FRIHETEN

25/09/2025

Friheten nr. 20 2025 (25. september 2025)
LEDER: Psykiatriens elendighet i krigens skygge

Av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding) Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00)

Valgkampen er over. De viktigste temaer var eiendomsskatten og hvem som skulle bli statsminister. De andre spørsmålene kom i skyggen av spillfekteriet om at det superrike ville ta sine formuer og eiendommer og dra til Sveits så kunne det norske folk sitte med lang nese og se at arbeidsplassene forsvant. Frp’s Listhaug ville i følge Ap rasere hele velferdsstaten om hun fikk statsministerposten. Trygghet for land og folk messet Støre og Stoltenberg da de ba om å forstyrre oss et lite øyeblikk på reklamesnutten sin på YouTube. Gratis tannhelse var SVs mantra og Rødt slo fast at fellesskapet er best med opprustning men innenfor NATO.

Ingen partier nedlot seg til å gi den norske varianten av psykiatri oppmerksomhet. Under valgkampen fikk jeg mange henvendelser om tilstanden til vårt psykiatriske helsestell, selv om NKP ikke stilte liste i Sør -Trøndelag. Jeg kalte den en sykdom som lå på sotteseng i ustabilt aideleie.

Vi har i løpet av de siste 20 årene fått et økende antall psykiatrisk behandlingstrengende mennesker som begår vold og drap ute i samfunnet. Mange som sitter i fengsler og sikringsanstalter har alvorlige sinnslidelser og begår selvmord eller påfører seg selv alvorlige skader. TV-bilder fra fengselsisolatenes torturkamre er hjerteskjærende og deprimerende. Selv etter de erfaringer vi fikk på 1980- og -90-tallet om psykiatri og farlighet i debattene under Reitgjerdets avvikling, har lite skjedd med denne gruppen. Media har ofte tatt opp situasjonen for dem som går for lut og kaldt vann ute i samfunnet og de i fengslene. Hva så? Vi har ikke penger nok til å ta oss av dem. Nå skal det rustes opp militært med 1600 milliarder kroner i de neste årene. Til neste år gir vi 85 milliarder til drift av en håpløs tapt krig i Ukraina istedenfor å fremme krav om en politisk løsning og fred. Storpolitikk og det frie markedets økonomi går foran behandlingskrevende sykes menneskeverd. De er levende bevis på at de norske underskriftene på FNs menneskerettsdokumenter er skrift i sand. Uansett regjeringer og veltalende og tilsynelatende empatiske helse- og sosialministere som har kommet og gått i de siste 40 år er norsk psykiatri rasert. Den er stebarnet i vårt helsevesen selv om vel 30 % av befolkningen har behov for psykisk helsehjelp.

Den kapitalistiske samfunnsstrukturen er en sosialdarwinistisk modell etter «the survival of the fittest». Velferdsstaten var en vinner for arbeiderklassen etter krigen med sosialdemokrater og kommunister i fagbevegelsens lederskap og i andre interesseorganisasjoner. Høyre og de andre borgerlige partier sto på sidelinjen og gjorde hva de kunne for å torpedere ordninger som syketrygden, sykehusloven, ferieloven, barnetrygden m.m. Alt kostet penger må vite. Helse og omsorg har vært mantraet til Ap under tidligere valgkamper men forble det de var: ord, ord, ord. Nå er det ingen planer for å omsette dette i praksis. Fra 1970-tallet har norsk helsevesen gjennomgått flere «reformer» som har satt institusjonshelsetjenesten i revers. New Public Management (NPM) der all offentlig virksomhet skal styres etter bedriftsøkonomiske lønnsomhetsprinsipper har forhindret å skape en helse- og sykehusøkonomi som skulle være til det beste for hele folket, uansett bosted. Isteden er lokalsykehus, fødestuer, sykehjem og helsesentra lagt ned når regnskapet viste røde tall. Verst er det gått ut over psykiatrien. Tomme floskler som at behandling av mentale lidelse stort sett behandles best i lokalsamfunnene, der de bor og har nær kontakt med venner og familiemedlemmer, har vært dekket over nedskjæringer av institusjonene. Man har innbilt oss at dette også er riktig for de med tunge diagnoser og sterk utagering.

Staten med helseforetakene sparte milliarder av helsekroner på ulykken av å legge ned Reitgjerdet uten alternative tilbud til de farlige, voldelige og sykeste som ble behandlet der, «over natta». Dessverre lot medisinske fagfolk seg bruke i dette bedraget. En undersøkelse i 1985 (Robak-utvalget) fant at det knapt eksisterte 35 av denne typen i hele landet. «Skandalesykehuset» Reitgjerdet som riksinstitusjon kunne med fordel legges ned, millioner spares og norsk psykiatri kunne gi inntrykk av tilliten til at humanisme i psykiatrisk pasientbehandling ble gjenopprettet. Noen kloke fagfolk uttalte at «det finnes ingen farlige pasienter, bare farlige situasjoner.» Man løy for oss. Andre solide undersøkelser viste at det den gang var et spesielt behandlingsbehov for de alvorlig syke og farlige på vel 350. Vi så at utviklingen i samfunnet også gikk i en alvorlig feil retning og produserte mennesker som var like syke.

Fra 1998 til 2017 ble langtids- og akuttplasser redusert fra 6276 til 3746 mens en stor del av befolkningens psykiske helse ble blitt forverret, særlig blant de unge. Saken er at god og adekvat psykiatrisk behandling koster penger. I dag er 1000 plasser til lagt ned. Økningen av rus og selvmord blant unge mennesker er i ferd med å åpne øynene til media men ikke til politikerne. Helse- og sosialministeren Ingvild Kjerkhol sa til Adresseavisen i februar 2022 at nå skulle det virkelig satses på den mentale helsen til barn og ungdom. Årene etter var det verste noen sinne for aldersgruppen 16 til 28 år. Anslagsvis 120 innsatte i norske fengsler er suicidaltruet og må isoleres i glattceller for å forhindre at de skader seg. Psykiatrien er ikke i stand til å ta imot dem. Tikkende bomber ute i lokalsamfunnet som skulle hatt psykiatrisk bistand er mange, men antallet er ukjent. Mange innlagte etter måneders ventetid kommer ut etter 14 dager. Uka etter er de like syke som før.

NPM er importert fra Margaret Thatcher og Ronald Reagan fra 1970-årene. Deres reaksjonære og menneskefiendtlige politikk ble adoptert av store deler av den kapitalistiske verden, ikke minst av AP og H her hjemme. Det har ført til brudd på elementære menneskerettigheter og våre egne velferdslover i mange år. I mens skader og dreper alvorlig syke mennesker ander på gata. Isolerte i glattceller skjærer de seg opp, blør i hjel eller setter fyr på cella i fortvilelse og angst fordi psykiatrien ligger ned for telling. 85 milliarder til Ukraina neste år ville ha gjort underverker i psykiatrien de neste 10 årene.

Vi tilgir dem ikke for de vet hva de gjør.

11/09/2025

Friheten nr. 19 2025 (11. september 2025)
LEDER: Flere skal ikke dele Tamimas skjebne

Av redaksjonsmedlem Terje Bjørlo (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding) Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00)

Natt til 24. august ble 34 år gamle Tamima Nibras Juhar drept på jobb. Hun arbeidet for Gemt AS, som drev botiltaket på Kampen i Oslo hvor drapet skjedde. Det er en 18 år gammel beboer – Djordje Wilms – som er sikta for misgjerningen. Ifølge NRK mener den siktede at drapet er en politisk handling, og derfor ikke er strafferettslig ansvarlig. Det er også oppretta etterforskning mot Gemt AS for mulig brudd på arbeidsmiljøloven. Ifølge bedriftens hjemmeside heter det at «Vi arbeider alltid to eller flere i team, og legger vekt på å dra nytte av vår tverrfaglige kompetanse». Som kjent var Tamima alene på jobb da drapet skjedde.

Gemt AS ble etablert i år 2000. I bedriftens regnskap for 2024 sto Erling Bergli (styremedlem) og Leif Helge Røed (styrets leder) oppført som eiere av bedriften, med 50 prosent av aksjene hver. Salgsinntektene for 2024 var i overkant av 43 millioner kroner, med et driftsresultat på om lag 3,3 millioner og årsresultat på i underkant av 2 millioner. Det kan slås fast at selskapet har god økonomi.

Den drapssiktede skal tidligere ha trua med å drepe sine fosterforeldre. VG skrev også for noen dager siden at den siktede skal ha truet en barnevernsansatt i Oslo på slutten av fjoråret. Vi veit at både politiet og PST har hatt den siktede som tema. Det er også kommet fram at Gemt AS har varslet PST om den siktede grunnet hans høyreekstreme holdninger.

Direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet skrev for noen dager siden om den tragiske hendelsen og hvordan Arbeidstilsynet har fokus på trusler i arbeidslivet. «De siste 10 årene har vi gjennomført nærmere 7000 tilsyn med vold og trusler som tema. I 7 av 10 tilsyn avdekket vi brudd, noe som er et altfor høyt tall», skriver hun. I løpet av de tre siste åra har Arbeidstilsynet besøkt 150 institusjoner i barnevernet. Kvernmo peker på at «altfor ofte mangler arbeidsgiverne kartlegging av risikosituasjoner og vurdering av alenearbeid». Dessuten mangler ofte nødvendige tiltak for å beskytte ansatte, skriver Kvernmo.

Det bør ikke herske noen tvil om at det er bedriftene som har hovedansvaret for arbeidsmiljøet. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) er viktig i så henseende. I forskriftens formålsparagraf heter det at «Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene». Her nevnes videre flere punkter, blant annet arbeidsmiljø, sikkerhet og forebygging av uønskede tilsiktede hendelser.

Forskriften gjelder for alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Det betyr i klartekst også Gemt AS. Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Videre heter det i forskriften at «Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen». Friheten vil også peke på at arbeidsmiljøloven har bestemmelser om verneombud i kapittel 6. Her er det tydelige krav om plikten til å ha verneombud, eventuelle hovedverneombud, opplæring av verneombud og ikke minst at det settes av tilstrekkelig tid til å utføre vernearbeidet.

Vi veit at Tamima hadde uttrykt at hun var redd for å gå på jobb. Om hun har varslet Gemt AS om dette, vites ikke. Dette er helt klart noe som etterforskningen vil rettes mot. Og ikke minst om bedriften har fulgt opp sine plikter etter arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter.

Med basis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 skriver Stami at det innenfor barnevern og sosialtjenester jobber om lag 54 000 personer, herav 70 prosent kvinner. Det er mer enn dobbelt så mange som opplever høye emosjonelle krav innenfor barnevern og sosialtjenester enn for alle i arbeidslivet. 23 prosent er utsatt for hets eller trusler, mot 9 prosent for alle sysselsatte. Hele 29 prosent opplever konflikter med klienter, noe som er langt høyere enn for alle sysselsatte i arbeidslivet, hvor det er 16 prosent som opplever dette.

Sammenstillingen fra Stami avdekker at barnevern og sosialtjenester har betydelig større utfordringer på flere områder enn det vi finner samlet for hele arbeidslivet. Det er mange forhold rundt den tragiske drapssaken som ikke er kjent. Men det som står som helt klart er at det må ses med kritiske blikk på bemanningen og ordninger med alenearbeid. Vi skal ikke ha flere som deler Tamimas tragiske skjebne.

28/08/2025

Friheten nr. 18 2025 (28. august 2025)
Leder: Med hue under armen

Av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding) Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00)

Norges forhold til Russland
Det er klart for all verden at krigen i Ukraina er tapt. Unntaket er haukene i USA og alliansen av «De frivillige» - Tyskland, England og Frankrike og Polen – og EUs selvutnevnte lederskap. Alle krigspartiene på Stortinget er sterke tilhenger av denne krigseuforiske forsamlingen som lever i sin bobletilværelse av illusjoner og vrangforestillinger om krigens realiteter og utfall: Nemlig Ukrainerne vinner.

Norge henger seg på luftige tankespinn til de «frivillige» som skal sørge for Ukrainas sikkerhet, med penger og våpen, etter krigens slutt. Den norske regjeringen har ingen forestillinger om at det etter krigen tvinger seg fram en nødvendig nyordning med en all-europeisk sikkerhetsordning der Russland og USA er arkitekter. Flere internasjonale kapasiteter innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, unntatt Norge som mobber våre egne, spår NATOs oppløsning og endelikt når USA stikker fra Europa og slutter som militær allfader for Europas «sikkerhet». Oppryddingen i Ukraina må vi gjøre selv.

Den norske regjeringen har ingen planer om hvordan forholdet til Russland skal bygges på nytt i framtiden. Støres regjering, med tilslutning fra alle partier i Stortinget, sprer De frivilliges og EU-klanens grenseløse fiendebilde av Russland i vårt land. Norsk militær og økonomisk bistand til opprustning av Rest-Ukraina som kalles en «sikkerhetsgaranti» og russerhatet vil gjøre det umulig å få etablert tillit mellom Norge og stormakten i nord. En normalisering mellom landene vil ta generasjoner å bygge. Diplomatiet avgikk med døden i 2014 da Russland tok tilbake Krim. Ikke en eneste statsminister har vekslet et ord med den russiske regjeringen siden. Alt samarbeid og alle kontakter ligger langt under polarisen.

Russerne anså Norge i flere år før Ukrainakrigen eskalerte i 2022 som et «uvennlig» land som løper det aggressive NATOs ærend med opprustning, store krigsøvelser i nord og verbale, sjofle angrep mot landet. Dagbladets og VGs perfide forsøpling av den offentlige debatten med russerhat, kriminalisering av all russisk virksomhet og demonisering av den russiske regjeringen går rett inn i den forskrudde meningsdannelsen til krigspartiene på Stortinget. De som vil se framover, etter krigens slutt, og vil normalisere forholdet mellom landene, blir forhånet og fordummes.

Hva gjør vi med utfordringene på mange områder dersom dette fiendebildet skal få dominere norsk politikk i framtida? Vi har hatt mange samarbeidsavtaler og uløste oppgaver med Russland. De de er i spill når vår regjering opptrer som arrogante og bortskjemte drittunger etter diktat fra USA og vi snur nesa bort fra det vi ikke liker i verden.

Russland er ikke avhengig av Norge. De har snudd seg mot den globale verden, utenfor den vestlige, i et samarbeid med BRICS. Hva om russeren lager store vanskeligheter for oss på Nordkalotten og Barentshavet? USA snur ryggen til oss og setter igjennom sine egne geopolitiske interesser i Arktis i samarbeid med Russland. Amerika first.

Hva står på spill?

Norge har hatt et omfattende samarbeid med Russland innen fiskeri, grensekontroll, atomvern og miljøvern. Dette ble suspendert eller opphørte i 2022, etter Norges sanksjoner. Fiskeri- og ressursforvaltningssamarbeidet har gjort det mulig for Norge og Russland å bli enige om uttaket av fisk og å fiske i hverandres økonomiske soner, noe som er viktig for en bærekraftig forvaltning av verdens største torskestamme i Barentshavet. Norges og Russlands samarbeid om beredskap har vært over flere samarbeidsområder. Ved kritiske hendelser i felles nærområder har vi hatt en felles beredskap. Her er det særlig samarbeid og dialog om atom- og miljøvernberedskap og søk- og redningstjenester som gjelder. Vi har opplevd at flyforbud for russiske fly gjennom norsk luftrom som følge av en akutt medisinsk hendelse.

Vi har fortsatt sikkerhetspolitiske avtaler som skal sikre stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene. Hvordan stemmer det med økt militarisering av Nord Norge, 12 amerikanske militærbaser og nye kampflyplasser i landet og samtidig ikke å ha kontakt med russerne for nettopp å opprettholde forutsigbarheten og stabiliteten?

For å forstå omfanget og konsekvensene av klimaendringene i nord er russiske data nødvendige. Mangel på data om den russiske delen av Arktis vil kunne skape et «uopprettelig hull» i kunnskapene om klimaet, særlig når det gjelder målinger av permafrost i Sibir. Dersom permafrosten tiner, står vi fremfor klimagassutslipp av alvorlige dimensjoner.

Spørsmålet vi likevel må stille oss, er om det er en prinsipiell og moralsk forskjell på samarbeid om fisk og beredskap og den største utfordringen menneskeheten står overfor, nemlig de globale klimaendringene. Er det slik at samarbeid om forvaltning av fiskeriressurser og grenseovervåkning er mer nødvendig og mer etisk korrekt enn forskningssamarbeid om klimaendringer? Enn om våpenkontroll og fredsarbeid?

I en tid hvor all russisk politikk er sentrert rundt krigen i Ukraina, er miljø og klima underordnet. Det er dermed heller ikke sikkert russiske myndigheter ønsker samarbeid. Det betyr ikke at norske politikere bør la være å ta den vanskelige samtalen. Ikke på tvers av, men på grunn av den globale samfunnsorden.

Statsminister Erna Solbergs Kanossagang til Kina burde ha satt spor etter seg i det norske diplomatiet. Etter at kineseren Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010 var det svært kjølig mellom Kina og Norge. Hun besøkte Kina først syv år etter da norsk næringsliv krevde tilgang til det kinesiske markedet med nye handelsavtaler bl.a. for lakseeksporten. Menneskerettighetene i Kina sto i veien, på grunn av vår egen messianske humanetikk og moralske standard, før vi tok til fornuften. Statsministeren sa at før menneskerettigheten kom i fokus i samtalene i Beijing måtte hun «bygge tillit hos kinesiske myndigheter» ifølge NRK. Døren ble åpnet etter fire dagers besøk. Den diplomatiske normaliteten var gjenopprettet til tross for at fredsprisvinneren fortsatt var i et forferdelig fengsel.

Uansett regjering vi får i høst kan det bli en nødvendig ny Kanossagang for statsministeren til Moskva for å bygge tillit. Det kan svi for våre narscisistiske myndigheter. Men skal forholdet med naboen fortsette i en atmosfære av russofobi og skjellsord som hindrer hensiktsmessige forbindelser med Russland, blir det en usikker framtid for oss på mange områder. Nå står vi planløse med hue under armen og armen i bind og håper at russerne en gang vil tilgi oss for vår dumskap. Historien venter ikke på Norge. Toget går.

14/08/2025

Friheten nr. 17 2025 (14. august 2025)
LEDER: Oljefondet – Norges sparegris

Av redaktør Odd-Jarl Gerhardsen (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding) Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00)

Endelig ser det ut til at det norske folk begynner å skjønne hvordan Det norske Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland - et navn fondet fikk den 1. januar 2006 - forvalter fellesskapets penger.

Kanskje fikk fondet nytt navn for at folk skulle få et mer ukritisk syn på dets virksomhet. Visst har pengene rullet inn, og Norge har inntatt status som et av verdens rikeste land, men forvaltningen av denne enorme rikdommen har man forbigått i stillhet. Men etter som Israels folkemord i Gaza stadig har kommet mer og mer i fokus, har også Norges forhold til dette kommet mer og mer under lupen. Nå har flere fått øynene opp for det bandittstaten Israel egentlig driver med. Jødene som under 2.Verdenskrig systematisk ble utsatt for etnisk rensing av Hi**er og hans kumpaner, bruker nå samme taktikken mot folket i Gaza. Målet er i første omgang å drepe så mange som mulig, for så å flytte resten av befolkningen til andre arabiske land. Da kan de overta hele området selv og således bosette det med sitt eget folk, uten å ta hensyn til de brysomme araberne som bodde der. Dette gir assosiasjoner til Hi**ers ord «Lebensraum».

Allerede på 1970 tallet boikottet flere her i landet israelske varer, men vi måtte vente til 2024 før norske myndigheter fant det for godt å anerkjenne Palestina. Så det tar nok litt tid før våre folkevalgte skjønner alvoret og reagerer.

I disse dager er fondet i vinden fordi det investerer stort i selskaper som bidrar til Israels krigsindustri, nå sist blir det avslørt at fondet i 2024 eide aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly. Riktig nok har vi etiske regler som skal forhindre slik virksomhet, men det er visst ikke så nøye med slike smådetaljer. I tillegg har finansminister Jens Stoltenberg sagt at han er opptatt av at ting skal skje raskt, slik at Norge kan kaste slike selskaper ut av fondet, men når vi vet at det kom en rapport om denne saken allerede i fjor fra Menon Economics, skjønner vi at raskt er et begrep som har en annen betydning for herr Stoltenberg enn for undertegnede. I tillegg viser det seg at Svein Richard Brandtzæg, som er Etikkrådets leder, også er styreleder i flere selskap som har handlet med Israel. Ser vi her et strålende eksempel på ordtaket «Bukken til havresekken»? Riktignok har Stoltenberg proklamert at Finansdepartementet skal se på regelverket slik at det skal bli lettere, og gå raskere å ekskludere virksomheter fra fondet, men som sagt – raskt der i gården er erfaringsmessig ikke et tempo som akkurat bryter lydmuren. Det hadde vel egentlig vært en bedre ide å sjekke på forhånd hvilke selskaper man investerte i. Men norske myndigheter har jo hele tiden prentet inn i de som bor her i landet at vi er en fredsnasjon, og det har ikke vært grenser for hvor mange konflikter der vi har stilt oss til rådighet som fredsmeklere uten nevneverdig suksess. Derimot har den såkalte fredsnasjonen deltatt i krigshandlinger, blant annet i Kosovo, Afghanistan og Libya. I Libya var det nevnte Stoltenberg som var regjeringssjef. Senere ble den tidligere fredselsker og Nato-motstanderen sjef for hele Nato, så vi ser at det er langt mellom liv og lære. Etter 2. verdenskrig anklaget vi - med rette - svenskene for å være krigsprofitører, men vi har vel nok svin på skauen her hjemme også. Både olje- og gassnæringen og Nammos våpenproduksjon har garantert vært enormt gode inntektskilder for Norge, og med et Europa i energikrise har vi sørget for å selge vannkraften vår dyrt dit også. At en av konsekvensene blir astronomiske strømpriser for den hjemlige befolkningen, synes å være av underordnet betydning. Vi blir bare avfeid med «Husk det er krig i Europa».

Vi vet det. Men nå skal vi mer enn doble forsvarsbudsjettet til 5% av BNP fordi USA pålegger alle medlemmer av Nato dette. Og Norge dilter etter som vanlig.

Hvorfor i all verden skal vi hoppe når USA sier hopp? Et USA som i likhet med Israel får stadig færre venner, (selv om de fremdeles er Israels beste venn) og som gjør sitt beste for å avskaffe det amerikanske demokratiet.

Vi ser at verden er i endring, og muligens er det tid for å løfte blikket og se etter andre muligheter.

13/08/2025

Støtt Norges Kommunistiske Parti i Stortingsvalget!

Ved Stortingsvalget i september stiller NKP liste i Vest-Agder. Bare der, spør du? Ja, det skyldes at Stortinget har vedtatt Europas strengeste valglov, noe som gjør det svært vanskelig for partiet å kunne stille lister. Men kameratene i Vest-Agder klarte det! De fortjener vår støtte i valgkampen. Partileder Runa Evensen er listetopp.

Du kan gi ditt bidrag til Vipps-nummer 767468 eller benytte kontonummer 7878 05 37247.

De borgerlige partiene mottar mange millioner i valgkampbidrag fra både kjente og annonyme sponsorer for å fremme interessene til rikfolk. I 2024 mottok Høyre 35,5 millioner kroner i i bidrag, og mottok dermed mest. Fremskrittspartiet mottok bidrag på totalt 24,4 millioner kroner, mens Arbeiderpartiet samlet fikk bidrag på 21,9 millioner kroner, melder SSB.

Norges Kommunistiske Parti er det eneste systemkritiske politiske alternativet til Stortingspartiene i dagens Norge. Kapitalismens gjentatte kriser viser seg nå i form av krig og opprustning, alt på bekostning av folks velferdsordninger. Derfor trenger vi en ny politikk og en varig endring til sosialisme.

09/08/2025

Er du i Kristiansand i dag? Få et gratiseksemplar i Markens!

Abonnerer du på FRIHETEN? Ikke? Få et gratis eksemplar i Markens fra 12 i dag.

06/08/2025

31/07/2025

LEDER: Friheten nr. 16 2025 (31. juli 2025)
Fra psykopolitikk til psykoterror - av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding) Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00)

I 2003, da krigen i Irak startet, gikk vel 100 000 mennesker i Norge i tog mot USAs militære angrep på den selvstendige arabiske staten. Vel 90 % av Norges befolkning var imot det amerikanske hærtoget.

Hundretusener protesterte i London, Berlin og i selveste New York. Det ble lagt fram falske bevis for at Saddam Hussein hadde masse-ødeleggelsesvåpen. Dette løgnaktige narrativet ble så lenge spredd i internasjonale kanaler at det framsto som en sannhet da saken kom opp i FNs hovedforsamling. Til tross for det ble USA dømt for brudd på Folkeretten. Da løgnen ble avslørt i bl.a. i amerikanske aviser i 2010 trakk president Obama ut alle troppene samme år. Skaden var allerede skjedd med et oppløst regime og en vidåpen port for terrorgrupper som Al Qaida som overtok makta i Irak. Den videre utviklingen i Midtøsten med dannelsen av den Islamske Staten (ISIL) skapte frykt med terror og yndlingsbeskjeftigelsen til Allah‘s ære - halshogging - av sine artsfeller fordi de hadde en avvikende religiøs overbevisning.

Den gang var det både politisk korrekt og en moralsk rett å gå imot krig og å kreve fred. Det var gammeldagse demonstrasjonstog, sånne med bannere og faner og skarpe antiamerikanske appeller. Statsminister Kjell Magne Bondevik forsto oss så godt. Han mente vi ga uttrykk for vår «bekymring» og «uro». Selv hadde verken han eller resten av regjeringen noen bestemte følelser i saken. Statsministeren var nok «mot» krig, må vite. Men så lett er det ikke for en politiker. De ansvarlige blant oss. De som ikke bare kan føle men også må tenke.

De folkelige reaksjonene ble sett på med overbærenhet, til dels latterliggjorte, når de ga uttrykk for raseri og dyp uenighet i amerikansk utenrikspolitikk. Folket hadde på en måte intet politisk standpunkt, men var bare fylt med «uro». Det hørtes ut som en diagnose. En kløe i sjela. En slags mild form for sinnslidelse. Hadde statsministeren den gang vært lege, som Gro noen år forut, hadde diagnosen fått navn, men han var prest og vant til små sjelelige vansker så han slapp å finne fram i diagnoselistene.

Regjeringen den gang transformerte politiske standpunkter til politiske bekymringer. Den forfulgte ingen som ga uttrykk for «bekymringene». Hovedstrømsmedia formidlet protestene i vårt land og ellers i verden mot denne krigen. Men disse våre urolige sjeler, og plagede sinn var ingen trussel mot vår store allierte og ble ufarliggjort til en psykologisk utfordring. Regjeringen og deres mediale talsmenn hadde råd til å være snille med de villfarne protestantene. Dessuten så ble man fort ferdige med det hele fra politisk hold. Ferdig med antiamerikanske protester og USAs brudd på folkeretten. Protestene som ble formidlet i våre største og viktigste nyhetsplattformer døde simpelthen bort. Dessuten fikk president Obama Nobelprisen for avviklingen av krigen. USA ble trykket til våre bryst på ny, etter Vietnamkatastrofen.

Krigen i Afghanistan, bombetoktene og destruksjonen av Libya som velfungerende stat, og ISILs terror i Syria har skjedd med den norske regjeringens godkjennelse. Norsk direkte og indirekte militær deltakelse og milliarder i økonomisk støtte til jævelskapen har ikke skapt noen røre i det politiske eller offentlige rom. Norske bomber over Libya ble sluppet i godhetens navn for å «redde» sivilbefolkningen mot enevoldsherskeren Gaddafis drap av dem står for mange av oss urolige som den rene krigsforbrytelsen. Puslete og servile ovenfor. Etter Irakkrigen har våre media vært puslete og servile ovenfor regjeringene. Vår uro er aldri blitt delt av media. Vi deltok minitært i Afghanistan for at befolkningen skulle få rent vann og kvinner skulle gå på skole. Ikke for å delta i en krig.

I dag er masken revet av «fredsnasjonen». Krigsnasjonen Norge er for krig og mot fred. «Våpen er veien til fred», er devisen nå. Frasen om at fred er farligere enn krig har NATOs nye generalsekretær Rutte adoptert fra Stoltenberg som er oppvokst og oppdratt i fredsnasjonen Blir det fred i Ukraina vil hele Europa bli okkupert av Russland er et aggressivt stykke psykologisk krigføring mot fredsbevegelsen. Denne bevegelsen er styrt av en fremmed makt som tilintetgjøre våre verdier og underlegge oss Putin.

Fra det snille regimet for 20 år siden er vi nå i en prosess med kriminalpolitiske oppgjør med disse fredsfolka i store deler av Europa. Det er ved lov forbudt å demonstrere for fred på Gazastripen og mot Israels krigsforbrytelser som har nådd vel 60 000 drepte sivile palestinere. I England, Tyskland, Frankrike og USA kan man få bøter og fengsel for å kreve fred i Ukraina og I Palestina. I Norge er vi bare kommet til latterliggjøring og moralsk fordømmelse av fredspratet fra alle stortingspartiene. Høyres Ine Marie Søreides sjofle angrepet på partiet FOR på Debatten i TV i mai et den verste brønnpissing på et parti siden Gerhardsens Kråkerøytale i 1949. Den gang «Landsfaderen» brennmerket NKP og store deler av venstresiden som femtekolonnister og potensielle landsforrædere fordi de var mot norsk NATO-medlemskap. For tiden er det Nettavisens Gunnar Stavrum som er best til å følge opp løgn og sjikaner mot fredsfolket.

Den politikerforakt som brer seg i folket prøver stortingspolitikerne å vende til dissidentforakt. Vi så det under Coronapandemien der alle motforestillinger mot vaksinehysteriet ble ansett som en fare mot hele landets helse. Det var munnbind på alle forskere som ikke nikket i takt til høyreregimets og Helseinstituttets udiskutable og eneveldige Besserwissen. Fullmaktsloven trådde i kraft som om landet var i krig. Media hånet og trakasserte enkeltpersoner som TV-kjendisen Charter Svein da han åpent trosset statsminister Solbergs utrettelige skremsler og ikke ville la seg vaksinere. Nå er det folk og bevegelser og fredspartiene FOR og NKP som vil ha slutt på krigene i Ukraina og i Palestina som smaker pisken og får de nedrigste kommentarene mot seg. Avvik fra det offentlige, konstruerte narrativet fordømmes av den politiske klassen og forties i alle nyhetsplattformer, med unntak av Friheten og Steigan.no. Som de fleste farlige avvik i vårt samfunn skal slikt marginaliseres eller trues til taushet, Tidligere var det homofili og narkomani. Nå er det fred. Nå er det ikke folket som det er noe i veien med, som er urolige og søvnløse men regjeringen.

Folket trenger ikke trøst for sin «uro» fra sjelesørgere eller karrierepolitikere. Nå har virkeligheten innhentet politikerne og sparket bein under deres uærlige narrativer og fortielser. De strir med sine plagete sjeler for at krigsforbryterne på Gaza-stripen skal fordømmes av en hel verden som vi profittere voldsomt på gjennom det norske Oljefondet investeringer i jævelskapen. Sjelene plages ikke av at barn og voksne i matkø er skuddmål for israelske soldater med den israelske regimets velsignelse. For syns skyld beklager vi krigen men Israel har jo «rett til å forvare seg». Disse politikerne har nok mange mardrømmer om at naziregjeringen i Ukraina skal tape krigen. De plages av vissheten om at etter nederlaget skal den enorme pengebruken til det korrupte Kiev-regime avsløres. Bortkastet i et svart hull på bekostning av norsk velferd. At vi er grundig forført om årsaken til krigen med villedende propaganda og grov russofobi. Dette må ikke skje. Politikerforakten vil i så fall øke massivt i folket.

Noen taler på ny å gjeninnføre Fullmaktsloven, eller «Sikkerhetsloven» i penere språkdrakt, slik at folkemeningen kan styres og manipuleres bedre. Helst å bringe all opposisjon til taushet. Når kommer forbudet mot de gjenstridige partiene som ikke forstår den tvingende nødvendigheten for opprustning framover til 1600 milliarder. De vil jo ikke forstå at vi alle må ofre mye fra helse-, skole-, veisektoren m.m. for vår «sikkerhet» og bare babler infantilt og naivt om fred? Psykopolitikk duger ikke lenger mot politiske standpunkter som ikke faller i signet jord. Det er tid for psykoterror når buksene faller.