14/05/2025
For tre måneder siden fikk jeg, programleder av I lys av døden, denne e-posten: «Hei og takk for god podcast! Jeg er veterinær og kommunikasjonstrener, og har i løpet av mine år med workshops for kollegaer i inn- og utland hatt mange samtaler om hva det gjør med oss, og med eiere av et kjært familiemedlem på fire bein, å skulle ta avgjørelser om liv og død.
For ikke å snakke om selve avlivingen, der ofte hele familien er tilstede. Det er en undervurdert og ofte mindre akseptert sorg, som kan være både dyp og vare lenge. En ekstra påkjenning er at man er med på å avgjøre når det skal skje.
Mange barn opplever kanskje sitt første møte med døden når katten (som kanskje sover i sengen deres hver natt) plutselig dør. Jeg lurer på om dette kunne være et tema for en episode i podcasten din? Den favner jo så mange ulike aspekter og profesjoner.
I så fall, ta gjerne kontakt. Hilsen Helen».
Jeg tok kontakt og skrev som sant er, at dette absolutt er temaer jeg lenge har ønsket å belyse.
I dag fikk vi det til og du kan bare glede deg til denne episoden (hvor jeg bl.annet ble rørt til tårer to ganger). Lite visste jeg at folk som Helen Øvregaard jobber heltid som formidlingskunstnere for å fremme etiske tilnærminger til kjæledyrs død og dyreeieres behov. Og lite visste jeg om hvor tøft, dilemmafylt og givende det er å være veterinær og hvor mye positivt og klokt som rører seg i deres fagfelt – i lys av døden.
