10/09/2025
På Verdensdagen for selvmordsforebygging, deler vi ordene til den colombianske forfatteren Piedad Bonnett. I fjor, da hun mottok den prestisjefylte Reina Sofía-prisen for iberoamerikansk poesi, mintes hun sin sønn Daniel, som tok sitt eget liv i 2011, bare 28 år gammel.⠀⠀⠀
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
«Vi lever i en tid preget av enorm indre ensomhet. En tid underlagt produktivitet, støy, forbruk, hypertilkobling og den falske ideen om at vi kan kontrollere alt. Samfunnet produserer unge som er redde for kjærlighet og forpliktelse, som velger partnere gjennom apper som lover dem at de dermed ikke risikerer å ta feil; unge som blir værende på rommene sine i dager og uker, fortapt i virtuelle labyrinter; som frykter den andres blikk; som, overveldet av et samfunn som tvinger til konkurranse og forakter de svakeste, uttrykker sitt sinne over ekskluderingen ved å gjennomføre kollektive massakrer som inkluderer deres egen død – som en måte å frigjøre seg fra sin påståtte ubetydelighet og i noen minutter ta del i underholdningssamfunnet; unge som lider av klimaangst når de ser at de store økonomiske og politiske maktene fortsetter å ødelegge miljøet som truer menneskeheten; og hvis svake protest mot disse maktene raskt blir kvalt av institusjonenes trusler eller av den spredningen de er dømt til av kulturen de lever i.»
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Piedad Bonnett gjennomlevde sorgen etter Daniels død ledsaget av litteraturen, på jakt etter svar i teoretiske essays om selvmord, men også i vitnesbyrd og litterære stemmer som Jorge Luis Borges, Paul Auster, Peter Handke og Annie Ernaux.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Frukten av disse lesningene ble «Det navnløse», en dypt refleksiv, selvbiografisk roman som minner oss om det livsnødvendige i å fortsette å leve, og det presserende i å sette ord på det som gjør vondt: psykiske lidelser, selvmord og døden.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Oversettelse
Forord .kvalvaag
Bokomslag
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
