16/04/2026
GRATULERER FYLLINGSDALEN, BERGEN, NORGE OG VERDEN
Tystad På Torsdag - EN HYLLEST TIL Fyllingsdalen Teater
Vi døde nesten der, min mor og meg. Hun kjørte meg fra Welhavens Gate 13 til pass hos tante Eli på Myrholtet. Ved televerket sin stasjon og den gamle tyskerbrakken langs gamleveien gjennom Dalen ble hun blendet av en motgående bil og hun kolliderte med en lyktestolpe. Jeg husker ikke dette, men vet at hun endte på sykehus. Den lille Fiat 600en endte på verksted. Og jeg vet at 5 åringen meg ble sendt til Dalen på buss med beskjed til sjåføren om å slippe meg av på stoppet ved Porsveien.
6 år gammel bodde også vi i Dalen. På motsatt side i Lillehatten. Min mor var den siste som kjørte over Løvstakkstunnelen og ikke gjennom. Blendingen hadde gitt henne skrekk for å kjøre i tunnel. Men da jeg passerte 10 kom hun seg like fort mellom Dalen og Sentrum som min far. Hun tok tyren ved hornene og begynte å bruke tunnelen.
Vi hadde nye, men små Fiater. Ellers var det lav biltetthet, og mye rimelig bil i Dalen. I vårt borettslag var det bare en familie som hadde "stilige" biler. De hadde Ford Mustang og et par Opel Mantaer. Så derfor tenkte jeg at da vi møtte en stilig Opel Manta i tunnelen, så var det en storveis dame vi møtte. Samtidig kunne en tro det var en snekker, fordi det stod sponplater ut sidevinduene, som om det var vinger.
Det var en galning sa jeg. Min mor så strengt på meg og sa at dette var et vidunderlig menneske. Tove Ringereide var en heltinne som startet kulturelle aktiviteter på Lynghaug Skole, som var innredet med scene i gymsalen for å være midlertidig kulturhus. Nå hadde hun inntatt tyskerbrakken og prøvet seg gradvis fra mer ungdomsklubb til Fyllingsdalen Teaterverksted. Kanskje logisk i dag, men for et valg den gangen. Dalen var det området i Europa med høyest relativ andel av barn og unge, og sikkert også et av de områdene med minst tilrettelagte arealer for barn og unges idrett og kultur.
Det var hytter og indianerleire i skogene og ville gatekriger. Møysommelig kom det noen fotball-løkker og tilbud i idrettslag, det kom skolekorps og noen ungdomsklubber. Og det var noen Saturday Night Fever og Grease dansekurs i tilfluktsrom, men teaterverksted hang rimelig høyt.
Men Tove og gjengen tok sats og det dukket opp stykker med solgte biletter i det som etterhvert het Fyllingsdalen Nye Teater. Beviset for hvor kult det var fikk vi i vårt borettslag da Store Tronden hang på plakaten, ja jeg tror det var i "Jesus Christ Superstar". Vi meldte jo krig fra Lillehatten mot både Ortuflaten som var flere og flere eldre gutter enn oss, men enda verre mot Smiberget, Norges største borettslag, med mange eldre tenåringer. Vårt håp nå hordene jaget oss opp furuskogen og hjem var at tøffe og voksne Trond skulle berge oss. Så det var helten vår som plutselig var skuespiller. I beintøffe Fyllingsdalen med røyke plasser på skolene, ungdomskriminalitet og mye legal og illegal rus i ungdomsmiljøene ble teaterkunst på høyt nivå rett og slet dritkult. Et under.
Og teateret fanget også opp mange som ikke fant interessen i idrett eller skolekorps. Min mor var typisk lokalpolitiker og samfunnsmenneske. Hun var styreleder i borettslag, men ikke minst valgt leder av sosialstyret/barnevernsstyret. I ettertid har jeg forstått at teateret og Tove var et sted det var en rød telefonlinje, for noen man følte at burde fanges opp av et tilbud.
Den røde telefonen gikk nok motsatt vei da min mor ble veldig engasjert i Statoil sine velferds og familietiltak. Det hendte nok at Teateret år om annet hadde dårlig økonomi. Da var det godt å ha teaterets nettverk til store og små bedrifters familietiltak.
I grunderens periode 1976 til 2011 var det ca. 150 produksjoner og en halv million solgte seter. Og så mye kvalitet kombinert med en enorm innsats for barn og unge.
Og Teateret overlevde og har mange stjerner på dugnadssiden og på scenen. Produksjonenes, opplæringsnivået og profesjonaliteten, for ikke å si kreativiteten har bare vokst og vokst. På de 15 siste årene er det laget 80 produksjoner med over 2000 medvirkende og ca. 2500 forestillinger med 350.000 på publikumsiden. Det produseres godt teater og god musikal for publikum, og det produseres gode mennesker og artister blant deltakerne.
Fyllingsdalen Teater er suveren i sin genre i Norge. De strekker seg mot National Youth Theatre (UK), Anna Scher Theatre (UK), Unge Klara (Sverige), Paper Mill Theatre (USA) og Childrens Theatre Company (USA). De er altså en eksellent representant for Norge for virksomheter den type teater- og scenekunstskoler hvor mange er med i Stagecoach Performing Arts.
I Bystyret gjør jeg gjennom Bergenslisten det jeg kan for å hedre og støtte teateret. I anledning jubileet vil jeg i førstkommende bystyremøte foreslå at en får en plass i Fyllingsdalen oppkalt etter Tove Ringereide. Hun må få en plass eller avenue, hun kler ikke en liten gatestubb. Kanskje kulturplassen som kommer foran Oasen eller foran det nye teaterbygget på Spelhaugen.
For framtiden vil jeg da jobbe for store bevilgninger fra kommunen til bygget, som kan stimulere Fylket, Staten og private til enda større bidrag. Min mor døde også dessverre for 16 år siden, men stemmen hennes er i hodet mitt når jeg vurderer Fyllingsdalen Teaters virksomhet og behovet for å støtte det. Og her er det en klar beøkelsestid for kulturminister Lubna Jaffery å sende en hilsen hjem. At Staten trør til med en stor støtte til nytt Teaterhus for Fyllingsdalen Teater. Fordi Fyllingsdalen Teater har bevist i 50 år at de fortjener en status som blir sett fra det nye regjeringskvartalets vinduer, slik Statsministeren har sagt at en ser hele Norge.
Gratulerer med dagen Fyllingsdalen Teater. Tusen takk for innsatsen til alle som jobber dugnad, til alle som er ansatt og til alle barn og unge som øver og spiller. Dere er fantastiske og skaper kulturopplevelser, tanker og glede for alle oss som stiller som publikum.
GRATULERER MED 50 ÅRS DAGEN.
Vi tar av hatten for historien og er imponert over hvordan dere bretter opp ermene for framtiden
