Tidsskrift for Norsk psykologforening

Hjem
Norge
Oslo
Tidsskrift for Norsk psykologforening

Tidsskrift for Norsk psykologforening er Norges ledende fagbase innenfor psykologi. Kommentarer med klart kommersielt formål (annonser) vil bli fjernet.

Nettiketteregler:

Vi setter pris på debatt i våre kommentarfelt, men oppfordrer til en anstendig, saklig og konstruktiv meningsbrytning. Vi forbeholder oss retten til å slette kommentarer som er grovt hetsende eller trakasserende, krenker privatlivets fred eller bryter med norsk lov og/eller yrkesetiske taushetsbestemmelser. Dersom du ønsker å få din mening publisert hos oss, ber vi deg sende innlegget ditt til [email protected] Se våre nettsider for mer informasjon om lengde og sjanger under Meny->Skriv for oss->Meninger

SoMe-tekstene kan være laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av Psykologtidsskriftets redaksjon før publisering.

11/09/2026

Vi gratulerer Zemir Popovac med årets Åse Gruda Skards pris. Popovac har vært en sentral bidragsyter i Psykologtidsskriftets spalter i en årrekke. Mange vil huske debatten han i 2020 startet om fagfeltets og samfunnets syn på skam. Han omtalte skam som en psykologisk voldshandling og kollaps i selvmedfølelsen – og problematiserte at «vi tviholder på positive oppfatninger av skammens funksjoner».

I 2024 skapte han bølger i fagmiljøet nok en gang da han tok et oppgjør med en feilslått valideringspraksis med kronikken «Validering på avveie». Han trakk frem at vi lever i valideringens tid og rettet søkelyset mot hvilke konsekvenser misforstått validering har for barn.

Han fulgte opp med en fagartikkel om frustrasjon som betingelse for vekst, hvor han blant annet skrev: «En barneoppdragelse preget av å unngå at barnet blir frustrert, frarøver barnet sentrale utviklingspsykologiske erfaringer.»

I tillegg til de mange tekstene rettet mot følelser og barneoppdragelse, har han gitt en viktig stemme til postmigrasjonsvansker. I 2022 skrev han en dyptgripende fagartikkel om fluktens pris. «Du kan redde ditt liv, men likevel miste deg selv», formidlet han, i en tekst som også berører hans egne erfaringer med flukt.

Han står også frem som en dyktig muntlig formidler. Vår fagredaktør Gro Walø-Syversen trakk frem hans foredrag fra Schizofreni-dagene i 2024 som «det mest tankevekkende innlegget» under hele konferansen da hun skrev om sine inntrykk fra Stavanger.

Vi takker Zemir Popovac for hans bidrag til Psykologtidsskriftet og til fagmiljøet, og ønsker til lykke med prisen.

Et utvalg av hans tekster er å finne via lenker i kommentarfeltet.

Foto: Bjørn Husby.

10/09/2026

«Den 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Tre av fire som dør i selvmord i Norge, er menn. Samlivsbrudd er en kjent risikomarkør, og internasjonal forskning har identifisert tap eller reduksjon av kontakt med egne barn som en alvorlig belastning for fedre etter brudd. Likevel er denne dimensjonen lite undersøkt i norsk selvmordsforskning.»

Eivind Meland og Bjørn Joachimsen viser til at Folkehelseinstituttet i 2023 pekte på mangelen på norsk kunnskap om menn og selvmord. De mener det ikke er nok å konstatere at samlivsbrudd er en risikomarkør. Neste spørsmål bør være hva bruddet faktisk innebærer for fedre – og om ufrivillig tap av kontakt med egne barn er en del av forklaringen.

Les hele debattinnlegget via lenken i kommentarfeltet.

10/09/2026

«Psykologers fagetikk handler om en trygghet og tillit som klienter, oppdragsgivere og allmennheten skal kunne forvente at vi innfrir på. Men det handler også om at vi som kollegaer forstår fagetikk som et gjensidig prosjekt oss imellom. Min lettvinthet undergraver din seriøse faglighet. Hvis du unnlater å gjøre meg, fagmiljøet eller klientene oppmerksom på at jeg ikke følger mine fagetiske forpliktelser, er det en usunn lojalitet som svekker vår integritet», skriver Haldor Øvreeide.

Han mener Psykologforeningen må markere de fagetiske grensene og at det kan fremstå som om profesjonen ikke tar sitt fagetiske og faglige ansvar alvorlig.

Les hele debattinnlegget via lenken i kommentarfeltet.

09/09/2026

«I dag ser vi hvordan populistiske og autoritære krefter igjen vinner terreng, og det også i land med demokratiske tradisjoner. I flere vestlige demokratier har sterke lederskikkelser lykkes med å presentere seg som «folkets stemme» mot en påstått korrupt elite. Maktkonsentrasjon, kontroll over medier og svekkelse av domstolenes uavhengighet endrer de demokratiske spillereglene innenfra. Demokratiets forvitring skjer gradvis.

Fromm gir oss et språk for å forstå slike strømninger.»

Det skriver Kristin Mack-Borander i sin nylesning av Erich Fromms Flukten fra friheten. Hun mener boken er en refleksjon over menneskets sårbarhet og friheten som eksistensielt grunnvilkår.

Les hele Klassikeren via lenken i kommentarfeltet.

09/09/2026

«Viljen er ikke fri – den er en konsekvens av det vi gjør, som vi gjør fordi det er nødvendig», skriver Gilad Joseph Beck. Han mener motstand i terapi blir mer meningsfullt ved å ta inn filosofen Schopenhauers tenkning om vilje og frihet.

«Jeg tenker at frihetens illusjon og viljens nødvendighet fratar motstanden den potensielt ødeleggende effekten den kan ha på terapi. Med Schopenhauers insistering på nødvendighet og terapeutens iboende nysgjerrige «hvorfor» blir spørsmålet om motstand i terapien langt mer givende enn å se på den kun som et hinder. Jeg tenker man bør prøve å oppdage motstanden, benevne den, forstå den, respektere den og jobbe seg gjennom den.»

Les hele Fra praksis-teksten via lenken i kommentarfeltet.

08/09/2026

«Alfarnes sin gjengivelse av utfordringene i rettspsykiatrien er ikke tilstrekkelig nyansert», skriver Rasmussen og Melle, og fortsetter:

«I sin kronikk i Psykologtidsskriftet argumenterte Svein Atle Alfarnes (2026) for at sakkyndig praksis i liten grad har endret seg etter 22. juli-saken. Vi takker Alfarnes for å sette søkelyset på utfordringene i sakkyndig praksis, men oppfatter at hans beskrivelse har svakheter og på flere punkter bør nyanseres. Vi ønsker å gi mer informasjon om nåværende praksis.»

Les den opprinnelige kronikken, hvor Alfarnes mener Breivik-saken skapte lite endring i norsk rettspsykiatri, og kommentaren fra Rasmussen og Melle via lenkene i kommentarfeltet.

08/09/2026

«Det er ikke helt det samme å føle at man betyr noe, som å få anledning til å bli den som betyr noe – gjennom det man gjør, og den man er», skriver Monica Haugen.

Hun mener vi i klinisk arbeid og i organisering av tjenester bør spørre: Hvilke muligheter har dette mennesket til å være den som inviterer, trøster, organiserer eller skaper glede? Hva står eventuelt i veien? Vi kartlegger rutinemessig hjelpebehov, men kartlegger sjelden bidragsmuligheter. Kanskje bør vi gjøre begge deler?

Les hele debattinnlegget via lenken i kommentarfeltet.

07/09/2026

«Varm omsorg henger sammen med bedre psykisk helse, men beskytter ikke spedbarn mot fars risikofaktorer», kommer det fram i denne studien.

Forskning på risikoeksponering helt tidlig i livet har oftest fokusert på risikofaktorer hos mødre, til tross for at fedre de siste tiårene har hatt en større og mer aktiv rolle i barnas oppvekst. Enda færre studier har sett på hvordan fedres risiko allerede mens barnet ligger i mors mage, kan henge sammen med barnas senere utvikling.

Hedvig Svendsrud og kolleger har i en longitudinell studie undersøkt hvorvidt ulike samtidige risikofaktorer hos fedre i svangerskapsperioden hang sammen med barns eksternaliserende og internaliserende vansker i spedbarnsalderen.

Studien understreker betydningen av å inkludere vordende og nybakte fedre mer i forskning, men også i oppfølging og forebygging rettet mot familier i overgangen til foreldreskapet.

Les mer via lenken i kommentarfeltet.

07/09/2026

«Chemsexfeltet i spesialisthelsetjenesten er, som Moe påpeker, fortsatt nytt i Norge. Skal de mest sårbare pasientene nås, er vi enige med Moe om at løsningen ligger i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og organisasjoner som allerede har brukernes tillit. Flere av oss har selv vært i behandling ved A-senteret, og vår erfaring er at likepersoner med bakgrunn fra chemsex ofte når frem med informasjon på en mer overbevisende måte enn det utenforstående helsepersonell gjør. Pasienterfaringen vår, men også fagkunnskapen, gjør at vi kan supplere det kliniske blikket med brukernes egne erfaringer om hva som oppleves virksomt.»

Les Andrés Lekanger ved Chemfriendly Norge sin kommentar til Moes artikkel om chemsex.

Du finner begge tekstene via lenkene i kommentarfeltet.

04/09/2026

Hvorfor er det vanskelig å spise mindre kjøtt? Og hva skjer den dagen man bestemmer seg for å kutte kjøttforbruket?

Kraft og Kraft har i to studier undersøkt saken og mener det er trygt å si at vår smak for kjøtt har dype biologiske og kulturelle røtter, som gjør den seig å endre. Holdningene er ikke nødvendigvis forbundet med det som faktisk skjer på tallerkenen.

«Samlet peker de to studiene mot samme konklusjon: Kjøttspising er forankret i nytelse og hverdagens logistikk, mens helse- og bærekraftsargumentene – som holdningskampanjer lener seg på – ligger i utkanten av systemet som er tettest koblet til kjøttspising. Erstatning av kjøtt sier i seg selv lite om hva kostholdet ender opp med å inneholde: Et kjøttkutt kan også bety mer snacks og raffinerte kornprodukter.»

Les mer via lenken i kommentarfeltet.

Adresse

Grev Wedels Plass 4
Oslo
0151

Telefon

+4723103130

Nettsted

http://www.psykologtidsskriftet.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Tidsskrift for Norsk psykologforening legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.