Hurdalmagasinet

Hurdalmagasinet Hurdalmagasinet er et magasin som utgis i ­samarbeid med Hurdal Næringsforum og Hurdal kommune.

Hurdalmagasinet skal gi informasjon og inspirasjon til Hurdal sine innbyggere, hytteeiere, besøkende og tilflyttere.

Sykkel-eldoradoHurdal er et eldorado for syklister. Selvfølgelig er det mange innbyggere som bruker sykkel for å komme s...
03/12/2021

Sykkel-eldorado

Hurdal er et eldorado for syklister. Selvfølgelig er det mange innbyggere som bruker sykkel for å komme seg til bussholdeplasser og knutepunkter i hverdagen, men det er naturen som lokker de fleste tohjulingene. Idrettslaget har sin egen sykkelgruppe, og de mange, mange kilometerne med skogsbilveier rundt omkring i kommunen er både i seg selv en invitasjon til lange turer, men også en vei ut til mer øde, avsidesliggende turmål på sykkelsetet.
Små og store treningsgrupper bruker naturen flittig til trening og rekreasjon på to hjul. Som for eksempel Hurdal Open, en challenge som ble arrangert en regnfylt sommerdag i 2021. 15 deltakere stilte med sykkel, sekk fylt med joggesko, reparasjonsutstyr til sykkelen, mat, drikke og ikke minst 113-appen på telefonen i tilfelle noe gikk galt. Ruta var rundt fire mil lang og krevende, og etter at skrubbsår og knekte ribbein var talt opp og syklene var spylt rene for Hurdals-gjørma, gikk en fin treningsdag over til hyggelig pizzakveld for de slitne utøverne.

- Det er ikke skadefritt å sykle off road. Det ble noen skrubbsår under Hurdal Open.

- Full fart i klissvåt skog, men det manglet ikke på latter og flir i utforbakkene!

- Når regnet øser ned blir det i hvert fall gjørmete nok.

Tekst og foto Vibeke Lindstad Degn-Petersen

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731251

Det gode Hurdals-livet«Hurdal er et koselig sted, men det er par utfordringer med å bo her og å være bonde,» er Line Sta...
01/12/2021

Det gode Hurdals-livet

«Hurdal er et koselig sted, men det er par utfordringer med å bo her og å være bonde,» er Line Staurset (43) og Per Øyvind Kopperud (36) enige om. Likevel har de valgt å satse på landbruk og dyr for å ha muligheten til å bo i hjembygda.

«Det er vanskelig å få vanlig dagjobb i Hurdal,» sier Line om at arbeidslivet i bygda kan være en utfordring. Hun er en av de heldige, med jobb hos Hurdal Tannlegesenter, men da hun og Per Øyvind bestemte seg for å flytte sammen, ble mangesysleriet deres livsvei.
De to, samt Lines sønn Julian (10 år) bor nå på nabogården til Per Øyvinds hjemgård, og har satset på ammeku. Line er også fra gård, med sauer og hester. De er begge stolte bønder som arbeider med dyr, men må altså også ha arbeid utenfor gården.
«Jeg kjører traktor med kalk for Franzefoss, driver med graving og jobber i skisenteret og kjører snø. Det har jeg gjort siden jeg var 18,» sier Per Øyvind, og legger litt lakonisk til: «Dagen blir jo brukt.»

Lange dager
For det er alltid arbeid når man har gård, og det er enklere når man er to.
«Når jeg er ute på jobb, er det greit å ha noen som er hjemme. Kalking foregår intenst om våren, og jeg er borte fra gården fra tidlig morgen til sen kveld. Det er også fint å ha noen som følger med i kalvinga,» sier Per Øyvind og legger til at han får mye hjelp fra kamerater i onner og når det er noe.
«I tillegg får vi mye hjelp fra faren min, som i tillegg til den vanlige jobben sin, hjelper oss med å kjøre rundballer. Det blir mye kjøring når vi dyrker gras over hele bygda, fra eidsvollgrensa til totengrensa.»
En vanlig arbeidsdag starter i sjutida om morgenen og er sjelden ferdig før i ni-ti-tida om kvelden, stort sett bare avbrutt av felles middag. Søndagene prøver de å ta fri, med bare fjøsstellet og det mest nødvendige.
De to er enige om at det er viktig å prøve å holde en fridag sammen, men når jorda på til sammen ti gårder skal drives sier det seg selv at dagene blir lange.

En livsstil
Så hvorfor valgte de å bli boende i Hurdal med gård og alt ansvaret som følger med?
Per Øyvind smiler.
«Når man har gård og grunn, så hvorfor ikke også ha dyr og bidra til lokal matproduksjon? Med beitedyr sørger vi også for at landskapet ikke gror igjen,» sier han og legger til at det er mye færre sau og storfe i Hurdal nå enn for bare ti år siden. Det siste melkebruket forsvant i 2020.
«Det er en livsstil å drive gård,» legger Line til. «Vi har vokst opp i Hurdal og har venner og kjente her, så vi blir nok her, vi,» smiler hun mot Per Øyvind.
Begge har hatt noen korte opphold utenfor bygda for jobb og utdanning. Det ble en del kontorarbeid under førstegangstjenesten i Forsvaret.
«Det skal jeg aldri mer. Det er greit noen timer, men jeg må få drive på med forskjellige ting,» sier han bestemt.
Hun utdannet seg til fotograf utafor bygda, flyttet hjem igjen med fotostudio, og da jobbtilbudet hos tannlegen dukket opp, grep hun det og ble der.

Kommer tilbake
«Mange fra vår generasjon har flyttet ut av bygda, men de siste fem årene har mange kommet tilbake og bygd hus i nærområdet. Det er hyggelig å merke at det fylles opp igjen, og det er bra med ungt tilskudd,» sier han.
De to har vært sammen et par års tid, men som de selv sier: Vi har alltid visst om hverandre.
«Til slutt tok jeg motet til meg og inviterte ham på pizza, og siden har det vært oss’,» forteller Line.
For livet som bonde er en livsstil, og ikke nødvendigvis så bonderomantisk som det gjerne fremstilles.
«Det hadde vært hyggelig med litt ferie. Så langt i år har vi klart å være borte fra gården én dag», sier Line, men hun lar det samtidig skinne gjennom at livet på gården er helt fint.

Det er en livsstil for hele familien å drive gård. Line, Per Øyvind og Julian har nok å henge fingrene i.

Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen Foto Jostein Tollefsrud

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731252

Sparer tid og miljøetNår det i en uke hver vår og høst settes opp mobil gjen­vinningsstasjon like ved Hurdal sentrum, st...
30/11/2021

Sparer tid og miljøet

Når det i en uke hver vår og høst settes opp mobil gjen­vinningsstasjon like ved Hurdal sentrum, strømmer folk til. Det er både tidsbesparende og gunstig for miljøet.

– Besøkstallene øker fra gang til gang. Vi mottar gode tilbakemeldinger, og kundeundersøkelsen vi gjennomførte i mai gir uttrykk for at dette er et tilbud brukerne er fornøyde med, opplyser kunde- og markedsleder Lise Buraas i Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS).
Mens nabokommuner har avviklet ordningen, har Hurdal valgt å holde på tilbudet som gjør at gjenvinningstjenesten noen gitte hverdager i mai og september blir lettere tilgjengelig for flere gjennom en bemannet, mobil gjenvinningsstasjon plassert ved Dalheim.
– Det er bra at folk bruker tilbudet. Vi ser at noen kommer innom både to og tre ganger i hver periode. Samtidig er det nok flere som faktisk kunne hatt behov for å benytte seg av ordningen som ikke gjør det ennå, så vi tar gjerne imot flere, understreker Buraas.

Lettvint og billig
En slik mobil løsning med flyttbare konteinere til sortering, gjør det enklere for flere å kvitte seg med avfall til en billig penge. Fra en hundrelapp og oppover kan man kvitte seg med en kubikkmeter avfall eller mellom null og ti søppelsekker eller mer.
– Om våren og høsten, tar folk kanskje en ekstra opprydding i loft, kjeller, bod og garasje. Flere pusser opp. Da øker gjerne mengden avfall de har behov for å kvitte seg med også, enten det er elektrisk og elektronisk avfall, metall, plast, papp, trevirke eller farlig avfall, sier kunde- og markedslederen.
Mye av avfallet leveres inn i gjennomsiktige sekker for å gjøre sorteringen enklere. Møbler og gjenstander som anses som brukbare kan også leveres inn. Det interkommunale avfallsselskapet sin betjening vil da vurdere hva som faktisk er å regne som brukbart.

«Redder» knapphetsressurs
– En del hadde nok tatt den ekstra halvtimes kjøreturen til den permanente miljøstasjonen på Dal Skog, men mange sparer tid på denne måten. Noen har kanskje ikke bil heller. Andre igjen ville muligens funnet andre måter å kvitte seg med avfallet på. Rundt om på bygdene er det fortsatt en viss tradisjon for å brenne søppel for eksempel, fortsetter Buraas.
For å begrense miljøutslippet og få potensielt forurensende og farlig avfall ut av kretsløpet, er det viktig å tilrettelegge best mulig for å få samlet inn avfallet, påpeker kunde- og markedslederen.
– En annen viktig faktor når det kommer til elektronisk avfall, såkalt EE-avfall, er at det oftest inneholder edelmetaller som er en knapphetsressurs. Blir EE-avfallet samlet inn, kan mye av edelmetallet skilles ut og komme til nytte igjen. Det er derfor viktig at elektroniske produkter som er ødelagte eller utdaterte gis nytt liv gjennom gjenvinning i stedet for å bli liggende i skuffer og skap eller at de havner på feil sted, avslutter hun.

- Kundeveilederne Ola Granaas (t.v.) og Oddgeir Vik
veileder dem som kommer med avfall til den mobile gjenvinningsstasjonen.

- Trykkimpregnert treverk samlet i flyttbar konteiner.

www.oeras.no

Tekst Ingri Valen Egeland Foto Henriette Rognlien

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731253

Derfor velger vi Hurdal Fredrikke Christine Moltzau Leder i ungdomsrådetJeg er født og oppvokst i Hurdal, rett ved skise...
29/11/2021

Derfor velger vi Hurdal


Fredrikke Christine Moltzau
Leder i ungdomsrådet
Jeg er født og oppvokst i Hurdal, rett ved skisenteret, og var aktiv alpinist frem til jeg var 16. Jeg liker at Hurdal er en liten kommune med store muligheter, med masse natur, idrett, ungdomsklubb og forskjellige aktivitetstilbud. Som leder av ungdomsrådet får jeg mulighet til å arbeide med viktige ungdomssaker, som kollektivtransport og hvordan vi skal få unge mennesker til å flytte tilbake etter studier og utdanning. Vi har gjort en spørreundersøkelse om hva kommunens unge tenker om framtiden og om de vil flytte tilbake til kommunen igjen, og det viser seg at veldig mange er usikre.
Jeg har bestemt meg for at jeg vil tilbake igjen etter studiene for å ta over hjemgården min.


Dyveke Ouren Vaagen
Kommunepsykolog
Vi skulle runde av studietida i Oslo, hadde fått barn og ville ut av byen, så vi fant et småbruk i Skrukkelia og for seks år siden flyttet vi ut i naturen.
Det var viktig for oss å ha naturen tett på, så vi kunne gå ut av døren og rett inn i skogen. Den friheten ble spesielt verdifull for oss under pandemien. Dessuten er Hurdal snøsikkert, noe som er viktig for oss som driver med hundekjøring. Her kan vi være på tur hele året. Vi var heldige som flyttet hit samtidig med mange jevnaldrende tilflyttere med barn i Økolandsbyen. Det viser at det ikke er nødvendig å ha bodd i Hurdal lenge for å bli inkludert i bygda.


Pål Gjerstad
Direktør Hurdalsjøen Hotell
Jeg bor ikke i Hurdal, men har valgt å pendle inn til kommunen. Jeg er heldig som pendler i motsatt retning av det det de flest gjør, og bruker en snau time fra Oslo «mot køen». Sånn har jeg gjort det i snart 6 år.
Som direktør ved en av kommunens største arbeidsplasser hender det at det skjer mye og at dagene blir lange. Da har jeg selvfølgelig mulighet til å overnatte på hotellet. I tillegg har jeg hytte i Hurdal, så vi er her ganske mye. Jeg har arbeidsplass i Hurdal og småbruk på Nøtterøy, men Oslo er hjemstedet mitt og et godt plassert «midtpunkt» for meg å bo.

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731250

Det åndelige Hurdal«Her i Hurdal fant jeg den roen jeg søkte,» sier Malin Jonasson. Nå har hun etablert et senter for sp...
25/11/2021

Det åndelige Hurdal

«Her i Hurdal fant jeg den roen jeg søkte,» sier Malin Jonasson. Nå har hun etablert et senter for spiritualitet, åndelighet og indre vekst i den gamle prestegården.

Det har gått noen år siden den svenske sivilingeniøren flyttet til Økolandsbyen sammen med mann og barn, på søken etter den spirituelle bærekraften i kombinasjon med miljøbevissthet og en interesse for teknologien bak bærekraftige hus.
«Det var en lengsel etter å møte likesinnede som arbeidet med spiritualitet og indre vekst,» forteller hun. Det var et spennende prosjekt for en familie som var glad i turer, ski, sjø og natur, siden Hurdal har alt. Hun knyttet seg tidlig til den gamle prestegården – som på den tiden var Økolandsbyens felleshus – ved å arrangere meditasjonssirkler der. I februar 2021 tok hun over hele den gamle prestegården og flyttet inn. Nå rommer den et behandlingsrom til terapi, energibehandlinger, og i storstua er det daglig grupper med qigong, yoga og dans i 5Rytmer. Malin understreker at hun vil skape gode møteplasser der alle er velkomne med sine aktiviteter.
«Vi var så mange kvinner i landsbyen som var interessert i spiritualitet. Vi hadde skapt et søsterfellesskap, og jeg fant en veldig styrke i å skape noe for oss i den gruppen, samtidig som huset forble en del av Økolandsbyen.»

Kraftfulle steder
Malin føler Hurdal alltid har vært et kraftfullt åndelig sted.
«Gjennom utgravinger er det funnet svært gamle bosetninger, så Hurdal har nok vært et knutepunkt langt tilbake i historien. Jeg vil tro at folk i uminnelige tider har samlet seg her nettopp på grunn av det åndelige og den spesielle energien som er her,» sier hun
Den tradisjonelle kirken har lenge hatt sin plass i bygda, og nå har både det buddhistiske tempelet og Malins senter kommet til.
«Det er noe i alle trossystemer som vil finne svar. Samfunnet har så mange regler, men hvem har satt reglene? Mange av dem er begrensende, for et trossystem har en lære som skal følges. Samtidig er det grunnleggende i læren alltid fint, som kjærlighet, ærlighet og det gode,» sier hun som svar på spørsmålet om alle åndeligheter og troer har plass i Hurdal.

Åpenhet
«Jeg vil ikke begrense meg, og prøver å være så åpen som mulig. Det jeg har lært og erfart gjennom min reise, er at jo mer jeg tror jeg vet, jo mer vet jeg at jeg slett ikke vet. Noen titter litt skjevt på spiritualiteten, men der kan kanskje jeg fungere som en brobygger,» sier hun. Malin står ifølge seg selv med ett bein i hver leir – med arbeid som sivilingeniør i kommunen og som leder for et senter med vekt på meditasjon, spiritualitet og åndelighet. Hun mener det er et gode.
«Jeg opplever at jeg har fått lov til å drive med mitt her i Hurdal, at det er plass til alle. Hurdal kirke har så mange fine aktiviteter og buddhistene bringer inn noe helt nytt og litt eksotisk som vi kanskje ikke har sett her før. Vi kan stå trygge samme, stolte av å drive med forskjellige ting. Så kan vi heller prøve å invitere hverandre inn i mangfoldet.»

Mer enn det materielle
For Malin er ikke i tvil om at mennesket trenger noe mer enn det materielle.
«Åndelighet og spiritualitet er alt, en naturlig del av livet. Vi kjenner at vi er en del av alt, at vi kan vise kjærlighet til det som er og gå innover i oss selv. Dagens samfunn er rettet utover. Vi skal ha så mange ting, men mange opplever at jo mer de eier, jo mer stresset blir de.»
Nettopp i Hurdal føler hun også at hun få kontakt med åndeligheten.
«Det finnes kraftfulle steder her hvor det er naturlig å meditere, arrangere seremonier for de forskjellige årstidene, hedre naturen og knytte nærmere kontakt med den. Det kan være veldig vanskelig å sette ord på det åndelige, men enklest sett er det det som føles naturlig for oss og som gjør oss godt,» sier Malin og mener hun har funnet akkurat den roen i Hurdal.

- Den gamle preste­gården byr på blant annet yoga og dans.

- Malin Jonasson mener jobben som ingeniør og jakten på spiritualiteten gir henne en god livsbalanse.

Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen Foto Jostein Tollefsrud

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731246

Gjør tidligere skole til boliger og hjemModerne leiligheter og nybygde tomannsboliger med ute­plass, parkering og sentra...
24/11/2021

Gjør tidligere skole til boliger og hjem

Moderne leiligheter og nybygde tomannsboliger med ute­plass, parkering og sentral beliggenhet. Det som en gang var Strømmen skole er i ferd med å bli et attraktivt boligområde for barnefamilier gjennom prosjektet Hurdal Hagetun.

Lekende barn vil med det igjen gi liv til det naturnære området der et rolig nabolag er under oppbygning rundt de tre tidligere skolebygningene og omkringliggende omgivelser, på den om lag tjue mål store eiendommen langs Høversjøvegen, to og en halv kilometer nord for Hurdal sentrum.
For noen år siden ble det som var SFO-bygget gjort om til leiligheter og en ny tomannsbolig oppført.
– Vi kjøpte eiendommen i 2014, så langt er eiendomsmasse for cirka 15 millioner kroner solgt, forteller daglig leder i Hurdal Utvikling AS, Trym Denvik.

Ni nye tomannsboliger
Etter planen skal det bli seks leiligheter også i det eldste skolebygget, som er en trevilla i sveitserstil. Ni nye tomannsboliger er planlagt på den delen av tomten det før ikke har vært bebyggelse.
Planområdet er i kommunedelplanen for Hurdal kommune regulert til framtidig boligformål. Gjennom detaljregulering skal det legges til rette for konsentrert småhusbebyggelse.
Oppstart av reguleringsarbeidet for den sistnevnte og største prosjektdelen med 18 boenheter, «Hurdal Hagetun 2», ble varslet like før sommeren. Håpet er å få på plass en visningsbolig her i 2022.

Moderne løsninger og høy standard
Ombygging av det som en gang var hovedbygningen med tilstøtende gymsalbygg på gamle Strømmen skole står også for tur.
Den eksisterende murbygningen skal bli til åtte rekkehusleiligheter over to etasjer med solvendte terrasser samt tre store leiligheter – den største med egen hybeldel.
Salgsprospektet er allerede klart og omfatter syv ulike boligtyper. Moderne løsninger og høy standard er imidlertid en fellesnevner. De fleste boligkjøperne vil få egen hage og oppkjørsel med garasje.

Kort vei og eget buss-stopp
– Hurdal Hagetun blir ganske enkelt et unikt, fint hagetun med flere boenheter uten at boligene blir liggende helt oppå hverandre – det er god boltreplass og uten tvil attraktivt for blant annet barnefamilier. Området her er nesten helt flatt, og morenematerialene gjør grunnforholdene stabile. Utsikten til åssidene er flott fra den kanten, sier Denvik.
Han påpeker at det ikke bare er veien ut i naturen og til det største skianlegget i Akershus, Skihurdal, som er kort. Verken skole, barnehage eller sentrum ligger langt unna. Kommunikasjonsforbindelsene er gode med både bussholdeplass og gang- og sykkelvei et steinkast unna. Det legges nå også fiberkabler i området, i tillegg til at det vil bli en felles renovasjonsløsning.

- Slik vil rekkehusleilighetene i den tidligere hovedbygningen på Strømmen skole se ut.

- Også i den eldste skolebygningen, som er en trevilla i sveitserstil, skal det bli selveierleiligheter.

- Det blir god boltreplass og store grøntområder i det nye boligområdet.

- Takvinduer og flott, naturskjønn utsikt er blant det som venter nye boligeiere i Hurdal Hagetun.

- På området der det tidligere ikke har vært bebyggelse skal ni nye tomannsboliger etter planen oppføres.

Høversjøvegen 15 | 917 48 575

Tekst Ingri Valen Egeland Foto Egne

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731245

Ny fløy løfter skolen og kulturenMed åpningen av den nye fløyen på Hurdal skole og kultursenter, får både skolen og kult...
23/11/2021

Ny fløy løfter skolen og kulturen

Med åpningen av den nye fløyen på Hurdal skole og kultursenter, får både skolen og kulturen den plassen de trenger. Rektor Halvard Berntsen gleder seg.

Den nye fløyen med digitale tavler, seks klasserom, grupperom og ikke minst et møterom er forbeholdt 5. -7. trinn. 1.-4. trinn og ungdomstrinnet har sine egne fløyer, og de forskjellige alderstrinnene har også tilknyttede uteområder. I tillegg vil den nye fløyen bety at kultursenteret får tilbake allrommet sitt, som i dag brukes som klasserom.

Kulturen tilbake
«Det betyr at vi igjen kan ha den kulturelle skolesekken på besøk, og utenfor skoletid kan vi få konserter og andre ting, slik det var tenkt i utgangspunktet,» sier rektoren mens han viser rundt på skolen.
For skolen er et møtested i sentrum. I 2013 ble to barneskoler og ungdomsskolen slått sammen i nyskolen. Det er også bygdas kulturhus med kino, allrom, bibliotek, lydstudio og kulturskole, og byggets allrom er godkjent som livssynsnøytralt seremonirom. I tillegg er det en flerbrukshall som kommunen og Hurdal IL samarbeider om, og et utrolig fint uteområde rundt skolen med fotballbaner, kunstgressbaner, friidrettsbane og hoppbakker.

God plass
Da pandemien stengte landet, var Hurdal skole godt rustet. Høsten 2020 hadde alle elever fått hver sin bærbare, digitale enhet – de yngste fikk læringsbrett mens de eldste fikk PC. Dermed var alt klart til digital hjemmeundervisning.
«Men Hurdal skole var lite stengt. Vi var mer eller mindre på skolen hele tiden, unntatt uke 7 i 2021, da kommunelegen valgte å stenge skolen. Takket være at vi er en romslig skole, kunne faktisk alle være på skolen også i den perioden ungdomsskolen var på rødt nivå ved årsskiftet,» forteller rektoren, som nå kan se frem til enda mer plass.
I dag rommer skolen rundt 300 elever, men etter åpningen av den nye fløyen mener rektoren han fint kan få plass til 50 elever til.
«Skolen er bygget for befolkningsvekst. Det er bare å flytte til Hurdal, for her blir du tatt godt imot,» sier han og oppfordrer tilflyttere til å henge seg på de tilbudene som finnes. For Halvard Berntsen vet hva det vil si å komme utenfra. Han er ikke selv fra Hurdal, men tok over som rektor i 2021, og er ifølge seg selv blitt tatt veldig godt imot.

Skolemangfold
«Det er fint å være her og å komme til en ny, fin og godt utstyrt skole med kompetente, velmenende og gode mennesker. I tillegg er jeg del av en oppvekstgruppe med en veldig god leder, så sammen sørger vi for et godt skoletilbud for 1.-10. trinn.»
Skoletilbudet fikk også et nytt tilskudd i 2021 med åpningen av Hurdal Steinerskole for 1.-4. trinn.
«Kommunen er positiv til Steinerskolen, siden vi ønsker mangfold og valgfrihet for kommunens innbyggere. Vi synes det er viktig at innbyggerne har mulighet til å gå på steinerskole her i bygda slik at de slipper å reise ut av bygda for å få det tilbudet,» sier Heidi Bjørtomt, virksomhetsleder for oppvekst i Hurdal kommune.

- Rektor Halvard Bertnsen gleder seg til mellomtrinnet kan flytte over i den nybygde fløyen.

- Skolebibliotek og folkebibliotek i ett, her med elevenes egne bokanmeldelser.

- Det er mye kunst rundt omkring på Hurdal skole og kultursenter.

3 på Hurdal skole
Ingeborg Lundby,
1. klasse
Det er bare snille lærere her på skolen. Vi leker mye ute på lekeplassen sammen med fadderne våre. Jeg liker både kunst og håndverk og norsk. På SFO følger vi med på hvordan et tre har det gjennom hele året, og så drar vi masse på tur.

Trym Ravneng Berg,
3. a-klasse
Vi i tredjeklasse får lov til å være på den nye kunstgressbanen, der vi kan spille fotball. Jeg liker alle fagene på skolen og liker å dra på tur med SFO. Det er fint at jeg kjenner så mange, og at jeg går på skole med flere av naboene mine.

Marius Eide, 3. b-klasse
Det er en fin skole å gå på. Jeg liker matte og gym, spesielt når vi drar til Råholt for å svømme.
På SFO er vi naturvakter i ferien. Da drar vi på tur og plukker søppel, og vi finner masse søppel som vi tar med tilbake og kaster.

Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen Foto Jostein Tollefsrud

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731244

Etablerer stiftelse i HurdalEtter seks år som behandlende klinikk i Hurdal, etablerer nå eierne av Recoveryakademiet en ...
19/11/2021

Etablerer stiftelse i Hurdal

Etter seks år som behandlende klinikk i Hurdal, etablerer nå eierne av Recoveryakademiet en stiftelse for å samordne og formidle behandlingsfilosofien deres både i Norge og utlandet.

Recovery-klinikkene har som kjent holdt hus på Hurdals­sjøen recoverysenter og Haraldvangen siden 2015, og er blitt et godt etablert behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer.
I 2010 vedtok Stortinget at helseforetakene skulle opprette medisinfrie tilbud, blant annet etter press fra brukerorganisasjonene. Målet var å redusere tvang i psykiatrien, og da kanskje spesielt tvang gjennom medisinering. To psykiatriske sykepleierne bestemte seg for at det skulle de være først ute med, og slik startet arbeidet.
De to senterne i Hurdal har rundt 60 døgnplasser til pasienter og var det første recoveryorienterte psykiatriske sykehuset i verden. Med rundt 80 ansatte er de også en svært stor arbeidsgiver i kommunen.

Opplæring
Nytt av året er etableringen av Recoverystiftelsen. Der er målet å forvalte kunnskapen og å gjøre Hurdal til et senter som bidrar til utvikling og innovasjon innenfor helse og velferdstjenester, nasjonalt og internasjonalt.
«Vi har så mange gode erfaringer med recovery og IMR, at vi nå samler forskning, innovasjon og utvikling i denne stiftelsen. Vi skal spre det gode ordet,» forklarer daglig leder i Recoverystiftelsen, Geir Hansen. Metodikken forvaltes av IMR Nettverk Norge, og da de var på utkikk etter et sekretariat for arbeidet sitt, fant de samarbeidet med Recoverystiftelsen.
«Vi får gjennom dette ansvar for å hegne om og beskytte metodikken og å lære opp IMR-terapeuter,» forklarer han.
Dette vil også få ringvirkninger i Hurdal.
«Vi skal arrangere mange kurs, og da kommer det helse­arbeidere fra hele landet til Hurdal. Vi har både stor nok sal og masse plass på Haraldvangen, så det er et godt kurssted for oss.»
Opplæringsdelen setter stiftelsen i kontakt med universitets- og høgskolesystemet i Norge, og de reiser stadig ut for å holde foredrag for studenter som tar videreutdanning innenfor rus og psykiatri.
«Det er veldig kult at vi anerkjennes av forskere og er med i flere forskningsprosjekter,» sier Hansen.

Planer om utvidelser
Recoveryakademiet har ønsker om å kjøpe tomtearealer rundt det opprinnelige Hurdalen Recoverysenter for å bygge et internasjonalt senter der.
«Det er veldig stor pågang fra folk som vil lære om recovery og IMR, og som stiftelse skal vi tilrettelegge for studiebesøk og alle henvendelsene som kommer om foredrag. Vi har fagkontakter i 25 land. Bare i høst har vi deltatt på kongresser i Kroatia, Irland og Nederland.» Han legger til at det er fint å drive i en kommune som har ja-hatten på.
«De forstår at det er positivt å trekke til seg folk,» sier Hansen og understreker at dette ikke er noe småtteri.
«Vi er her for å bli!».

- Utsikten over Hurdalssjøen danner den perfekte rammen rundt fremtidige kurs ved Recoverystiftelsen.

- Geir, Tone og Kristine skal frem­over for­valte forskningen, innovasjonen og utviklingen innenfor recovery og IMR i Hurdal.

Recovery
Recovery er en individuell prosess med fokus på egne ressurser og vekt på hva den enkelte ønsker å endre. Fire viktige recoveryområder er Håp, Identitet, Mening i livet og Personlig ansvar.

IMR
Er et strukturert og kunnskapsbasert behandlingsprogram om livsmestring. Underveis i hele behandlingen jobbes det med å sette med personlige recovery mål. Det er en modulbasert behandlingsform for mennesker med psykiske helseproblemer.

Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen Foto Jostein Tollefsrud

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731242

Generasjonsskifte i 350 år gamle MEV«Det føles som om det var i går jeg tok over, og nå nærmer jeg meg pensjonsalderen,»...
15/11/2021

Generasjonsskifte i 350 år gamle MEV

«Det føles som om det var i går jeg tok over, og nå nærmer jeg meg pensjonsalderen,» sier Haaken Eric Mathiesen med et smil. I disse dager er sønnen Haaken Nicolai Mathiesen i ferd med å ta over eierskapet i 350 år gamle MEV.

Det er de lange linjene som strekker seg gjennom Mathiesen Eidsvold Værk – MEV. 350 år lange linjer, faktisk, fra den gang Mogens Lauritzøn grunnla bedriften på Linderud Gård i Aker i 1671, via utvidelser, industrialisering og rendyrking av skogsprofil, frem til generasjonsskiftet som nå er i full gang.
«Jeg er tiende generasjon i sjefsstolen. Med et lite unntak i fjerde generasjon – der datteren giftet seg med en Mathisen og dermed fikk på plass navnet – har eierskapet alltid gått fra far til sønn,» sier han. For det lå alltid i kortene at det var han som skulle ta over etter sin far.

Allsidig bakgrunn
«Det ble sagt at det var den av barna som var best egnet og mest interessert som skulle arve, og opp gjennom generasjonene hadde det alltid vært eldste sønn,» for­teller han og legger til at selv om han har økonomi­utdannelse, så likte han egentlig ikke økonomifaget så godt.
«Jeg snek meg til å studere både antropologi, astronomi, kunsthistorie, litteraturhistorie og psykologi i tillegg,» ler han. Kunsthistorien har kommet godt med, siden MEV er en kulturbasert næringsvirksomhet med gallerivirksomhet og store, historiske eiendommer. Men han har aldri arbeidet i den skogen som hele MEV hviler på.
«Jeg hadde sommerjobb i ungdommen og holdt på med avstandsregulering og den slags, i tillegg til industrien på sagbruket på Eidsvold Værk. Men jeg har ikke prøvd meg som tømmerhugger.»

Skog er miljø
Påtroppende eier av MEV er også utdannet økonom, men har i tillegg fått med seg en skogbruksutdannelse fra det som før het Landbrukshøgskolen på Ås. For MEV er og blir en primærnæringsbedrift, og ifølge Haaken Eric også en svært grønn virksomhet.
«Skogbruk er naturvern. Miljøproblemet i dag er utbygging, mens skogbruk forhindrer utbygging. Skogbruk er en naturbasert virksomhet, og er i tillegg helt avhengig av naturen og samspillet. Vi spiller på lag med naturen,» sier styreformannen som tok MEV fra et industri- og skogskonsern med dårlig økonomi til et skogselskap med sunn økonomi. Rundt andre verdenskrig hadde bedriften 3000 ansatte, der 1100 arbeidet i skogen. I dag har de kun 3-4 skogsarbeidere igjen, og leier i stedet inn entreprenører som bruker høyteknologi i skogen med skogsmaskiner, hogstmaskiner og hjullastere.
«Romantikken i skogbruket er borte, men det er effektivt. Den eneste ugagnen skogsmaskinene gjør, er å lage hjulspor i terrenget, men de passer vi på å fylle igjen så vi egentlig ikke etterlater oss noen spor.»

Tilrettelegger for friluftsliv
MEV eier faktisk rundt 70 prosent av landarealet i Hurdal kommune.
«Da sier det seg selv at vi har et ansvar for å gi lokalbefolkningen rekreasjons- og jaktområder, og vi leier ut mesteparten til lokale jeger- og fiskerforeninger. Vi ønsker velkommen ut i de store skogene og prøver å legge til rette for det,» sier Haaken Eric og legger til at de 420 kilometerne med skogsbilveier brukes flittig til sykling om sommeren og til oppkjørte skispor om vinteren.
«Er det en sunn bedrift du gir videre til neste generasjon?»
«Ja, det mener jeg. MEV er blitt utviklet til et selskap med sunn økonomi og muligheter for vekst fremover, spesielt innenfor eiendomsutvikling. MEV er ikke en liten bedrift, og påtroppende eier – min sønn – synes nok det er en stor trygghet å ha meg med som arbeidende styreformann,» sier han.
«Så du gir deg ikke helt?»
«Nei, rollen min blir egentlig ikke så veldig endret, men jeg gir fra meg mye av det formelle ansvaret. Jeg har gjennom hele livet følt på et sterkt ansvar for å ta vare på det jeg har og å overlevere det til neste generasjon i enda bedre stand. Jeg kommer nok aldri til å klare å gi helt slipp på det.»

- Det er en anerik bedrift Haaken Eric Mathiesen i disse dager overlater til sin sønn, slik tradisjonen er i familieeide MEV.

- Det er skogen det handler om, og MEV eier rundt 70 prosent av landarealet i Hurdal kommune.

Tekst Vibeke Lindstad Degn-Petersen Foto Jostein Tollefsrud

https://issuu.com/bmagasinet/docs/hurdalmagasinet_2022_2023/s/13731240

Adresse

Rosenborggata 3
Oslo
0884

Åpningstider

Mandag 09:00 - 17:00
Tirsdag 09:00 - 17:00
Onsdag 09:00 - 17:00
Torsdag 09:00 - 17:00
Fredag 09:00 - 17:00

Telefon

+4724118500

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Hurdalmagasinet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Hurdalmagasinet:

Snarveier

Del

Type