Energiteknikk

Energiteknikk www.energiteknikk.net er nettstedet for alle som jobber med eller er engasjert i produksjon og overføring av el og varme. Velkommen som leser!

ElektroMedia driver Energiteknikk, nettstedet for alle som jobber med eller er engasjert i produksjon og overføring av el og varme. Vi tar mål av seg å være en nyhetsportal for energibransjen, der man kan bli oppdatert på hva som har skjedd det siste døgnet, og ellers gi tilgang til nyttig og informativt stoff. Publisher
og daglig leder:
Stein Arne Bakken
Tlf: 922 56 358
[email protected]

Red

aktør:
Øyvind Zambrano Lie
Tlf: 980 47 286
[email protected]

Frilansjournalist:
Atle Abelsen
Tlf: 406 16 444
[email protected]

Vil dette få fart på solcelle-utrullingen i Norge?Nå skal i hvert fall Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i gang me...
11/03/2026

Vil dette få fart på solcelle-utrullingen i Norge?

Nå skal i hvert fall Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i gang med å laget et forskriftsforslag, på oppdrag fra Energidepartementet, som skal fjerne et hinder for tilknytning av lokal småproduksjon til nettet.

For hvis nettselskapet ikke svarer på tilknytningsforespørselen etter en måned, vil det bli fritt fram å knytte seg til.

Dette er ikke noe energiminister Terje Aasland (Ap) selv har funnet på, men oppfølging av regelverk fra et annet sted.

Hvorfra da, sier du? Det kan du lese mer om her: https://energiteknikk.net/2026/03/nettselskapene-ma-svare-innen-en-maned/

Hvor mye er miljøgevinsten ved innstramming av konsesjonsvilkår for vannkraften verdt?Frps stortingsrepresentant Kristof...
10/03/2026

Hvor mye er miljøgevinsten ved innstramming av konsesjonsvilkår for vannkraften verdt?

Frps stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen mener det er grunn til å løsne på kravene i vilkårsrevisjoner for både å beholde mer vannkraft og frigjøre kapasitet i NVE, men det er ikke energiminister Terje Aasland enig i.

Han mener det er en viktig del av samfunnskontrakten at NVE vurderer kravene på nytt når kraftverkene passerer 30 år.

At slike revisjoner har kuttet kraftproduksjonen med 209 GWh synes han ikke er noe å si på.

Hvorfor kan du leser mer om her: https://energiteknikk.net/2026/03/har-tapt-209-gwh-pa-fem-ar/

Er det greit at landets største nettselskap Elvia ikke svarer på gjentatte eposter i fem måneder om en feilfakturering s...
25/02/2026

Er det greit at landets største nettselskap Elvia ikke svarer på gjentatte eposter i fem måneder om en feilfakturering som viser seg å være på over to millioner kroner?

Overhodet ikke, fastslår en svært engasjert rådgiver Ola Kappelslåen i Bærum kommune. Han sparer ikke på kruttet når vi snakker med ham om saken.

– Vi ble behandlet som søppel og fikk ingen svar før vi satte RME på kopi, sier Kappelslåen til Energiteknikk.

Saken dreir seg om overgang fra umålte til målte, og mer effektive, veilys i kommunen - og innsendelse av effektreduksjonsskjema som ikke ble tatt høyde for over flere år.

Også Asker kommune har tidligere vært ute for en lignende sak.

Kappelslåen har nå klaget saksbehandlingen inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME), mens Elvia selv legger seg flate.

Hva de sier - om mer om denne saken - kan du lese om her: https://energiteknikk.net/2026/02/elvia-fakturerte-over-2-millioner-for-mye-for-veilys/

Hvorfor er det så mye debatt om kraftutvekslingen mellom Norge og våre europeiske naboland når AS Norge tjener store pen...
29/01/2026

Hvorfor er det så mye debatt om kraftutvekslingen mellom Norge og våre europeiske naboland når AS Norge tjener store penger på den?

Det hander selvsagt om prissmitten de fører til i Norge - men samtidig er kablene et regnskap som går kraftig i pluss.

I innlegget du kan lese via linken i kommentarfeltet, går produksjonsplanlegger Marius Slette i Hafslund gjennom kabelregnskapet for i fjor, som blant annet viser at også de omstridte kablene mellom Norge og Storbritannia gikk i pluss i fjor - mens de andre gikk kraftig i pluss.

Og dette positive regnskapet kommer bare til å øke framover, argumenterer han.

Hva gjør man når trafoen ryker og det tar "år og dag" før den kan repareres eller det er mulig å få kjøpt en ny?Det var ...
22/01/2026

Hva gjør man når trafoen ryker og det tar "år og dag" før den kan repareres eller det er mulig å få kjøpt en ny?

Det var situasjonen for Odal vindkraftverk i slutten av oktober i fjor, da to tredeler av vindturbinene ble satt ut av spill på grunn av trafohavari.

Men vindkraftverket er med i RENs ordning for reservetransformatorer - og dermed fikk plutselig tilgang på den første av i alt fire transformatorer REN har anskaffet og som nå klargjøres for bruk i Norge.

Trafoen, som denne uken ble spenningssatt i Nord-Odal, var egentlig ikke helt klart, men med ekstra trykk på den siste testingen kom den seg avgårde fra fabrikken i Finland til Norge solid før planen.

– Dette er en av de fire transformatorene som vi har kjøpt, som skal inngå som beredskap for alle deltakende selskaper, forklarer Magnus Johansson i REN, som berømmer alle involverte i "hasteoperasjonen".

Trafoene er kjøpt inn til RENs lager på Vestlandet, men så langt kom altså ikke den første av dem.

For vindkraftverket, som også har hatt andre havariproblemer for trafoen røyk, er det bokstavelig gull verd å nå etterhvert kunne starte den bortfalte produksjonen igjen.

– Det betyr jo veldig mye at 23 turbiner kommer i drift så fort som mulig, sier Lars Tallhaug i Odal Vind til Energiteknikk.

Link til hele saken finner du i kommentarfeltet under her 👇

Som Energiteknikk meldte før jul, har Kystverket varslet om stor risiko for blant annet cruisetrafikken i Norge på grunn...
20/01/2026

Som Energiteknikk meldte før jul, har Kystverket varslet om stor risiko for blant annet cruisetrafikken i Norge på grunn av feil oppgitte høyder på Statnett-luftspenn over norske fjorder.

Nå har Statnett fått sjekket høyder - og har så langt funnet to tilfeller hvor det har slått fast at klaringen over vannet er lavere enn det båttrafikken har fått oppgitt.

Men det kan være flere, går det fram av en melding Statnett sendte ut tirsdag.

– Av de 46 spennene vi har gjennomgått, har vi gjort en detaljert beregning av 19 spenn. Vi ser så langt behov for å gjøre en tilsvarende detaljert beregning for ytterligere 12, sier direktør for teknisk rådgiving og prosjektering i Statnett, Hanne Engh Sønstabø.

Les hele saken i link i kommentarfeltet under 👇

Hvor langt skal nettselskap strekke seg for å imøtekomme lokale krav om dyre og teknisk vanskeligere jordkabler?I Vågsby...
18/01/2026

Hvor langt skal nettselskap strekke seg for å imøtekomme lokale krav om dyre og teknisk vanskeligere jordkabler?

I Vågsbygd i Kristiansand har i hvert fall Glitre Nett stanset et planlagt oppgraderingsprosjekt hvor de mente at en ny luftlinje var best både samfunnsøkonomisk og teknisk etter lokale prosjekter.

Den optimistiske "vi går i gang"-meldingen fra i fjor høst er nå erstattet av pause, revurdering av den opprinnelige planen - og behov for en beredere gjennomgang av dette prosjektets plass i det større bildet for Glitre Nett.

Det er i hvert fall ikke tvil om at dagens luftstrekk mellom transformatorstasjonene Hannevika og Kjos er i ferd med å nå sin levetid - og at området generelt sett har behov for mer overføringskapasitet enn dagens 50 kV-ledning.

Det er heller ikke første gang at planlagte luftstrekk blir møtte med krav om jordkabel - og ingen har vel glemt den store "monstermast"-diskusjonen i Hardanger.

Som Energiteknikk har skrevet om, er det også saker hvor kommuner selv har tatt ekstrakostnaden ved å få konsesjonsgitte luftstrekk ned i bakken - for å sikre de visuelle omvgivelsene.

Lederen for nettutbygging i Glitre Nett, Torhild Fjermedal, legger ikke skjul på at motstanden mot luftlinja i Vågsbygd handler om at det aktuelle området er et populært rekreasjonsområde.

– Luftlinje er det vi gikk ut med at vi ønsket å gå videre med, og det handler primært om kostnadene. Det er vesentlig, stor kostnadsforskjell mellom å bygge luftlinje og å legge kabel, sier Fjermedal til Energiteknikk.

Nettselskapet regner først med å ha en ny plan for oppgraderingen klar til høsten.

Lenke til hele saken finner du her: https://energiteknikk.net/2026/01/utsetter-ny-luftlinje-etter-lokale-protester/

Bør regjeringen legge bedre til rette for at det blir mer lønnsomt å oppgradere og rehabilitere utstyr i kraftsektoren -...
13/01/2026

Bør regjeringen legge bedre til rette for at det blir mer lønnsomt å oppgradere og rehabilitere utstyr i kraftsektoren - blant annet for å sikre bedre reparasjonsberedskap i Norge?

Det er kanskje ikke overraskende at Hitachi Energy i Kobbervikdalen i Drammen mener dette, siden deres virksomhet er bygget på oppgradere transformatorer til bruk i både produksjon og distribusjon av kraft - og i jernbanen, for den saks skyld.

Samtidig er tradisjonsrike selskapet, som inntil Hitachi tok over het ABB, det eneste i Norge som kan håndtere trafoer over en viss størrelse - og sitter på årelang kompetanse og et eget mangeårig arkiv med informasjon om "det som kan krype og gå" av transformatorer rundt omkring i landet.

I kjølvannet av det geopolitiske endringene de siste årene, har leveringstider på kritisk utstyr til kraftsektoren økt voldsomt, noe som gjør det enda mer relevant med rehabilitering på hjemmebane.

– Jeg skulle gjerne sett insentivordninger for rehabilitering, oppgradering av eksisterende utstyr i stedet for å kjøpe nytt, sier landsjef Bård Lund i Hitachi til Energiteknikk.

Han understreker at utspillet om en insentivordning fra myndighetene ikke bare vil gjelde dem selv, men alle norske virksomheter som driver mer reparasjon.

Energiminister Terje Aasland, som besøkte verkstedet i Kobbervikdalen denne uka, vil ikke svare direkte på utspillet nå, men mener samtidig at det Hitachi driver med i Drammen er "avgjørende" for kraftsystemet.

Den pågående høringen av Norges vassdrags- og energidirektorats forslag til innskjerping av krav til reparasjonsberedskap var et hovedtema for besøket - og Aasland ber nå alle i næringen om å bidra til den.

Hitachi Norge er som flere andre i leverandørindustrien opptatt av at de også må tas med i myndighetenes planer - og ikke bare nett- og energiselskapene.

Lunds foreløpige "høringsinnspill" er i hvert fall kort og konsist:

– Jeg mener at han bør se på hele leverandørindustrien og få inn de viktige kritiske leverandørene som samfunnskritiske aktører. Enkelt og greit, sier Lund.

Hele vår sak om dette finner du link til i kommentarfeltet: 👇

Er det greit at Statnett bruker inntil 1,5 milliarder kroner for å bygge en trafostasjon som i all hovedsak skal forsyne...
07/01/2026

Er det greit at Statnett bruker inntil 1,5 milliarder kroner for å bygge en trafostasjon som i all hovedsak skal forsyne et nytt datasenter i Vennesla?

Diskusjonen går i hvert fall høyt om dagen om strømbruk til datasentre.

Det nye datasenteret som Bulk Infrastructure er i gang med i Vennesla kommune vil ifølge selskapet bidra med et par hundre arbeidsplasser og kommer i tillegg til to datasentre selskapet allerede har i næringsparken på Stølsheia, ikke langt fra viktige mellomlandsforbindelser mellom Norge og kontinentet.

Dette sentret gjøres klar for KI-aktører og annen dataprosessering som samfunnet er mer om mer avhengig av. I den sikkerhetspolitiske situasjonen er det gode argumenter for at datasentre bør ligge også i Norge.

Men at sentrene er strømkrevende er ubestridt. Ferske tall viser at strømbruken til datasentre økte med 70 prosent fra 2024 til 2025. Samtidig har Norge en stolt tradisjon for å skape næringsvirksomhet på våre strømressurser. Og bruken til datasentre er fortsatt bare en brøkdel av strømbruken til annen kraftkrevende industri.

Frykten er at mye kapasitet i nettet bindes opp til "unyttig" datasenterproduksjon av kryptovaluta, ikke minst nord i landet hvor strømprisene for tiden er svært lave. Men som Energiteknikk har omtalt, viser nye anslag fra NVE at denne pågangen nå er "moderat".

Den forsterkede trafokapasiteten på Vennesla kommer heller ikke bare det nye datasentret til gode, men bidrar til generelt bedre kapasitet i området.

Mer om dette kan du lese om i saker det ligger link til i kommentarfeltet 👇

Blir det noe hydrogenproduksjon på Nesbruket i Vefsn?Det gjenstår fortsatt å se, men en viktig milepæl ble nådd denne uk...
06/01/2026

Blir det noe hydrogenproduksjon på Nesbruket i Vefsn?

Det gjenstår fortsatt å se, men en viktig milepæl ble nådd denne uka, når nettkapasiteten til Gen2 Energy-satsingen ble sikret - etter et mildt sagt turbulent år på det området.

Som vi i Energiteknikk skrev om for ett år siden, gikk hydrogenselskapets Heine Rønningen i strupen på både Statnett og regionalnettselskapet Linea, og ba om at uttalelser måtte dementeres etter et offentlig dialogmøte, hvor Linea-sjef Steinar Benum ifølge Rønning kom med forhåndsprosedering av nettilgangen.
Dette ble avvist og Rønningen ba deretter isteden om at all informasjon om nettkøen måtte bli offentlig.

Tilslutt klaget Gen2 Energy hele saken inn til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som ga blant annet hydrogenselskapet rett i at tidspunktet for "kølappen" selskapet ble tildelt var feil. Det endret imidlertid lite på rekkefølgen i køen, siden andre selskap også fikk tidspunkt justert.

Men nå er altså kapasiteten sikret fra Statnett og Lineas side, noe selskapets forholdsvis ferske daglig leder Lena Halvari er svært fornøyd med.

I oktober anslo selskapet at byggestart for prosjektet kunne vær aktuelt til sommeren, men tidsplanen er nå nok en gang forsinket.

Mer om det - og alle forviklingene så langt - kan du lese om i saken du finner link til i kommentarfeltet 👇

Hvor mye er vi villig til å betale for økte beredskapskrav?I forbindelse med den lenge bebudede høringen av innskjerpede...
17/12/2025

Hvor mye er vi villig til å betale for økte beredskapskrav?

I forbindelse med den lenge bebudede høringen av innskjerpede krav i beredskapsforskriften, har Norges vassdrags- og energidirektorat beregnet at kravene kan øke nettleia for en gjennomsnittshushodning med inntil 300 kroner i året.

Det høres ut som en lav pris for bedre sikkerhet i kraftforsyningen, ettersom millionene og milliardene i samfunnskostnader renner fort unna ved langvarige utfall av viktige forsyningsenheter.

Samtidig er det fortsatt et åpent spørsmål hvordan økte investeringer i beredskap vil slå ut mellom landets nettselskaper, siden NVE fortsatt legger til grunn av investeringene skal tas gjennom inntektsrammereguleringen.

Siden alle må investere, vil utslagene bli like, er argumentet.

Dette har likevel vært et ankepunkt fra mange nettselskaper, som mener at utfordringene nettopp ikke er fordelt likt mellom landets nettselskaper.

Mange har tatt til orde for at investeringer derfor også må kunne tas utenfor inntektsrammen, med en eller annen form for direktefinansiering fra myndighetshold, men dette er det ikke spor av i selve høringsteksten eller de medfølgende kommentarene fra NVE-sjef Kjetil Lund.

Tidligere har f.eks. Distriktsenergis daglige leder Knut Lockertockert tatt til orde for at en del av "NATO-pengene" som kan brukes på infrastruktur burde kunne finansiere spesielle nettbehov.

NVEs forslag til endring i kraftberedskapsforskriften er nå på høring fram til 15. mars. Der vil det nok komme ganske mange innlegg som gjelder selve finansieringen av kravene.

Sak i Energiteknikk om de foreslåtte kravene finner du i kommentarfeltet under her 👇

Adresse

Lysaker

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Energiteknikk legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Energiteknikk:

Del