23/08/2024
En helt spesiell konsert på Verket Musikkfestival i kveld.
Ghost:Dog var et band jeg så opp til fordi de lagde skikkelig fet musikk. Enkelt og greit.
Og hva gjorde dem så bra? Masse, egentlig. De var helstøpte, ekte, mystiske, kule, særegne og oste en passe dose f**k you til trangsynthet og autotenking.
Likevel var det én x-faktor som for alvor løfta dem ut av mengden: Vokalist Ivan Magnussen.
Stemmen hans kom fra et annet sted. Og den traff oss som ingenting annet. Mer klarer jeg ikke å formulere rundt den stemmen. Den må høres.
Har du ikke hørt ham håper jeg du går rett i kommentarfeltet her og klikker på lenka til min favorittlåt. Der får du i det minste en nydelig studioversjon av ham og bandet.
For Ivan er ikke blant oss lengre. Mørket var ikke til å bære.
Når bandet går på i kveld er det mer enn en konsert.
De stiller inn søkelyset på et dyptgripende samfunnsproblem vi som folk ikke er i nærheten av å ha grep om.
De gir folk en totalopplevelse av høyeste kvalitet.
Dette gjør de i ånden av å hedre et menneske og en stemme som traff så mange, så hardt, før vi dessverre mistet ham.
Det gitarist Christian Lorentsen skriver på gjør meg enda mer overbevist om at det er grunn til å glede seg til i kveld: “(…)Martin Losvik på videokunst med bakgrunn i bl.a. Tommy Eliassens bilder og Ivan Magnussens tekster og tegninger. Sander Einarsen Moen på lys. Endre Njøs på lyd
Ronny Olsen og Vivian Bardal møter på vegne av Nordland fylkeskommune og LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord LEVE Helgeland. Vi gleder oss”
Christian, Tage, Rune, Petter (du er ment for oppgaven❤️) og dere andre: Go get them!
