å våkne uten stemmen deres.
Det gjør vondt å vite at datteren min roper på meg
uten at jeg kan holde henne.

Hjertet mitt ble igjen der de sto.

Men håpet mitt reiser videre.

For hver dag jeg kjemper,
kjemper jeg for dem.

For dagen jeg igjen får holde dem tett.
For dagen vi står sammen i Norge.
For dagen vi ikke trenger å ta farvel mer.

Denne dagen var den verste.
Men den skal ikke definere oss.

Den skal bare vise
hvor sterkt vi elsker hverandre.

Og kjærlighet…

Den gir aldri opp. ❤️