18/10/2022
Lill Heidi Opsahl: Glassdronningen. Roman. Liv Forlag 2022.
«La det være sagt, noen ganger drømmer jeg, og andre ganger later jeg som. For sannheten, som alle egentlig vet, er et spørsmål om hvem som forteller». Det skriver Lill Heidi Opsahl i romanen Glassdronningen, hvor hun lar de fiktive karakterene Cecilia og Katarina gi liv til de de mange historiske personene som sloss og intrigerte om makten på Håkon Vs og Eufemias tid. «Glassdronningen», som forteller, er et godt litterært grep.
Fortelleren Katarina er Håkon V’s fiktive elsker, mektig og klok. Gjennom henne blir Håkon V en lidenskapelig mann, mens Eufemia – gjennom elskerinnens sjalu blikk – blir tilsvarende blodløs og blek: «fjeset hennes hadde samme farge som lyst sølevann», og: »smilet hennes var som et katteklor». Kvinnens perspektiv er gjennomført, og vi ser linjer - og kommer nær de historiske personene - når Håkon V’s svigersønn hertug Erik av Södermanland gjør Norden til et ormebol av maktintriger. Men gjennom fiksjonen løses noen av tidens mysterier på litt for trivielt vis etter min smak. Det gjelder for eksempel hengingen av baron og lendmann Audun Hestakorn, mannen bak Magnus Lagabøtes landslov, og sjef for landets finanser. Her er kildenes taushet og historiens undertekst mer dramatisk enn fiksjonen.
Men det skal også sies: Lill Heidi Opsahl holder seg tett til kildene med mye kunnskap i fortellingen, og på den måten skriver hun en historisk roman som går utenpå mange andre. Historien blir ikke bare tilgjengelig, fiksjonen er faktisk også troverdig.
Per Olav Reinton
