06/08/2025
Når vinden blåser rett inn i mikrofonen, da er det ingen som hører lyden av vind mer. Det eneste folk hører da, er lyden av teknologi. Og det som kunne vært vinterkyss og himmelfall, fuglesang og eksospotter, blir bare fattige bilder av dødt metall.
Men jeg vil jo ha lyden av vind! For vind er atmosfære og drama. Vind kan ligge som ei mørk basstromme i magen, og la lytteren kjenne at noe viktig står på spill. Eller som en sånn enerverende, skrapende cymbal, som gir kroppen beskjed om forvirring og ubalanse. I en lydfortelling kan vind være med på å forsterke karakterens indre uro, eller – bare gjøre lyduniverset mer naturlig og troverdig, mer levende.
For å fange de stemningene hører jeg etter det vinden rører ved ute i verden. Løv i trærne, gress som svaier, vann som pisker. I møte med noe annet får vind tekstur og bevegelse, og den kan blir en organisk og naturlig del av fortellingen. Som gir bunn og dybde og mening.
Og noen ganger trengs ikke mer enn et lite vinddrag, for at lytteren skal føle seg helt som hjemme i lydrommet.
Jeg har gjort noen opptak av sånne lyder, som faktisk funker. De ligger ute på SoundCloud-siden min. Det kommer flere etterhvert. Opptakene kan brukes og publiseres fritt, om du trenger dem. Bruk dem gjerne, og krediter om det passer 🧢
Har du prøvd å temme vinden? Del gjerne erfaringer og tips med meg. Jeg lurer alltid på hvordan andre løser det.
🧢