Lindalita

05/01/2026

Happy New Year, you beautiful human 🥰❤️🫶🏻

There’s something a little strange—and kind of wonderful—about the beginning of January. It’s like the world takes a deep breath, and we’re given a fresh chance. Not necessarily to become a “new” version of ourselves, but to keep going. A bit wiser. A bit calmer. A bit more honest about what we actually need.

✔️
2025 was a year of both light and heaviness. Some days flew by, and some days felt like they barely moved. I learned (again) that life doesn’t always follow a plan—but I can still choose how I meet it. I can choose to take better care of my energy. I can choose to spend my time on what gives something back. And I can choose to be kinder to myself when things don’t turn out the way I imagined.

This year, I want more space in my life. More space for what builds me up: good conversations, music that settles in my body, small trips that clear my head, warm cups of coffee, and moments where I feel truly present. And less space for stress that isn’t mine, guilt that doesn’t help, and expectations that don’t fit.

I don’t have a long list of New Year’s resolutions. I have more of a direction. An intention. To live a little more honestly—and a little less on autopilot. To listen better inward. To take one step at a time, and actually give myself credit for those steps, even when they’re small.

If you’re reading this: I hope 2026 becomes a year where you can breathe. A year where you meet people who want good things for you. A year where you find your spark again—or your calm, or your sense of meaning. And if the year starts out feeling heavy, I hope you remember that you’re not behind. You’re just human.

Happy New Year from me to you. We’ll take it from here. 🫶🏻❤️🥰

Norwegian follows below

Godt nyttår, du fine menneske 🥰❤️😍

Jeg elsker den litt rare følelsen som kommer i starten av januar. Det er som om verden trekker pusten dypt inn — og så får vi en ny sjanse. Ikke nødvendigvis til å bli en «ny» versjon av oss selv, men til å fortsette. Litt klokere. Litt roligere. Litt mer ærlige om hva vi faktisk trenger.

✔️
2025 var et år med både lys og tyngde. Det var dager som gikk fort, og dager som nesten stod stille. Jeg har lært (igjen) at livet ikke alltid lar seg planlegge, men at jeg likevel kan velge hvordan jeg møter det. Jeg kan velge å ta bedre vare på energien min. Jeg kan velge å bruke tiden min på det som gir meg noe tilbake. Og jeg kan velge å være snillere med meg selv når ting ikke blir som jeg hadde sett for meg.

I år ønsker jeg å ha mer plass i livet mitt. Mer plass til det som bygger meg opp: gode samtaler, musikk som setter seg i kroppen, små turer som gir luft i hodet, varme kopper kaffe og øyeblikk der jeg kjenner at jeg faktisk er til stede. Og mindre plass til stress som ikke er mitt, dårlig samvittighet som ikke hjelper, og forventninger som ikke passer.

Jeg har ikke en lang liste med «nyttårsforsetter». Jeg har mer en retning. En intensjon. Å leve litt mer ekte — og litt mindre på autopilot. Å lytte bedre innover. Å ta ett steg om gangen, og faktisk gi meg selv kred for de stegene jeg tar, selv når de er små.

Hvis du leser dette: jeg håper 2026 blir et år der du får puste. Et år der du møter mennesker som vil deg vel. Et år der du finner tilbake til noe som gir deg gnist, eller ro, eller mening. Og hvis året starter litt tungt, så håper jeg du husker at du ikke ligger bak — du er bare menneske.

Godt nyttår fra meg til deg. Vi tar det herfra. 🫶🏻

12/12/2025

Det er kvelden før St. Lucia, og vi nærmer oss jul med raske skritt. Midt i lys, glitter og forventninger er det mange som i år kjenner mer på uro enn på juleglede – ikke minst uføre og andre som er helt avhengige av at systemene rundt dem faktisk fungerer.[1]

# # NAV, banktabber og uføre som rammes

Når det skjer feil i NAV-systemet eller i bankenes håndtering av utbetalinger, er det ikke “bare tekniske glitches”. Det er matbudsjett, husleie, gaver til barnebarn og medisiner som plutselig står på spill for mennesker som allerede lever på smertegrensen økonomisk. Mange uføre og trygdemottakere har ikke noe sikkerhetsnett; de har én inntektspost, og når den svikter, faller alt annet som dominobrikker.[1][2]

Vi har nylig sett eksempler der systemfeil har gjort at store grupper trygdemottakere enten har fått feil beløp, for lite penger eller har måttet vente uvisst på det som egentlig skulle vært en trygg, forutsigbar utbetaling. For en byråkrat er dette kanskje en “sak som skal rettes opp”, men for den som sitter og ser kontoen stå på null rett før jul, kan det oppleves som et voldsomt svik.[2][3]

# # Jul, ensomhet og mørke tanker

Julen løfter frem alt vi savner og alt vi strever med. Forskning viser at ensomhet og opplevelsen av utenforskap gir økt risiko for depresjon og selvmordstanker, og høytider kan forsterke følelsen av å stå på utsiden av fellesskapet. Når reklamer, sosiale medier og julefilmer pumper ut bilder av perfekte familier og overflod, blir kontrasten ekstra brutal for den som sitter alene, syk eller blakk.[4][5]

I Norge tar i snitt flere mennesker sitt eget liv hver uke, og ensomhet er en viktig risikofaktor i bakgrunnen. Dette er ikke tall som bare “finnes der ute” – bak statistikken står det mødre, fedre, barn, venner, naboer. Det kunne vært hvem som helst av oss.[6][7]

# # Ari Behn, åpenhet og fallgruver

Da Ari Behn tok sitt eget liv i romjulen 2019, ble landet kastet inn i en kollektiv sorg og en ny bølge av åpenhet om selvmord. Mange opplevde for første gang at det gikk an å si høyt at man har hatt mørke tanker, eller at man har mistet noen på den måten.[8][9]

Samtidig har forskere vært tydelige på at omtale av selvmord må gjøres varsomt, nettopp fordi det er en risiko for at enkeltsaker omtales på en måte som kan virke romantiserende eller triggende for mennesker som allerede står i fare. Det viktigste vi kan ta med oss fra debatten etter Ari Behn, er ikke detaljene, men budskapet: Selvmord handler ofte om smerte og håpløshet – ikke om svakhet – og det finnes hjelp å få, selv om det kan føles helt motsatt i øyeblikket.[9][10]

# # Til deg som kjenner deg igjen

Hvis du er ufør, syk eller i en sårbar livssituasjon, og i tillegg har blitt rammet av feil, rot eller manglende retting fra systemer som egentlig skulle trygge deg, er det ikke rart om det brenner på innsiden nå. Mange som lever på trygd beskriver en kombinasjon av skam, maktesløshet og konstant stress – og da skal det ofte ikke mye til før det tipper over i mørke tanker om at alt kanskje hadde vært “lettere” hvis man bare ga opp.[5][1][6]

Men forskningen viser også noe annet: Det å bli sett, tatt på alvor og få reell støtte – fra en venn, en fastlege, en hjelper i systemet – har stor betydning for å redusere selvmordsrisiko. Å snakke om det som er vondt, be om hjelp og si “jeg orker ikke mer alene” er ikke å belaste andre; det er å bruke de mulighetene som faktisk redder liv.[6][8]

# # Hva vi kan gjøre – sammen

Det er tre ting hver og en av oss kan gjøre nå før jul:
- Ta en ekstra telefon, melding eller invitasjon til noen du mistenker har det tøft; ensomhet blir mindre farlig når noen viser at du betyr noe.[4][5]
- Tørre å spørre direkte hvis du er bekymret: “Har du det så vanskelig at du har tenkt på å ikke leve lenger?” Forskning viser at å spørre ikke planter idéen, men kan åpne en dør til hjelp.[8][6]
- Støtte en mer rettferdig og trygg forvaltning for uføre og andre sårbare grupper, og ikke bagatellisere konsekvensene når systemfeil skjer.[1][2]

Hvis du selv har selvmordstanker nå: Du er ikke alene, og det finnes hjelp. I Norge kan du blant annet kontakte fastlegen, legevakt, akuttpsykiatrisk enhet, og ideelle hjelpetjenester og krisetelefoner som har åpent også i julen. Livet ditt er viktig, også om du er ufør, syk, sliten eller skamfull – og akkurat nå, kvelden før Lucia, er kanskje den viktigste handlingen du kan gjøre å holde fast i ett lite lys til, og strekke ut en hånd før det blir helt mørkt.[5][8]

[1](https://www.finansavisen.no/samfunn/2025/06/12/8270884/skylder-nordmenn-250-millioner)
[2](https://www.fagbladet.no/nyheter/flere-har-fatt-enorme-utbetalinger-fra-nav-pa-grunn-av-dnb-feil/712800)
[3](https://www.klartale.no/norge/problemer-med-utbetalinger-fra-nav/2653855)
[4](https://www.forskning.no/jul-oslomet-partner/hvordan-unnga-ensomhet-i-julen/2127451)
[5](https://www.aldringoghelse.no/glede-feiring-og-ensomhet/)
[6](https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-sosiologi/selvmord-kan-knyttes-til-ensomhet/561217)
[7](https://www.facebook.com/tove.gundersen.12/posts/det-jeg-%C3%B8nsker-meg-mest-av-alt-til-jul-er-at-unge-voksne-og-eldre-beholder-livet/8541468669311767/)
[8](https://www.rusfeltet.no/arkiv/selvmord-et-storre-problem-enn-vi-tror-pa-rusfeltet)
[9](https://www.khrono.no/forskere-bekymret-for-glorifisering-og-sterk-okning-i-antall-selvmord/428277)
[10](https://www.m24.no/49-debatt-kim-edgar-karlsen/det-er-ikke-forst-og-fremst-mer-pressedekning-av-selvmord-vi-trenger-vi-trenger-god-journalistikk-om-temaet/573942)

12/12/2025

28/11/2025

Norske pasienter og forskere ved Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus har deltatt i to store internasjonale studier som nok vil skuffe mange.

06/11/2025

Selv mange år etter fødselen kan mødrenes helse være påvirket.
Les mer i artikkelen fra Universitetet i Bergen - du finner den i kommentarfeltet. 👇

06/11/2025

Hvordan kan voldserfaring prege livet – og øke risikoen for ny vold? På denne siden finner du historier fra mennesker som opplevde vold eller overgrep i barndommen - og som nå vil hjelpe andre som har opplevd det samme. Her finner du også fagartikler, informasjon og praktiske råd som kan hjel...

18/09/2025

Nesten halvparten av økningen i sykefraværet fra 2019 til 2023 knyttes til sykefravær med psykiske diagnoser, men forskerne klarer ikke å finne ut hvorfor. Se artikkelen i kommentarfeltet 👇

15/09/2025

Det er en skandale at uføre som ønsker å jobbe, blir straffet økonomisk i stedet for oppmuntret!

I 2025 står mange uføre fanget i et system som tvinger dem til å velge mellom to umulige valg: enten å bli sittende isolert på sofaen uten mulighet til ekstra inntekt – eller å tape store deler av trygden dersom de tjener mer enn det lave fribeløpet på rundt 52 000 kroner i året.

Dette er latterlig lavt i et land som kaller seg sosialt og økonomisk rettferdig.
For hver krone over fribeløpet straffes uføre brutalt med inntil 66% reduksjon i trygden – og går du over maksgrensen på 80% av tidligere inntekt, mister du hele stønaden.
Det betyr at innsats og arbeidsvilje straffes hardere enn latskap.
Mange uføre med små deltidsjobber må derfor finne seg i at de økonomisk taper på å jobbe – noe som bryter totalt med tanken om arbeidslinja og rettferdighet i Norge.
Det er ikke bare kaldt og kynisk; det er også dypt urettferdig mot mennesker som ofte har lav lønnspotensial og strukturelle barrierer mot ordinært arbeidsliv.

Mange uføre lever allerede ved eller under fattigdomsgrensen, og systemets lave inntektsgrense fjerner all motivasjon for å prøve seg i jobb.
Psykiske belastninger ved usikkerhet om inntekt, frykten for tilbakebetalingskrav fra NAV og sosial stigma gjør situasjonen enda verre. Det handler ikke bare om økonomi; det handler om verdighet, livskvalitet og retten til å delta i samfunnet på egne premisser
Dette må få en ende. Politikerne må ta et oppgjør med en politikk som straffer innsats og innsnevrer friheten til å forme sitt eget liv. Fribeløpet må økes betydelig, ikke litt kosmetisk justeres. Systemet må bygges rundt tillit, ikke frykt. Tilrettelegging og støttetiltak må være reell mulighet for alle uføre som vil prøve arbeidslivet, uten risiko for å falle i økonomisk uføre.

Vi krever et oppgjør med NAV-regler som med et pennestrøk kan kutte en ufør persons økonomiske livsgrunnlag fordi de tjente 10 000 kroner for mye.

Vi krever handling nå for å fjerne denne uretten som rammer tusenvis av mennesker som prøver å stå på egne ben.

Et inkluderende arbeidsliv må bety ekte valgfrihet – ikke en felle som slår hardt ned på de som kjemper for å beholde både jobb, verdighet og trygd.

Det er på tide at politikerne slutter å snakke om arbeidslinja som et tomt slagord, og heller lager et velfungerende system som gir uføre økonomisk trygghet OG arbeidsglede samtidig.

Nok av utsettelser og halve løsninger!

13/09/2025

Etter valget og den viktige debatten om uførhet og skam, har det kommet frem flere nyanser og nye tall som fortjener oppmerksomhet. Det viser seg nå at stadig flere uføre har funnet veien inn i arbeidslivet – enten gjennom tilrettelagte løsninger, gradert uføretrygd eller deltidsarbeid. For eksempel har over 100 000 personer i dag arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, og denne gruppen vokser��.Dette er et tegn på at endringer er mulig og ønsket, både fra de uføre selv og fra systemet rundt oss. For mange handler det om å få brukt restarbeidsevnen, oppleve mestring og tilhørighet, og å slippe den ensomheten som uvillig utenforskap kan føre med seg. Det er ingen fasitsvar for hvor mye eller hvordan folk skal arbeide – det viktigste er at ordningen blir lettere å kombinere med frivillighet, tilpasset den enkeltes helse og livssituasjon��.Samtidig må vi fortsatt utfordre holdninger og fordommer. Mange forestillinger om uføre bygger på myter, og NAV har selv sagt at bildet av unge uføre i norsk offentlighet er sterkt forenklet. De fleste unge uføre har diagnoser som autisme eller utviklingshemming, ikke «angst og depresjon» slik det ofte påstås�. Dette må offentligheten og politikere ta inn over seg når man lager systemer og krav.Forslag til veien videre:Utvid ordninger for gradert uføretrygd og reell frivillighet for å teste arbeidslivet med støtte og trygghet.Fortsett å styrke NAVs samarbeid med arbeidsgivere og innsatsen for tilrettelagte arbeidsplasser.Lytt til erfaringene fra Sverige og Danmark, der fleksible modeller har gitt god inkludering og lavere utenforskap�.Ikke tving uføre inn i arbeid, men inviter, tilrettelegg og bygg tillit.Vår kamp handler ikke bare om trygd. Den handler om å bli anerkjent, få bruke evnene våre og å leve et mest mulig normalt liv – på egne premisser, med respekt og verdighet.Emne-tags: