20/09/2021
En bildeserie som kan tolkes som du vil;
Har du noen gang mistet noe eller noen som har betydd ekstremt mye for deg? En mor eller far? En venn eller kjæreste? En hund eller katt?
Om det var noe så enkelt som at man var forskjellige og gikk hver sin vei. Muligens en alvorlig sykdom som førte til den brutale død.
Etter det kommer det en tid hvor man føler seg alene. Det blir som et evig mørke. En bunnløs grop, som du på den tiden tenker at du aldri kommer deg ut av…
Kriger du lenge nok og er tålmodig, kommer noen med lys og en hjelpende hånd. Da er ikke den mørke og bunnløse gropa så mørk og bunnløs lenger.
Dagen hvor du atter en gang kan smile og være glad - og faktisk være glad. Soloppgang på varme sommerdager. Fuglekvitter, latter og sang og stjerneskudd ved plassebukta til langt på natt.
Drømmer som går i oppfyllelse og minner for livet. Hva er egentlig det? Eller, la meg omformulere; Hva er egentlig det uten mennesker rundt deg som du kan dele disse øyeblikkene med?
Det er akkurat dette som gjør tap så vondt.
Men det er også litt vakkert?
At man har hatt så gode øyeblikk med noen at man får vondt av tanken på å ikke ha flere slike øyeblikk.
For 10 år siden så mistet 69 mennesker livet på utøya. De mistet muligheten til å ha flere gode øyeblikk. Venner og familie måtte føle på tap større enn de fleste klarer å bære på sine skuldre.
Det jeg skal fram til er at vi må fortsette å smile, fortsette å ha fine opplevelser og fortsette med å skape gode minner. For det faktum, er at det er så mange som har mistet muligheten til dette.
Så vær takknemlig for alt du har og alt du kommer til å få. Og jo, nå som du har lest så langt så vil jeg utfordre deg til å gjøre noe hyggelig for noen i løpet av uka som kommer. La målet være å få noen til å smile og enda bedre, kanskje flere?
Det var alt, takk for at du tok deg tiden til å lese! :)