28/04/2017
Jeg skriver nå på boka om flygeren Thor Tjøntveit. Her er innledningen. Gi meg gjerne en kommentar på innholdet.
Innledning
Den 39 år gamle flygeren, tidligere direktør i flyselskapet Trans Polar, sto i forhørsretten og ventet på kjennelsen. Dette var tirsdag 19. januar 1976, og dagen før var han blitt arrestert på åpen gate i Oslo. Årsaken, slik det ble framstilt i avisen, var at politiet mente han ikke hadde møtt til avhør på Oslo Politikammer. Da Thor Tjøntveit kom ut fra et forretningsmøte, ble han brått og uventet arrestert i den ettermiddagstravle Storgata, midt i Oslo Sentrum. Forbipasserende stoppet opp og kikket nysgjerrig etter Tjøntveit, der han iført håndjern ble plassert i politibilen.
Dramatikken i Storgata sto i sterk kontrast til situasjonen fem og et halv år tidligere. Forventningene hadde vært store da Thor Tjøntveit den varme sommerdag i 1970, landet på Fornebu med Trans Polars første jetfly. Det nye flyselskapet skulle drive frakt- og chartervirksomhet. Nå skulle solhungrige skandinaver flys billig til Syden. Med Nordens største og mest moderne fly, Boeing 720, var planen å erobre en stor bit av det skandinaviske markedet for pakketurer. Men denne kalde og disige vinterdagen, neste seks år etter, var begeistrede journalister byttet ut med forbausede og litt sjokkerte forbipasserende.
Thor Tjøntveit ble brått revet ut av tankene sine. Byrettsdommer Reidar Fagereng hadde nettopp opphevet pressens referatforbud "på grunn av sakens spesielle karakter". Påtalemyndighetene hadde argumentert med at Thor Tjøntveit var amerikansk statsborger og kunne stikke av fra landet. Dommeren kikket over brillene og betraktet advokaten som nå hadde fått ordet. Alf Nordhus, landets mest kjente og profilerte forsvarsadvokat, protesterte energisk på sin klients vegne.
Nordhus fortalte i retten at han og Tjøntveit hadde møtt opp hos politiet dagen før. Der hadde de fått vite at man også ville tiltale Tjøntveit for sjekkbedrageri av til sammen 150.000 kroner. Nordhus anbefalte ham da å ikke avgi forklaring om dette, fordi det allerede forelå en tiltale, når det gjaldt Tran Polar. Derimot gikk Tjøntveit med på å avgi en rettslig forklaring.
- En siktet har full rett til å gjøre det. Likevel ble han begjært fengslet, og som forsvarer ser jeg meget alvorlig på dette. Dette er en omgåelse av straffeprosessloven og vil bli rapportert inn til Stortingets justiskomité, sa Nordhus i retten. - Jeg måtte selv sette i gang undersøkelser om det skulle være rettsmøte eller ikke. Noen siktelse fikk jeg ikke anledning til å bli kjent med før jeg kom i retten. Til tross for at det ble tatt ut tiltale i Trans Polar saken i november, har jeg ennå ikke fått sakens dokumenter.
- Hvorfor har ikke saken om Trans Polar kommet opp for byretten? Den er jo nesten like gammel som Moses, bemerket dommeren spøkefullt henvendt mot politifullmektig Arne Huuse.
- Det kan jeg ikke svare på, sa Huuse lavt, det er en annen embetsmann som behandler den saken.
Etter å ha vurdert saken bestemte byrettsdommeren seg for å avslå politiets begjæring om varetektsfengsling. Politifullmektig Arne Huuse påkjærte kjennelsen og ba om oppsettende virkning. Det gikk retten med på. Thor Tjøntveit måtte derfor bli sittende i fengslet inntil lagmannsretten avgjorde politiets kjæremål.
Til Aftenpostens journalist (onsdag 21. januar) hadde politifullmektig Arne Huuse hevdet at Trans Polar direktøren ikke møtte frivillig for politiet da han ble innkalt til å møte 19.januar. Påtalemyndighetene mente derfor at Tjøntveit måtte arresteres, fordi han som amerikansk statsborger, uten fast bopel i Norge, ville kunne undra seg straff. Politiets hastverk med å få buret Tjøntveit inne virker i dag merkelig, også tatt i betraktning av at Nordhus i retten hevdet at han faktisk hadde møtt opp. Huuse fortalte retten at siktelsen mot Tjøntveit ble skrevet like før rettsmøtet. Det kan være grunnen til at Nordhus ikke hadde sett den på forhånd.
Eidsivating lagmannsrett fant "at det ikke ville være et uforholdsmessig inngrep å fengsle" den tidligere direktøren, og ga politiet medhold i varetektsfengsling i fem uker.
Thor Kristen Tjøntveit hadde falt dypt. Han hadde jo vært en slags Askeladd, dette urnorske symbolet på freidighet og optimisme. Liksom Askeladden hadde han kappspist med trollet (SAS), han hadde målbundet prinsessen (Spies Rejser), og han hadde et skip som gikk like bra over alt (Boeing 720). Han hadde utfordret de store på deres egen hjemmebane. Men i løpet av 5 år var han gått fra askeladd til forbryter; personen som hadde kjørt Trans Polar i grøfta. Ordene svindel og underslag ble flittig brukt.
Sympatien og populariteten til Askeladden ligger i at han er en vanlig, litt skitten gutt, som vinner over de store og sterke, en som få har forventninger til. Jeg fant, jeg fant, ropte Espen Askeladd, til irritasjon for sine eldre brødre. Han er en positiv type som lever litt i sin egen verden. Han er en dagdrømmer, men kommer seg opp og fram fordi han har et godt hjerte. De han møter er han snill mot. I tillegg er han oppfinnsom og kreativ.
Det finnes mange beskrivelser av personen Thor Tjøntveit. I noen av beskrivelsene er han til forveksling lik Askeladden, mens han i andre nærmest er en mannlig utgave av heksa. Hvem var han egentlig? Hvis Tjøntveit var en askeladd, så er dette eventyret der Askeladden kom til kort. Sikkert er det at arrestasjonen av Tjøntveit i januar 1976, gjorde et uutslettelig inntrykk på ham, og formet ham som menneske for resten av livet.
