28/11/2025
Kommunikasjon med Julenissen!
Gamle Eilif sto rank og stolt på den lille, vindblåste fjellknausen. Han hadde børstet dressen, tatt på seg søndagsskoene, og til og med funnet frem den rutete tversoversløyfen. Bak ham lå bygda som et lite dryss av lys i den tidlige desemberkvelden, omkranset av snøtunge fjell. Dette var det eneste stedet med pålitelig dekning i mils omkrets, det visste Eilif.
I hendene holdt han en antik walkie-talkie med en antenne så lang at den nesten nådde ham til haken. Den knatret og freste litt, men Eilif visste at den klarte de lange bølgene.
Han hevet mikrofonen, tok et dypt drag av den kalde luften, og sa med en stemme som forsøkte å skjule spent forventning:
«Kall til Nordpolen, kall til Nordpolen! Dette er Eilif på Frekvens Tre. Over.»
Han ventet et øyeblikk. Kun knitring. Så forsøkte han igjen:
«Nissen? Er du der, nissefar? Jeg har to korte beskjeder før det blir for travelt der oppe. Over.»
Endelig kom det en fjern, sprakende lyd tilbake. En dyp, lattermild stemme som hørtes ut som lyden av bjeller i det fjerne: «...Høres deg, Eilif. Hva er ønskene? Og er alt bra med reinen? Over.»
Eilif smilte. Første melding var i boks.
«Ønsket er enkelt, Nisse. Mer snø for skiføret, og et par nye ullsokker. Men det viktigste: Reinmeldingen! Rudolf og gjengen har vandret ned i beitedalen igjen. De gresser på taket til gamleskolen og spiser mose fra skorsteinen. De må hentes før du skal ut på tokt! Det er ingen måte de kommer seg opp herfra på egenhånd. Før julen starter, Nissen, hent reinen! Over.»
Eilif senket walkie-talkien, lettet. Oppdrag utført. Nå kunne julefreden senke seg – når bare reinen var tilbake der den hørte hjemme.
