FRIHETEN, Helgesensgate 21, Oslo (2026)

27/08/2026

(Friheten nr. 18 2026, 27. august 2026)
LEDER: Mens vi venter på prishoppet

Av redaktør Odd-Jarl Gerhardsen (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Torsdag 26. mars vedtok Stortinget som kjent å kutte i avgiftene på drivstoff. Forslaget ble fremmet av Nikolai Astrup og Trond Helleland fra Høyre og ble i første rekke vedtatt fordi Senterpartiet gikk mot regjeringen og stemte sammen med de borgerlige.

Begrunnelsen var at man måtte dempe den økonomiske belastningen som de høye prisene medførte både for såkalte «vanlige folk» og for næringslivet. Avgiftskuttet trådte i kraft den 1. april med avslutning fra 1. september. De fleste trodde at ordningen ville bli forlenget, kanskje særlig fordi Senterpartiet ga sterke signaler om at de også nå ville gå mot regjeringen og sine budsjettpartnere. Stor var derfor overraskelsen da Høyres nyvalgte leder Ine Eriksen Søreide plutselig proklamerte at de ønsket avgiftene innført igjen fra 1. september, og at de heller ønsket skattelette for å kompensere for drivstoffprisene. Skattelette har stort sett vært en slags symbolpolitikk som kun har delt ut smuler til de fleste. Høyre ville etter eget sigende fremstå som et ansvarlig styringsparti som ikke ønsket midlertidige nødløsninger for å bedre folks økonomi. Uttrykket ansvarlig styringsparti er blitt et begrep i norsk politikk og brukes av både Høyre så vel som Arbeiderpartiet. Sannsynligvis fordi disse partiene innerst inne mener at det er det bare de som har evnen til å lede Norge. Alle andre er såkalte populister som snur kappen etter vinden. Etter vår mening har hverken Høyre eller Arbeiderpartiet lykkes i særlig grad med sine regjeringsprosjekter siden Gro Harlem Brundtland tok roret etterfulgt av Kåre Willoch i 1981. Pr dags dato er både skyhøye drivstoffpriser, strømpriser, matvarepriser og ikke minst lånerenter en gedigen belastning
for norske innbyggere.

Denne uken hørte vi vår Statsminister Støre begrunne regjeringens uvilje mot å forlenge avgiftskuttet var at vi absolutt ikke hadde spesielt høye priser på drivstoff. I følge han selv hadde han merket seg priser når han passerte bensinstasjoner på vei til en debatt, og de var da ikke spesielt avskrekkende. Det er lett å si for en som sannsynligvis ikke har den fjerneste peiling på hva det vil si å ha dårlig råd. Men de folkene der bestemmer jo sin egen lønn så de slipper å bekymre seg om slike bagateller. Undertegnede bor i distrikts-Norge og i dag var prisen på diesel kr 25,87 her. Dersom avgiftene blir gjeninnført 1. september vil prisen øke med ca. 4 kroner, og da blir faktisk prisen nesten 30 kroner pr. liter diesel. Det er godt mulig at det er billigere å fylle drivstoff i hovedstaden, men landet vårt strekker seg faktisk langt utover fra den gryta der. Vi har også notert oss at det i vårt naboland Sverige diskuteres seriøst om avgiftskuttene skal bli en permanent ordning. Frem til 2002 hadde Norge et såkalt transporttilskudd for drivstoff noe som var ment å utjevne drivstoffprisene spesielt for de nordligste fylkene. Denne ordningen ble endelig avviklet 1. januar 2002 av Regjeringen Stoltenberg etter først å ha blitt halvert av Regjeringen Bondevik. Det virker som at våre myndigheter ikke ser helhetsbildet her. Fakta er at vi har et land som er 2500 km. langt at det er vanskelig topografi generelt. Jo dyrere drivstoff, jo dyrere transport på personer og gods. Ikke minst på matvarer. Dette vil sterkt påvirke prisene i butikk i negativ retning for forbrukerne. Et vogntog på 50 tonn kan bruke så mye som 5 liter drivstoff på en mil så det kommer garantert til å øke prisstigningen. Det vil også ramme landbruket om stort sett bruker dieseldrevne maskiner. I 1999 var det 70740 landbruksbedrifter i Norge, men i 2025 var dette sunket til 36627.

Et annet eksempel på en næring som er avhengig av prisen på diesel er anleggsnæringen. Til opplysning var det 204 konkurser i den bransjen bare i første halvår 2026. Slike eksempler kan vi ramse opp i det uendelige, men slik det er i dag er det foruten olje og gass snart bare våpenindustrien som har vekst. Men myndighetene kan da vel ikke i fullt alvor mene at Norge skal leve av at noen til enhver tid skal holde en krig i gang.

Men i et land som er tuftet på kapitalismen vil det alltid være de største kapitalistene som til enhver tid trekker det lengste strået.

13/08/2026

(Friheten nr. 17 2026, 13. august 2026)
LEDER: Angrepet på sosialhjelpsmottakerne

Av redaksjonsmedlem Terje Alnes (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

I sommer har det vært mye oppmerksomhet i mediene om en sak fra Fredrikstad, der en enslig sosialhjelpsmottaker med syv barn har fått utbetalt så mye i stønad at det ville ha tilsvart en millionlønn hvis vedkommende var i arbeid. Helt som forventet har den ene politikeren etter den andre stått frem og krevd endringer i regelverket. «Det skal lønne seg å jobbe», ikke å gå på sosialhjelp, får vi høre. Ordføreren fra Høyre krever regelverksendringer, for når det utbetales så store summer fører det til at mottakeren ikke har «nok insentiver til å gå ut i jobb».

De aller fleste mottakere av økonomisk sosialhjelp lever på sparebluss. Eksempelet fra Fredrikstad er ekstremt, og det er derfor det brukes for alt det er verdt.

Underforstått ligger premisset om at sosialhjelpsmottakere av bekvemmelighetshensyn sier nei til betalt jobb og heller velger å være passive stønadsmottakere. Vi merker oss at den ansvarlige statsråden fra Arbeiderpartiet - Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng – sier seg enig med Høyre-ordføreren. Til NRK uttalte hun 29. juli: «Det er for mange som går på sosiale ytelser, som belaster kommunen i stor grad. Det er også derfor jeg har foreslått at vi må legge om integreringsstønaden, og sørge for at det skal lønne seg å jobbe».

Det har vært en gjenganger fra høyresiden at for gode sosiale ordninger vil undergrave arbeidsmoralen og føre til at folk velger å sitte hjemme og leve som passive stønadsmottakere. Dette var Margaret Thatchers postulat den gangen den nyliberale bølgen traff oss med full tyngde. Velferdsstaten var blitt altfor raus. «Det skal lønne seg å arbeide» er en ren thatcheristisk frase, som Arbeiderpartiet har gjort til sin egen. Dette forteller oss alt vi trenger å vite om høyresosialdemokratenes samfunnsanalyse.

At oppblåste sosialbudsjetter er en stor belastning i mange kommuner er et helt reelt problem. Dette gjelder særlig kommuner med mange flyktninger. Men hvem er disse flyktningene?

I en pressemelding fra Nav 24. februar kunne vi lese at «mesteparten av økningen i sosialhjelpsmottakere de siste årene forklares med flyktningstrømmen fra Ukraina». Vi snakker om en formidabel tilstrømming på kort tid. UDIs statistikksider om Ukraina-situasjonen, oppdatert 5. august, viser at 104.789 ukrainske statsborgere har fått kollektiv beskyttelse i Norge siden februar 2022. 24. juni meldte Statistisk sentralbyrå at 45% av ukrainere i alderen 20–66 år er i jobb. Den lave andelen skyldes bl.a. at mange av ukrainerne har vært kort tid i Norge.

Fordi regjeringen og minister Stenseng har strammet inn på tiden flyktninger kan delta i det statlig finansierte Introduksjonsprogrammet, går mange direkte over på kommunal sosialhjelp når programtiden er over. Dette skjer gjerne før de har tilegnet seg gode nok norskkunnskaper til å kunne klare seg i arbeidslivet, eller fått forståelse for hvordan arbeidslivet i Norge fungerer. Dermed har den økonomiske byrden blitt overført fra den rike staten og over til fattige kommuner.

29. juni kunne Statistisk sentralbyrå forresten melde at det for første gang siden 2021 ikke lenger er en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Dermed har vi muligens sett toppen, forutsatt at det ikke fortsetter å strømme på med krigsflyktninger fra Ukraina. Vi spør: Hva er Stortingets bidrag til å stoppe krigen og dermed også flyktningestrømmen til Norge?

Tilbake til den enslige sosialhjelpsmottakeren med syv barn. Hva er det egentlig tallene viser? Den såkalte «millionlønnen» forutsetter at det legges til et normalt skattetrekk. Regnestykket stemmer, men da inngår barnetrygden som en del av totalbeløpet. Barnetrygd er en universell ytelse som også tilfaller landets millionærer, så det er gjerne ikke redelig å inkludere den. Det aller meste over selve livsoppholdet er husleie, og beløpet dekker en husstand på åtte mennesker. De stadig stigende leieprisene på boligmarkedet er derfor en vesentlig driver på sosialbudsjettene, et problem regjeringen synes ute av stand til å gjøre noe med. I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen faktisk at barnesatsene i sosialhjelpen skulle opp - fordi de ligger under SIFOs nivå, mot at barnetrygd skulle telles som inntekt. Dette fikk den ikke gjennomslag for.

Det både Høyre-ordføreren og statsråden virker blinde for er hvilke krav som faktisk stilles i arbeidslivet. Vi kjenner jo ikke kvalifikasjonene til denne enslige sosialhjelpsmottakeren med syv barn, men det kan tenkes at vedkommende sliter med å finne en arbeidsgiver som vil ansette. Vis oss den arbeidsgiveren som vil satse på en enslig søker med syv hjemmeboende barn, hvis alternativet er å ansette noen andre. Kanskje er denne forsørgeren også en innvandrer med lite utdanning fra hjemlandet, og med lite relevant arbeidserfaring. Å bruke denne enslige stønadsmottakeren som et skrekkeksempel for å angripe selve grunnmuren i velferdsstaten er dypt uredelig.

At en enslig forsørger med syv hjemmeboende barn, som ikke har midler til å klare seg selv, får hjelp fra det offentlige til å opprettholde en nøktern levestandard, er Norges Kommunistiske Parti (NKP) tilhenger av. Hva er alternativet? Pengestøtten gjør at de syv barna får mulighet til å ha liv mest mulig likt andre barns. Forhåpentlig er dette et bidrag som gjør at barna, når de vokser opp, vil kunne fullføre skolen og selv få seg jobber som de kan leve av.

Å kjøre frem dette eksempelet er kun egnet til å stigmatisere de som er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. Det er et angrep på de økonomisk mest vanskeligstilte når statsråd Stenseng siteres i NRK på at disse menneskene «belaster kommunen i stor grad» og at «arbeidsinsentivene er for svake for personer i den gruppa».

I et arbeidsliv som er organisert rundt kjøp og salg av arbeidskraft vil det alltid være en relativ stor gruppe arbeidssøkere som ikke når opp i konkurransen. De har for dårlige kvalifikasjoner, de har nedsatt arbeidsevne, eller de har syv hjemmeboende barn, noe som gjør at en arbeidsgiver ser for seg at denne søkeren har for stor omsorgsbyrde til å kunne være stabil arbeidskraft.

Sannheten er at arbeidsmarkedet er dysfunksjonelt, det leverer ikke, i den forstand at arbeidsmarkedet ikke makter ikke å tilby jobber til alle som etterspør lønnsarbeid. Slik er det i det kapitalistiske samfunnet. Det er kun et sosialistisk samfunn som vil kunne tilby arbeid til alle.

06/08/2026

Historisk - FRIHETEN, fredag 6. august 1965:
TUSENVIS FREDSDUER OVER HIROSHIMA I DAG MORGES

Hiroshimas borgermester: Faren for atomkrig i dag større enn noen gang før

Tusenvis av duer ble i morges kl. 8.15 (lokal tid) sluppet fra Fredsparken i Hiroshima, nøyaktig på minuttet 20 år etter at den første atombomben som er brukt mot menneskene falt over byen og krevde mer enn 200 000 menneskeliv ...

30/07/2026

(Friheten nr. 16. 2026, 30. juli 2026)
LEDER: Ro, ro, ro …

Av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (sms). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Å ro langskip i vikingetiden var en felles innsats for å nå fram til et felles mål til sjøs. Roerne var i samme båt og sveiset sammen til samme skjebne. All uenighet ble lagt bak dem da ferden startet.

Hele Norge har i de siste ukene «fossrodd» på tørt land for at det norske landslaget i VM i fotball. Målet var å komme så langt som mulig i turneringen blant verdens beste fotballag. Vi var i samme båt. Landslagets skjebne var hele landets skjebne. Uansett kjønn, hudfarge, kristen, kommunist, miljøfriker eller miljøsinke. Vi har vært like for takten til stortromma som krevde en samlet innsats.

I vel tre uker ble nabokrangel, politisk strid og uenighet, og individuelle særkrav til dels fortrengt i VM-euforien. Det trengte vi sannelig etter de siste årene med kriger, økonomiske nedturer og den onde følelsen av håpløshet for at demokratiet blir dratt vekk under beina våre. Det har vært er sterkt mentalt trykk mot oss fra psykologiske krigføring, fra meningsterror og ensretting og personlige sjikaner, Vi trenger pusterom når alt virker for jævlig.

De fleste kan ikke huske at det norske folket har vært så inkluderende og imøtekommende mot alle som under denne VM-perioden.

Men er idretten selv så storartet og som omtaler seg selv som alles menneskers og nasjoners venn og fredsdue. Alle mennesker og nasjoner er likeverdige ifølge Den internasjonale olympiske Komités (IOC) charter. Og mesterskapene skal «bygge opp økt forståelse mellom mennesker og derved bidra til å skape en bedre og mer fredelig verden, samt spre de olympiske prinsipper til hele verden, for derved å skape internasjonal goodwill.» Idealet er at idrett skal være politisk nøytral. Idretten skal være en arena der mennesker fra ulike land og politiske systemer kan møtes på fredelig vis. FIFA – den internasjonale fotballalliansen – har adoptert idealet og ønsker å framstå som upolitisk og moralsk høyverdig.

Vi må ro mot de som har latt seg kjøpe og har kjøpt seg goodwill for milliarder i årenes løp for at rike og mektige stater skulle bli tildelt de store internasjonale konkurransene. Den store korrupsjonsskandalen til FIFA i 2015 som ble reist i USA, må ikke være glemt. Det skal imidlertid ikke være en malurt i begeret for jubelen til de norske fotballstjernene eller gnagsår som av sure fortballkritikere kan gni i når folk skal ha det gøy.

Vi kan være stolte av vår modige representant i FIFA, Lise Klaveness, som satt ved siden av fotballpresidenten, Infantino, da Norge var på banen. Hun hadde et kraftig oppgjør med ham og organisasjonens morkne moral da hun kritiserte FIFA på kongressen i Qatar i 2022 for vertslandets brudd på menneskerettighetene. Et godt eksempel på at idrett og moral kan være like uforenlig som olje og vann. Idrettsutøverne misbrukes ofte av IOCs og i FIFAs adelskap som ved manipulasjoner oppnår egne enorme gevinster av penger og personlig makt.

Vi ROR for Lise Klaveness.

Fotball og all annen idrett viser at idrett og politikk henger sammen. Bak kulissene er idrett i stort internasjonalt format skitten politikk. Idrett er ikke bare konkurranse. Det handler om makt, identitet, økonomi og samfunn. Utøverne er dessverre brikker i spillet.

På spørsmål til trener, Gjert Ingebrigtsen fra Aftenposten i 2022, om han hadde noen politiske motforestillinger mot at friidretts-VM ble holdt i Qatar svarte han: «Nei, politisk. Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke.» Eldstesønn Henrik Ingebrigtsen svarte da han ble konfrontert med problematikken og fastslo: «Vi er ikke politikere. Vi skal ikke påvirke i den ene eller andre retningen.» Slik kan det sies når man lever i en beskyttet boble skånet fra virkeligheten.

IOC og FIFA har som prinsipp at idrett skal være politisk nøytral, men olympiske leker har ofte vært preget av politiske konflikter. Under Sommer-OL 1936 brukte Nazi-Tyskland lekene til propaganda. Under Sommer-OL 1968 markerte de amerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos kampen mot rasisme med den berømte «Black Power»-hilsenen.

Vi ROR for Tommi Smith og John Carlos.

I 1980 boikottet en rekke vestlige land Sommer-OL 1980 etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. I 1984 svarte Sovjetunionen og flere allierte med å boikotte Sommer-OL 1984. Lesbiske Billie Jean King bar det olympiske flagget under åpningen av OL i Sotsji i 2014 i et homofob Russland.

Vi ROR for Billie Jean King.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har russiske og hviterussiske utøvere møtt omfattende restriksjoner i internasjonal idrett. I år fant FIFAs president av alle å gi president Trump en fredspris» siden han ikke mottok Nobels fredspris i Oslo.

Vi ROR mot en fjollete fredspris som det lukter død og fordervelse av helt fra Ukraina og Gazastripen.

Idrettsutøverne skal ikke ta støyten for politiske utspill som tas bak ryggen på dem. Hva de mener personlig er personlig. De har trent et helt liv og vil vinne medaljer og ære. Det er jobben deres.

Men idrettsorganisasjoner må ta stilling til spørsmål som nettopp likestilling, diskriminering, kjønnskategorier og ytringsfrihet. Slike beslutninger har politiske og etiske sider. Vi skal leve med at idrett og politikk hører sammen. Åpenbare konflikter og motsetninger, nasjonale og internasjonale, er viktig å få fram også gjennom idretten. Publikum må vite hva som er hva bak de storsinnede frasene til idrettens økonomiske elite.

Nordmenn skal RO,RO,RO … for harde livet utenom de store idrettsengasjementene og dytte opp og fram politiske krav om likestilling, frigjøring fra undertrykkelse og tvang, mot utbytting, for ytringsfrihet, mot krig og for fred, når det trengs i verden. For dette skal vi være i samme båt og ro for en bedre felles framtid.

Først: Et av historiens mest ikoniske bilder er fra OL i Mexico i 1968. Medaljeseremonien etter 200-meteren 16. oktober det året ble noe helt utenom det vanlige. Svart hanske på hver sin hånd. Strak arm, knyttet neve. Svarte sokker, ingen sko. Og blikket ned. Slik sto gull- og bronsevinner Tommie Smith og John Carlos.

Det som skulle bli kjent som en Black Power-hilsen, skjedde et halvt år etter drapet på Martin Luther King Jr. og var en protest mot rasediskrimineringen i USA. Duoen opplevde motstand. De ble sendt hjem fra OL. Men etter hvert fikk de respekt som menneskerettighetsforkjempere.

23/07/2026

HISTORISK - FRIHETEN fredag 28. august 1953: USA's flyvåpen innretter seg som om de er hjemme. Landsetting på danske og norske flyplasser uten noen som helst varsel.

Amerikanske fly kommer og går som om de var hjemme i Danmark. Tirsdag forteller Københavner-bladet Land og Folk at 12 jetjagere av typen F-84 landet på flyplassen i Karup og 8 av samme slaget på flyplassen i Tistrup uten hverken å ha spurt eller meldt noe om at de aktet å besøke Danmark.

Amerikanerne fortalte ganske enkelt at de var på vei til Norge på en treningstur fra en USA-base i England. På grunn av dårlig vær var den "norske" flyplassen stengt, og så slo de seg like godt ned i Danmark så lenge.

Som kjent tar de danske politikerne like så skarpt avstand fra "fjernstyre" som de norske og på samme måte som de "norske" blir de danske paktmennene aldri trette av å forsikre at Danmark og Norge er suverene stater, som fører en felles forsvarspolitikk med jevnbyrdige, "frie" nasjoner.

Dette dansske tilfellet viser klart hvor uendelig simpelt og usselt dette bedrag er. Samtidig som amerikanerne usjenert og herrefolksmessig slår seg ned på danske flyplasser som det behager dem, må danskene søke om tillatelse for danske fly til å lande på Grønland - på dansk jord. I en tvist Norge hadde med Danmark om Grønland, slo den internasjonale domstolen i Haag fast Danmarks suverenitet over Grønland. Men internasjonale dommer gjelder åpenbart ikke for amerikanerne. Danskene må altså søke amerikanerne om tillatelse til landing for danske flyvemaskiner.

Disse flyene var å vei til Norge! Og den "norske" regjering og Stortinget har ført en slik landsforrædersk politikk at USA ikke engang behøver å melde fra når de akter å la 20 - eller flere - jetfly lande på et eller annet sted i Norge.

Vi minner igjen om Langes uttalelse den 10. september 1951, der han sier: "Vår basepolitikk kan ikke hindre at Norge deltar i allierte samøvinger og tar imot kortvarige besøk av våre alliertes fly- flåtestridskrefter allerede i fred."

Med "vår" basepolitikk mener den "norske" krigsministeren selvsagt amerikanerne! Gi de norske agentene i regjeringen og Stortinget svar den 12. oktober. Det norske folk må vise at vår basepolitikk er norsk."

---------------------------

Kommentar 2026: Også i dag later norske politikere som om de er "herrer i eget hus" og at de fører en selvstendig forsvarspolitikk. Men det blir stadig vanskeligere å skjule at det motsatte er tilfelle. Selv NATO-organet Aftenposten skrev om baseavtalen som ble underskrevet med USA i 2021 at "Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA."
https://www.aftenposten.no/norge/i/lERJ4y/amerikanske-soldater-skal-faa-holde-paa-i-norge-som-om-de-var-i-usa-naturlig-sier-forsvarsminister-frank-bakke-jensen

16/07/2026

(Friheten nr. 15 2026, 16. juli 2026)
LEDER: Prøver Europa å lure seg selv?

Av redaktør Odd-Jarl Gerhardsen (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (tekstmelding). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Noe vi alle vet er at det er nye koster som styrer i USA. Trump gjør som han vil med de konsekvenser det får for resten av verden. At han og hans administrasjon ikke akkurat er spesialister på diplomati, kommer nok ikke særlig overraskende på noen, og selv om mannen til tider blir forsøkt latterliggjort, ser det ut som om det har den samme effekten som å skvette vann på gåsa. Likevel prøver han å fremstille seg selv som en vinner med suksess, selv om det er innlysende at mannen ikke vet hva han driver med.

Akkurat nå er det Iran som er den store stygge ulven, og på tross av Trumps påstander om både våpenhvile og fred, ser det dessverre ut som at resultatene uteblir. Nå synes ikke vi at det er noen spesielt god ide å true en stor nasjon med utslettelse. Det er faktisk et dårlig utgangspunkt for å bli enige om noe som helst. Noe av det første mannen skrøt av var at han skulle få slutt på krigen i Ukraina, men den pågår stadig for fullt. Det å prøve å true noen er faktisk en veldig dårlig måte å forhandle på. Men nå har jo USA sluttet å betale for Ukrainas krigføring, selv om de mer enn gjerne selger våpen til Europa slik at vi kan sende dem videre til Ukraina. For Europa lever jo i den tro at så lenge vi ikke deltar aktivt i kamphandlingene er vi heller ikke part i krigen. Vi har en sterk tro på at Russerne ser det på en helt annen måte. Det vi bidrar til er å forlenge en krig som egentlig er tapt, med de lidelser og tap av menneskeliv dette medfører.

Slik situasjonen er pr. dags dato ser Russland på en avslutning av krigen uten konkrete resultater som en eksistensiell trussel. Dette ifølge Helge Lurås som har jobbet med etterretning i en årrekke. Nå er det sannsynligvis slik at det beste vi kan håpe på er at russerne nøyer seg med å annektere Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson i tillegg til at Krim forblir Russisk territorium. Vi tror som sagt at Russiske myndigheter ser på Europa som en aktiv part av krigføringen, for det er jo vi som finansierer krigen. Muligheten er jo absolutt til stede for at Russland kan sende raketter eller droner mot et Nato-land for å se hvor langt de kan tøye strikken.

De fleste tror at et hvert angrep på et Nato-land utløser artikkel 5 i Nato-pakten slik at alle Nato-land automatisk går til angrep på Russland. Slik er det derimot ikke. Det som står er at Nato skal vurdere alle tiltak dersom en slik situasjon oppstår. Europa lever i den tro at de er store og sterke, men går vi situasjonen litt nærmere etter i sømmene oppdager vi fort at det nok ikke er så rosenrødt som vi tror. Selv om de fleste øker andelen av sitt BNP til militære formål, er det slett ikke sikkert at dette er en varig situasjon.

Både England og Frankrike har en enorm statsgjeld, og den tyske økonomien er vel egentlig heller ikke mye å skryte av for tiden. Og vil myndighetene få folk med seg når dette skal betales? Det brukes jo allerede gigantiske summer på det såkalte «grønne skiftet» som blir belastet skattebetalerne. Disse tingene kan faktisk føre til at hele EU systemet kollapser. Så her har Europa sauset seg inn i en situasjon det kan bli umulig å komme seg ut av. Europa er forbikjørt både teknologisk og økonomisk, det er det bare å se i øynene. Og dersom Russland ser på Europa som en eksistensiell trussel der de angriper landet, må vi huske på at de faktisk har et enormt arsenal av atomvåpen.

Og tenk tanken om at hovedkvarteret til Oljefondet i Oslo blir utsatt for et rakett eller droneangrep, for der styres pengene. Vi får selvsagt håpe at dette aldri hender, men muligheten er der enten vi vil eller ikke.

Derfor er det viktig at Europeiske myndigheter er litt mer ydmyke, og setter seg ned sammen med russerne ved forhandlingsbordet. Ingen er tjent med en kjernefysisk konflikt. Da blir vi alle tapere.

Dette må våre politikere forstå
Dette må akademikerne tørre å si
Dette må pressen og media begynne å skrive og snakke om.

08/07/2026

HISTORISK: Vi fortsetter å vise tidligere utgaver av avisen. Denne gangen går vi tilbake til nr. 26 2015, bare for å vise at Friheten er ledende på å presentere "nyhetene bak nyhetene", i dette tilfellet utenriksnyhetene.

Hovedsaken er at Norge er involvert i et pillråtent spill i Syria, der vi i praksis støtter islamistiske terrorister som kjemper mot regjeringen. I saken under skriver avisen om ukrainske fascister, ett år etter det CIA-støttede kuppet, som bl.a. ble mulig fordi Vesten bevæpnet høyreekstremistene. Resten er en tragisk historie.

02/07/2026

(Friheten nr. 14 2026, 2. juli 2026)
LEDER: Om å bli et null i skattekommisjonen

Av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (sms). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).

Uttrykket «å være et null i fattigkommisjonen» er et gammelt norsk utrykk som betyr å være helt ubetydelig, uten innflytelse, eller en person som ikke regnes med. Det brukes gjerne om dem som faller helt utenfor eller blir oversett. Begrepet stammer fra det gamle norske fattigvesenet, der fattigkommisjoner (opprettet fra 1700-tallet) styrte «fattigkassen». De som trengte støtte hadde absolutt ingenting de skulle ha sagt, og ble av samfunnet ansett som verdiløse eller «et null».

Skattekommisjonens forslag til nytt skattesystem er ikke tilfeldig. Det er et personlig utspill fra finansministeren som nedsatte kommisjonen for bare snaue 6 måneder siden. Hvorfor hastet det i disse tider? Etter press fra EU? De rike er ikke rike nok.

Forslaget må ses i et historisk perspektiv.

Kapitalismens utvikling skapte store klasseforskjeller mellom fattige og rike på 1800- og 1900-tallet. Vulgærkapitalismen har vist seg i ulike forkledninger og varianter opp i mot 2. verdenskrig. Seinere er den blitt mer raffinert og mindre transparent i sin nyeste form som gjennom finanskapitalismen.

Reformene som arbeiderklassen tiltvang seg gjennom kamp og harde forhandlinger skulle t***e gapet mellom rik overmakt og fattig avmakt. Før og etter den 2. verdenskrig het det fra arbeiderklassens partier, DNA og NKP, at vi ikke lenger skulle ha fattige mennesker i landet, Men den sosialdemokratiske blandingsøkonomien, som var grunnlaget for DNAs politikk i Norge, lot de rike bli mye rikere. Velferdsstatens positive utvikling varte til slutten av 1990-tallet. De ulike regjeringene begynte å skru klokka tilbake. Reformene betydde nå nedbygging av velferden. Kapitalismens seier over blandingen av kapital og statsstyring ble fullbrakt av Stoltenbergs regjering i 2008. Det frie markedet dominerte lenge før EØS-avtalen 1994, men i avtalens harde krav ble all statlig økonomisk innblanding i praksis fjernet. Norsk økonomi dirigeres kun etter lover og regler besluttet av det autokratisk EU som står over våre egne nasjonale bestemmelser. Det norske økonomiske demokratiet er i realiteten kastrert. Gapet mellom de rike og fattige har økt enormt de siste 30 år. Denne økonomiske politikken har særlig gått ut over rettighetene og velferden til syke og uføre mennesker og minstepensjonister.

Det er to forhold som til nå har rasert velferden for de dårligst stilte: Pensjonsforliket i 2025 og knesettingen av arbeidslinja for uføre og høyere pensjonsalder. Vekk med 62 års pensjonsalder. Nå gjelder 67 år. De slitne sinn og kropper må slite i 5 år til.

Nå kommer skattekommisjonens forslag i tillegg. Den vil gi en storartet gave til de rike oligarkene ved å rane de dårligst stilte i landet. Jens Stoltenbergs skattekommisjon foreslår store kutt i formuesskatten på inntil 25 milliarder kroner. Foreslåtte lettelser i inntektsskatt vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Dette har representantene for Ap og Høyre gått inn for.

Det er mange finurlige regnestykker på mange excel ark som maskerer realitetene i forslagene. Skattekommisjonens motiv og tenkning kan ikke ha hatt mange gram sosial og solidarisk holdning i bagasjen i sitt arbeid.

Hvem tjener på dette? Nettopp personer med store formuer, fordi kommisjonen foreslår betydelige lettelser i formuesskatten. Den største gevinsten tilfaller de med de høyeste formuene. Norske eiere og investorer vil få lavere samlet skatt på kapital og bedre rammevilkår for investeringer.

Hvem taper på dette? Forbrukere av varer og tjenester får høyere merverdiavgift (moms), dersom dagens satser økes. Det gjelder alt fra mat til treningssentra, teknologi og kultur. De største skattelettelsene går til eliten av de rikeste, mens vanlige husholdninger vil få høyere avgifter som rammer alle uansett økonomisk bæreevne. Andre får skatteøkninger.

Det groveste utslaget er at de som pensjonerer seg ved 62 år mister det faste skattefradraget som alle har til nå. De kan få opp mot 40.000 kr mer i skatt i året. Det gjelder 67.000 pensjonister. Hvem er de? De som går av med pensjon 62 år gamle er først og fremst sliterne og de syke i samfunnet. De som ikke har helse eller styrke til å stå lenger i lønnet arbeid. Sannheten er at de skal tynes i 5 år ekstra til de blir 67 år for å få skattefradraget! Dette er som hånd i hanske til Pensjonsforliket. Trusselen om skattefradraget er verktøyet for å gjennomføre elendigheten i Pensjonsforliket. Denne gruppen av tidlig pensjonerte vil øke enormt slik den generelle fysiske og mentale folkehelsen ser ut til å gå i en hurtig nedadgående kurve. I tillegg forråes arbeidsmiljøet på alle sektorer. Disse menneskene som utgjør «prekariatet» kommer nå særlig fra middelklassen. Middelklassen reduseres og endres fra å være solide skatteytere i aktivt arbeid til å yte nye millioner til Onkel Skrue-adelen, tatt fra minstepensjonene.

Skattekommisjonens rapport er en naturlig del av den høyrepolitikken Ap har ført med applaus fra borgerskapet siden statsminister Gro Harlem Brundtlands dager, særlig fra 1990 til 1996. Hun så øyensynlig opp til den engelske statsministeren, «Jernkvinnen» Margaret Thatcher, som knekket fagbevegelsen og velferdsstaten. Ellers er det de sosialdemokratiske partiene i Europa som i de siste 25 år har gått i bresjen for å demontere de store og gode reformene for vanlige mennesker etter krigen. SPD i Tyskland satte en standard i 2001 med fire reformpakker (Hartz I-IV) som førte til et knallhardt arbeidsmarked og arbeidsledighet for mange hundretusen personer og med sterk nedkutting av pensjoner og syketrygd. England kom snart etter med Labour og statsminister Blairs storartede rasering av den britiske velferden. Stoltenbergs regjering i 2005 hadde således gode rollemodeller for å drive den samme demonteringen av vår egen økonomisk politikk. Ap har støttet kompromisser utallige ganger med Høyre i den økonomiske politikken, som bare har styrket kapitalkreftenes makt på bekostning av arbeiderklassen. Dette har drevet fram større ulikheter i Norge man ikke kunne forestille seg. Ap har ikke vilje til å avskaffe ulikhetene og å få til en rettferdig økonomisk omfordeling. Det ser vi igjen og igjen.

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet sier til Fri Fagbevegelse: «Dette er en omfordeling fra vanlige arbeidsfolk og pensjonister til de som er rikest. Dette vil i første rekke ramme alle som slutter i arbeid på grunn av dårlig helse. Skattekommisjonen gjør ingen ting med den største utfordringen i Norge i dag, nemlig framveksten av stadig flere fattige folk med lav inntekt.»

Prekariatet, taperne i skatteforslaget, er uten forhandlingsrett og har ingen egen politisk styrke for å hevde seg i kampen om den økonomiske fordelingspolitikken. Det er snart 70 000 personene som er de svakeste på alle måter i møte med kapitalismens grådighet. De faller utenfor og blir ignorert. De som trenger støtte har absolutt ingenting de skulle ha sagt. Samfunnet behandler disse som verdiløse og som et «null». Derfor blir de også bare et «null» i Skattekommisjonen.

FRIHETEN

27/08/2026

13/08/2026

06/08/2026

30/07/2026

23/07/2026

16/07/2026

08/07/2026

02/07/2026

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Bedriften

Snarveier

Del

Type

Forespørsel om å fjerne oppføringen