14/04/2026
For de av oss over en viss såkalt "ung eller halvung alder" blir det en eller annen gang i tja... kanskje førti- eller femtiårene ekstra tydelig at det er en realitet ved det mange medisinere, filosofer og store og små tenkere alltid har forsøkt å minne oss om:
At livet er både knapt og skjørt. At tiden går fort. Og at det dermed er lett å kaste bort altfor mange verdifulle dager, sjanser og relasjoner mens vi faktisk lever "våre beste dager".
Samtidig, hvordan vet vi at vi liksom tar "våre beste dager" for gitt? Og hva er katalysatoren og hvem er den ansvarlige for at vi selv skaper oss et best mulig liv og samfunn?
I denne samtalen reflekter jeg høyt med Andreas Aubert fra autentisitet.no om slike spørsmål, og om hvordan en bevissthet om det at vi og alle vi har kjær skal dø betyr noe for livskvaliteten.
Mer konkret snakker vi om opplevelsen av stagnasjon og livet på autopilot og hvor redde vi er for hva andre måtte mene om livsvalgene vi tar. Om handlingsrommet vi har og betydningen av autentisitet og sårbarhet for å uttrykke mer av sitt sanne jeg. Om ulike livsfaser og kraften som finnes i å minnes vår egen unike kreative drivkraft fra barndommen og ungdomstiden.
God lytt, kjære lytter, og del gjerne episoden med noen du vet vil like den.
I lys av døden · Episode
