Historisk tidsskrift

18/06/2025

Øystein Rian: Lensherrene 1536–1660: Gallionsfigurer eller forandringsagenter?

"Artikkelen tar sikte på å kaste lys over lensherrenes posisjon i styringen av Norge 1536–1660. Fokus i historieskrivingen har vært rettet på deres herre kongen og deres klienter fogdene, mens det er uklart hvilken rolle lensherrene selv spilte. Det har blitt sagt at norske adelsmenn tapte i konkurransen om norske len fordi den norske adelen var mer ressursfattig enn den danske. Her pekes det på en stadig mektigere konge som opphavsmann til lensherrenes posisjoner som regionale sjefer i forvaltningen av viktige saker for stat og samfunn. Lensherrene betydde dessuten mye for sine klienters karriere – klientene dannet ryggraden i en ny overklasse i Norge. Endelig hadde lensherrene også viktige relasjoner til bondeeliten, dels i samhandling, dels i konflikt."

Artikkelen tar sikte på å kaste lys over lensherrenes posisjon i styringen av Norge 1536–1660. Fokus i historieskrivingen har vært rettet på deres herre kongen og deres klienter fogdene, mens det er uklart hvilken rolle lensherrene selv spilte. Det har ...

16/06/2025

Marie Drageset: Fra dødsdom til landsforvisning eller bøter. Lensherrenes benådningspraksis i Norge 1593–1639

"Denne artikkelen undersøker de norske lensherrenes benådningspraksis i perioden 1593–1639. Tidligere forskning har konkludert med at lensherrene kunne benåde dødsdømte forbrytere til mildere eksekusjon. Funnene som presenteres i denne artikkelen, viser i kontrast til dette at lensherrene også benådet dødsdømte forbrytere til landsforvisning og/eller bøter. Artikkelen tar for seg flere sakstyper som medførte eller kunne medføre dødsstraff i perioden, slik som voldtekt, trolldom, tyveri, blodskam og drap. Benådningspraksisen var et brudd på samtidens ideologi, hvor kongen var kilde til all nåde. Et sentralt spørsmål som blir drøftet, er derfor om benådningspraksisen var formalisert prosedyre, sedvane eller vilkårlig praksis. Undersøkelsen viser at hverken forleningsbrevene eller lovverket nevnte at lensherren hadde en slik jurisdiksjon."

Denne artikkelen undersøker de norske lensherrenes benådningspraksis i perioden 1593–1639. Tidligere forskning har konkludert med at lensherrene kunne benåde dødsdømte forbrytere til mildere eksekusjon. Funnene som presenteres i denne artikkelen, viser i ...

13/06/2025

Haakon Hegsvold Sørlie: En oversett type lensherrevikar
Forvaltere av slottsloven ca. 1520–1660

"Den gjennomgripende bruken av vikarer og fullmektiger var et av særpregene ved lensvesenet som forvaltningssystem i Danmark-Norge. Forskningen på disse vikarene og fullmektigene har hovedsakelig dreid seg om fogdene og fogdevesenet. Denne artikkelen retter fokuset mot de vikarene som ble oppnevnt til å forvalte slottsloven i lensherrens fravær. Undersøkelsen viser hvordan begrepet «slottslov» endret seg fra å betegne ansvaret for en festning til å bli tilnærmet synonymt med ansvaret for et slottslen og lensherremyndighet. Dette understøttes av kongebrevene, som i økende grad stadfestet at de vikarene som var oppnevnt til å forvalte slottsloven, også skulle ha tilsyn og ansvar for festning og len. Videre trekkes det frem eksempler fra lokal- og regionalnivå som viser at forvalterne av slottsloven utførte lensherrens forvaltningsoppgaver i deres fravær. Rekruttering gikk gjennom to kanaler: Den første var via kongelig oppnevnelse til å forvalte slottsloven, og den andre var en mer personlig avtale mellom lensherren og den eller dem som skulle forvalte slottsloven i hans sted. Ved kongelige oppnevnelser ble det hovedsakelig rekruttert fra adelsstanden og lensherrer i tilgrensende len, mens lensherrene selv rekrutterte fra sine personlige nettverk av tjenere og klienter. Overordnet argumenterer artikkelen for at de vikarierende forvalterne av slottsloven hadde lensherremyndighet mens de bekledde stillingene."

Den gjennomgripende bruken av vikarer og fullmektiger var et av særpregene ved lensvesenet som forvaltningssystem i Danmark-Norge. Forskningen på disse vikarene og fullmektigene har hovedsakelig dreid seg om fogdene og fogdevesenet. Denne artikkelen ...

11/06/2025

Gunnar W. Knutsen: Nye perspektiver på lensherrene: Forskningsstatus og muligheter i studiet av Norges styresmenn 1537–1660

"Denne artikkelen undersøker lensherrene, som styrte Norge på vegne av den dansk-norske kongen i perioden 1537 til 1661. Til tross for at disse personene spilte en svært viktig rolle, er det overraskende lite forskning og litteratur om dem. Artikkelen sammenligner lensherrene i 1560 med dem i 1630, og finner at den norske adelen ble skjøvet ut av lensvesenet og erstattet av danske menn. Likevel ble ikke den norske adelen erstattet av en ny, fastboende dansk adel i Norge. Selv etter flere generasjoner i norske len ble lensherrenes barn født og oppdratt i Danmark. Omtrent halvparten av lensherrene var selv ikke sønner av lensherrer, noe som tyder på at kongen bevisst forsøkte å forhindre at enkeltfamilier ble for mektige.

I artikkelen pekes det på flere problemstillinger for videre forskning, som lensherrenes familiebakgrunn, utdanning, militære erfaring og nettverk. Det argumenteres for at ny teknologi og store språkmodeller nå åpner for nye forskningsprosjekter på flere nivåer."

Denne artikkelen undersøker lensherrene, som styrte Norge på vegne av den dansk-norske kongen i perioden 1537 til 1661. Til tross for at disse personene spilte en svært viktig rolle, er det overraskende lite forskning og litteratur om dem. Artikkelen ...

09/06/2025

Gunnar W. Knutsen og Marie Drageset har skrevet en fyldig introduksjonsartikkel til dette nummeret som presenterer feltet, og som presenterer temanummerets ambisjon om å bidra til å oppsummere, åpne og vitalisere forskningsfeltet, eller for å bruke forfatternes egne ord: «forsøke å blåse nytt liv i forskningsfeltet».

Open accessArticleDe som styrte landetLensherrer i Norge 1537–1661Gunnar W. Knutsen [email protected] and Marie Drageset [email protected]pp 112–1246 June 2025https://doi.org/10.18261/ht.104.2.2 PREVIOUS ARTICLEForordPreviousNEXT ARTICLENye perspektiver på lensherreneNext PDFContentsSammensat...

06/06/2025

Med dette legger vi frem det andre nummeret av Historisk tidsskrift for 2025. Dette er et variert temanummer under tittelen «De som styrte landet: Lensherrer 1537–1661».
I likhet med to nummer i 2024 springer også dette temanummeret ut av den brede invitasjonen Historisk tidsskrift sommeren 2023 sendte ut til landets historikere om å foreslå temanummer for tidsskriftet. Temanummer som dette er redigert av tidsskriftets redaksjon på ordinær måte, og alle artikler som blir trykket, går gjennom den ordinære redaksjons- og fagfelleprosess og godkjennes eller avvises gjennom denne. Se for øvrig forordet for nr. 3/2024.
Gunnar W. Knutsen og Marie Drageset har skrevet en fyldig introduksjonsartikkel til dette nummeret som presenterer feltet, og som presenterer temanummerets ambisjon om å bidra til å oppsummere, åpne og vitalisere forskningsfeltet, eller for å bruke forfatternes egne ord: «forsøke å blåse nytt liv i forskningsfeltet». Vi viser til denne introduksjonen for presentasjonen av de enkelte artiklene.
I tillegg trykker vi i dette nummeret også en debattartikkel av Heidi Leclaire-Karlsen og Eirin Larsen med tittel «Den digitale vending som mulighet og utfordring». Tidsskriftet imøteser gjerne flere diskusjonsinnspill på dette feltet basert på egne undervisningserfaringer.
Sist, men ikke minst publiserer vi tre bokmeldinger: Anette Warring har anmeldt Anne Eriksens bok Borre, Hafrsfjord og Stiklestad: Fortidsformateringer fra 1600-tallet til i dag, Jon Reitan har anmeldt boken Becker: Holocaust og hjemkomst av Jorunn Sem Fure og Hilde Sandvik har anmeldt Karin Hassan Janssons bok Att fästa sig vid staten: Äktenskap, arbete och ansvar i svensk samhällsdebatt 1750–1830.
Takk til alle som har bidratt som forfattere, fagfeller og bokmeldere.

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1870. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bo...

04/04/2025

I dette nummeret av Historisk tidsskrift har vi dertil seks fyldige bokmeldinger av bøker om svært ulike tema og perioder. Joar Haga melder Helje Kringlebotn Sødal (red.), Kristne strateger. Leidulf Melve anmelder Henrik G. Bastiansens Når fortiden blir digital: Medier, kilder og historie i digitaliseringens tid. Magne Njåstad anmelder Øivind Lundes bok Erkebispegården ved Nidarosdomen. Sverre Bagges bok Europa 1350–1789 anmeldes av Kai Østberg. Finn Olstad anmelder Terje Tvedts Norske tenkemåter. Til sist anmelder Marta Stachurska-Kounta boken En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt av Finn-Einar Eliassen.

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1870. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bo...

02/04/2025

Den femte forskningsartikkelen tar opp et helt annet tema. I «Vekst, vern og kald krig: Turistnæringens forhistorie på Svalbard» undersøker Håkon Unhammer Kvaale turismens røtter og grunnlaget for turistsatsingen fra 1990-tallet. Han ser turismeutviklingen i forhold til andre hensyn som naturvern, lokalsamfunn, næringsliv og svalbardpolitikk. Gjennom utforming av en turismepolitikk rammet inn som «styringstanken», en forståelse av at turismen ikke kunne stoppes, men bare styres, viser Kvaale hvordan hensynet til naturvern ble balansert mot hensynet til økonomi og arbeidsplasser. Slik kunne turistnæringen utvikle seg til en hovednæring på øyene.

Turisme har lange røtter på Svalbard, men det var først på 1990-tallet at turistnæringen vokste fram. I dag har næringen sammen med forskning langt på vei erstattet gruvedriften som grunnlag for norsk tilstedeværelse. Utfordringene som motiverte dens ...

31/03/2025

Anita Kongssunds artikkel «Baron Eduard von der Heydt: Nazist eller apolitisk kunstsamler?» tar opp tematikk fra samme periode. Heydt var en av Europas viktigste og mest omstridte kunstsamlere og ble etter andre verdenskrig anklaget og straffet som nazikollaboratør og fiende av den norske stat. Heydt gikk senere til sak mot staten og vant. Kongssund diskuterer bakgrunnen for søksmålet og frifinnelsen i lys av oppgjøret med kollaboratører og myndigheten til Direktoratet for fiendtlig eiendom. Hun oppsummerer:
«Uansett hvordan man i dag betrakter Heydt, forblir han en kompleks skikkelse i en turbulent periode i verdenshistorien. Søksmålet kaster lys over etterkrigstidens juridiske og moralske dilemmaer, og utfordringene med å tolke individuell skyld og ansvar. Samtidig gir den oss muligheten til å reflektere over hvordan vi minnes kontroversielle, men betydningsfulle skikkelser i en nasjons historie.»

Kongssund ønsker å takke professorene Pål Christensen, Bjørn-Petter Finstad og Hallvard Tjelmeland, kunsthistorikerne Kathrine Lund og Hans- Martin Frydenberg Flaatten, juristen Christopher S. Harper, journalisten Anne Ognedal + anonyme fagfeller for nyttige innspill.

En av Europas viktigste og mest omstridte kunstsamlere, baron Eduard von der Heydt, ble etter andre verdenskrig anklaget som nazi-kollaboratør og definert som fiende av den norske stat. På 1930-tallet investerte han i flere norske virksomheter, og i 1938 ...

28/03/2025

Vår tredje artikkel handler også om vitenskapshistorie og politisk historie, men i en helt annen kontekst. Også denne teksten peker langt ut over seg selv i relevans for annen historieforskning og faglig debatt. Christhard Hoffmanns artikkel har tittelen «Mellom rasehygiene og religionssosiologi: Arvid Brodersens avhandling om den hebraiske eugenikken (1929/31)». Basert på nye kilder, deriblant den fullstendige teksten til Brodersens doktoravhandling i Berlin, undersøker Hoffmann Brodersens intellektuelle utvikling i kontekst av tysk politikk, kultur- og vitenskapshistorie mellom Weimarrepublikken og Det tredje rike. Studien er også aktuell i forhold til pågående diskusjoner om periodens antisemittisme, Brodersens rolle i hjemmefronten og aksjonen mot norske jøder. Hoffmann konkluderer: «At Brodersen i sitt forsvar for jødene var urokkelig, betyr ikke at han var fordomsfri. [...] Hans holdninger overfor jøder viser (altså) en viss ambivalens og lar seg ikke entydig bestemme med ‘antisemittisme’ eller ‘filosemittisme’ som alternative merkelapper.»

I debatten om Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? fra 2018 har hennes fremstilling av sosiologen og motstandsmannen Arvid Brodersen fått spesielt mye oppmerksomhet. Hennes påstand om at Brodersen under krigen unnlot å varsle hjemmefronten om en ...

26/03/2025

Artikkel nummer to har tema fra seint 1700-tall, Peter Hatlebakks «Mary Wollstonecraft i ‘frihetens forskole’: Diskurser om sivilisasjon, manerer og moral i Danmark-Norge etter den franske revolusjon». Her viser han hvordan den feministiske tenkeren og samfunnskritikeren Wollstonecraft og hennes samtalepartnere i Danmark og Norge deltok både i en esoterisk innenlandsk kritikk av eneveldet og i en større europeisk debatt om modernisering, folkeopplysning og langsiktige demokratiske reformer som fulgte i kjølvannet av revolusjonen og terroren i Frankrike. Hatlebakk understreker at «[b]etydningen kvinnene hadde for de politiske debattene og den rivende utviklingen av kunnskapsproduksjonen i perioden, kan belyses videre ved ny arkivforskning. Denne studien har for forfatteren vært en påminnelse om at historiefaget, som filosofifaget, bør tenke gjennom mangfoldet i vår litterære og faghistoriske tradisjon».

Denne artikkelen handler om regimekritikk, feministisk tenkning og opplysningshistorie på 1790-tallet. Mary Wollstonecrafts Letters Written during a Short Residence in Sweden, Norway and Denmark (1796) forsvarte odelsretten og kritiserte den dansk-norske ...

24/03/2025

Historisk tidsskrift er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift, stiftet 1870. Tidsskriftet er et sentralt forum for norske historikere og historisk forskning, og gir oversikt og grunnlag for forståelse av viktige samfunnsendringer. Tidsskriftet publiserer artikler, debatt- og kommentarbidrag og bo...