03/06/2016
15 juni 2015 var en intens dag. Kosmik Boogie Tribe haddde booka studiotid for å forhåpentligvis klare å måke inn 9 låter eller var det 10? til LP #2 - Det var en strålende sommerdag og vi dukka opp rundt tiden formiddagen blir til ettermiddag. Kenneth var på plass og etter sigg, mårraøl og rigging var vi rundt 15.15 igang med første take av første låt. Suck More P**s. 20.15 var 10 låter på spillt inn og vi stakk på No.53 for kald øl og p**spreikpause. Dritfornøyde med dagens første økt. Det var noe i samspillet som klikka etter at vi gikk inn i Schweigaardsgate #44, noe i vegga der som gav så himla god vibb. Lyttinga var helt fantastisk, akkurat som på øvern. Det var så topp - ingen headphones, YES liksom, jeg hater å spille med headset - det får gammal Pink Floyd ta seg av. Etter at første låta var eksekutert og i en wrap spurte vi Kenneth om vi ikke bare kunne kjøre så mye som mulig inn fortløpende og det var jo ikke nei, "...kjør på jeg har Rau Tri/ Rød3 og øl så all good oppe her" - Etter No.53 og glising med Tom Andreassen så stakk vi tilbake og fant fram maisern og stemmeprakt - vi klarte nesten alt men i 0200-draget etter en haug med neppalhese vokalforsøk på The Lot kom fornuften endelig på plass og vi gav oss for dagen.
Dag 2 reparerte vi pittelitt vokal og la på de soloene vi ikke hadde gjort live. Vi hadde besøk og selskap av ett og anna tryne som stakk innom for å si hei til aller beste Møkk. Det låt like bra som dagen før i monitoringa oppe på hemsen og derfor stakk vi på Joker'n på hjørnet og handla litt mer p**s og gliste i sola. Mantraet var : " Fy faen for en god greie det var at vi stakk ned i Endless a!"
I midten av august var skiva ferdigmixa og kryheten kom krypende, begge Tarjeiene digga den, Petter'n diggan, Daz Von Diggerton digga og faen meg The Dictators' Dean Rispler også, H-son tyckte det var den beste rocken på altfor lenge - men først og fremst, Mr. Kenneth Storkås digga det vi festa til tape. Sjefen sjøl liksom. En levende legende. Som også da studioet vitterligen er. Det er noe med gamle hus. I noen spøker det, andre gir deg gode tanker, idèer og mulighet til å yte dine beste gitarbassogtrommeferdigheter. Sjappa i Schweigaardsgate #44 skal nå bort. Ettersom jeg skjønte, til fordel for sykkelparkering for de høye og småpikkete Herrer i Barcode-området. Det er en skam at institusjoner som Endless Tinnitus ikke er registrerte av byantikvaren som verdige for vern. (...sjappa er jo like gammal som Last Train er den ikke det da!?!) Det er en skam at Oslo kommune tillater at så mange av byens mangfoldigheter nå (som sikkert før også seff) må vike for kroner og øre og utenlandske kjeder. Men hva har vi igjen da? Da alle kebabkioskene er borte, Hausmania borte, Mir borte, Endless Tinnitus (ikke borte men flytta vel !?) også videre også videre. De burde vært kjølhalt disse bolighaiene og de såkalte byutviklerne.
I morgen tirsdag 24.05.16 stikker vi en siste gang inn i den nikotinstinne lille oasen. Der den ligger nå vaffal. KBT skal gjøre gammal svensk pønk, enda mer obskur gammal Texansk pønk, et par egne og ei låt til en obskøn (blir den det Pål Erik ?) eller igjen obskur film. Jeg gleder meg som en unge. Kenneth Storkås og alle dere andre som øver i nummer 44 jeg håper med ti kniver i hjertet på at det ordner seg med ny lokalitet. Dere trengs alle mann.
-Morten Mormone, Oslo 23.05.16
PS. Det som gjorde mest inntrykk på Kosmik Boogie Tribe den første runden vår nede i E.T. var at koden til døra blei villig vekk gitt bort. Og vi kunne komme å gå som vi ville. I de få tilfellene slik skjer er det også da man oppfører seg best.
Respekt til Endless Tinnitus. Vi sees igjen.
