22/02/2025
Må slå et slag for boken "Beredskapshagen", utgitt på Manuskript Forlag, som neste uke foreligger i fjerde opplag. Mange har fått opp øynene for at du kan dyrke sunn og næringsrik mat uten forhåndskunnskaper i hagen, på balkongen, på småbruket. Du får den i bokhandelen og ved å bruke denne lenken: https://www.manuskript.no/products/beredskapshagen
Mat er alvorlige greier
Norge er et rikt land. Et nyrikt land. Vi kjøper handlegater i London.
Det gjorde vi ikke på fatter’n sin tid. Eller på Gerhardsen sin tid for den sakens skyld. Einar, altså.
Fatter'n min vokste opp på poteter, gulrøtter, kjøtt, ørret, grøt, melk og ost. Og andre ting naturen i Østerdalen hadde å by på. Det var ingen overflod av mat. Heller. Men han og familien klarte seg.Fatter'n døde i 1994. Og spiste aldri taco. Middag uten poteter var ikke middag. I hans verden.
Dette kan vi le av i dag. Selvsagt kan vi det. Selv om det bare er en generasjon siden.
Men det er én ting vi ikke kan le av. Som ingen mennesker kan le av.
Denne ene tingen er mat. Proteiner, karbohydrater, fett, energi og de greiene der. Som er like viktig som vann. For oss mennesker.
Selvforsyningsgraden på mat i Norge er på mellom 30-40 prosent. Det er omtrent dårligst i verden. Resten må vi satse på at noen vil selge til oss. Og ikke til andre.
For at norske kyllinger og griser skal vokse fort nok og for at norske kyr skal produsere mer melk per ku, har vi gjort oss avhengige av å importere store mengder råvarer. Omtrent halvparten av kraftfôret er importert. I gode norske kornår.
Kanskje vi heller skal akseptere at kyllingene vokser litt saktere. At grisene bruker litt lengre tid på å bli feite. Og at kyrne lager litt mindre melk. Hver. Og heller hatt flere kyr, griser, sauer og geiter. Og kyllinger. Husdyr som hadde spist mer av det fotosyntesen i Norge tryller fram. Vi trenger mer mat basert på norsk fotosyntese hvis vi ønsker økt selvforsyning. Ja - korn, frukt og grønnsaker også selvfølgelig. Der dette er mulig.
Det ville ikke blitt dyrere én gang. Priser gjenspeiler nemlig kjøpekraften og betalingsviljen vår.
Vi produserer fisk i Norge også. I store mengder. Det skal sies. Men denne produksjon er nesten utelukkende basert på import av råvarer. Fiskeolje og fiskemel fra Peru, korn fra Tyskland og Kazakhstan. Og veldig mye soya. Fra Brasil. Fisk er en utmerket handelsvare, men dekker bare i underkant av 2% av energibehovet vårt.
Så norske myndigheter tar ikke mat på alvor. Og det burde de gjøre.
Det er deres plikt. Sikker og bærekraftig tilgang på sunn, god og næringsrik mat er så grunnleggende viktig at det burde stå helt øverst på prioriteringslisten.
Det er ikke godt nok å kjøpe seg ut av det. Eller å legge ansvaret over på andre.
Mat er og blir et nasjonalt anliggende. Og dette er statens oppgave. Ikke ASKO, Coop eller Reitan sin. Ikke norske bønder sin heller.
For vi kan ikke stole på andre. Når krisene inntreffer. Og det kommer de til å gjøre. Klimakriser, energikriser, geopolitisk kriser, matkriser, flyktningekriser.
Egen matproduksjon er det som gir robusthet i møtet med alt dette.
Lønnsom og bærekraftig produksjon av råvarer, foredling av disse og handel med matvarer er en forutsetning for alt dette. Men vi kan ikke leve av handel alene. Det sier seg selv. Hele verdikjeden må være økonomisk bærekraftig hvis vi ønsker en sikker forsyning med mat i fremtiden.
