Dialogpilotene

20/05/2025

Dialog er mer enn bare prat

Dialogpilot Jenny Hjertaas Ljønes skriver:

Det har overrasket meg hvor mye dialogpilotstudiet har påvirket meg. For eksempel opplever jeg at jeg har blitt en mye bedre lytter. Jeg er mer nysgjerrig i møte med den andre, og dermed mer åpen.

Før studiet så jeg på dialog som et middel i krig og konflikt. Nå ser jeg på dialog som en nødvendighet uansett hvilken tilstand et samfunn er i. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg fikk dialogisk trening litt tidligere i livet. Særlig når jeg ser tilbake på konflikter der jeg selv opptrådte «udialogisk», og som jeg i dag blir litt flau av å tenke på.

Hvorfor blir man en bedre lytter etter et år med aktiv dialog? Jeg tror det har å gjøre med dialogens åpne natur, som skiller den fra andre samtaleformer. I et terapirom, for eksempel, er det rom for personlige erfaringer, men ikke like mye for faglig diskusjon. I en faglig diskusjon har ofte ikke det personlige plass. Her er dialogformatet mer åpent: Det er rom for både fakta og personlige opplevelser, deling og diskusjon rundt standpunkt, sterk kritikk og uenighet – stadig med en forpliktelse til å prøve å forstå den andre. Denne mangesidige formen kan noen ganger la oss komme fram til nye forståelser, fordi vi står friere til å dele — og til å lytte, og se nye ting vi ikke har sett før.

Noe av det jeg håper jeg klarer å dele videre når jeg holder dialogverksted, er at dialog er en egen metode. At dialog er mer enn bare prat. Det er en grunn til at tidligere leder for Ekstremismekommisjonen, Cathrine Thorleifsson, har trukket frem Dialogpilotene som et konkret tiltak mot ekstremisme. Det har blitt sagt at “grasrotnivået” er det viktigste tiltaksnivået i bekjempelse av radikalisering og ekstremisme, og det er nettopp på det nivået Dialogpilotene jobber.

Det er noe med å skape et rom hvor flere kan føle seg hørt, der vi møtes ansikt til ansikt, og forhåpentligvis forstår hverandre litt bedre.

Foto: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene

02/05/2025

26/03/2025

Enkle spørsmål uten enkle svar

Dialogpilot Maria Theresa Jones deler:

Jeg ble født i Liberia, har bodd i Guinea, tilbrakt mesteparten av barndommen i Elfenbenskysten, og kom til Norge som 14-åring.

“Hvor føler du deg mest hjemme?”, “hvilket språk tenker du på?” og “hvor kommer du fra?” er kanskje enkle spørsmål for deg å stille. Men om det er jeg som skal svare, må jeg gjennom en sjelegransking først.

Hvilket språk jeg tenker eller snakker på, om det er på norsk eller morsmålet mitt, eller på engelsk eller fransk, kommer an på hva jeg tenker på eller snakker om og hvem jeg snakker med. Jeg kan ringe mamma, og så prater jeg litt norsk, litt engelsk, litt fransk og litt morsmål. Jeg tenker ikke at “nå skal jeg snakke fransk”.

Hvor jeg føler meg mest hjemme henger sammen med om jeg er innenfor eller utenfor fellesskapet. Når jeg kan bruke hele meg og mine levde erfaringer på arbeidsplassen min, der vi jobber med temaer og utfordringer som påvirker min og flere andres levekår, da føler jeg meg hjemme i Norge. På den måten er jeg med på å skape ønskelig endring. Men når jeg har booket et hotellrom og blir møtt med skepsis idet jeg møter opp, fordi hudfargen min ikke stemmer overens med det hotellresepsjonisten så for seg under navnet “Maria Theresa Jones”, da føler jeg meg ikke hjemme her.

Mange av de enkle spørsmålene krysskulturelle får, har komplekse eller ingen svar. Jeg tror ikke folk tenker over at det er store spørsmål de stiller. Jeg liker folks nysgjerrighet og vil gjerne svare, men føler ofte at spørsmålene legger opp til at jeg må velge enten det ene eller andre. Elfenbenskysten eller Norge. Fransk eller engelsk. Her eller der. Jeg verken kan eller vil velge, for da velger jeg bort en del av meg selv.

For meg er den fineste nysgjerrigheten den som viser en faktisk interesse for den andres verden. Der selve spørsmålet er mindre viktig og svaret ikke forutbestemt.

Spør meg hva favorittfargen min er, og jeg svarer grønn og gul. Grønn symboliserer liv. Gul symboliserer energi og næring. En blomst visner uten næring. Jeg har fått næring fra menneskemøtene i mine fire land, gjennom folks nysgjerrighet og godhet, både her og der.

Foto og intervju: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene

28/10/2024

Dialogens fallgruve

Dialogpilot Zeynab Bouhedjeur skriver:

Mitt første møte med Dialogpilotene var som elev på videregående skole. Besøket var spennende, interessen for dialog økte, men jeg ble også raskt klar over en fallgruve ved dialogen. Under påstanden «religiøse plagg har ikke plass i det offentlige rom», ble det tydelig for meg at mens noen av oss diskuterte sak, diskuterte andre egen identitet. Dialogen er aldri nøytral, og det er noe vi på dialogfeltet alltid må ha med oss.

Jeg tror det å ha studiepoeng i dialogisk metode, gjør at man bruker mye tid på å tenke over hvordan man snakker med andre mennesker. Det betyr ikke at man alltid får det til, eller kan gå fra enhver samtale med en følelse av å ha gjort det rett. Men det gir et godt innblikk i hva som kan skille en konstruktiv og ukonstruktiv dialog. Målet er jo å forstå hverandres perspektiver, og her kommer den tidligere nevnte fallgruven inn. Er det en vellykket dialog, hvis den ene går fra samtalen med en følelse av å ha diskutert sak, mens den andre går med en følelse av å ha diskutert eget liv?

På dialogpilotstudiet møtte jeg mennesker som sa de aldri før hadde måttet introdusere seg med, eller stå til ansvar for, egen tros- eller livssynstilhørighet. Det tydeliggjør at idealet om et nøytralitetsprinsipp i dialogen rett og slett er umulig. Noen av oss, og de med interseksjonelle identitetsmarkører mer enn andre, har en synlighet som gjør likestilt dialog umulig.

«Det er nå dialogen gjelder,» sies det i dialogfeltet. Jeg er jo enig i at jo vanskeligere og mer polarisert noe er, jo viktigere er det at vi snakker sammen. Og jeg er enig i at dialog er et av de nyttigste verktøyene vi har for å klare å se hverandres medmenneskelighet midt opp i all uenigheten. Likevel tror jeg ikke dialog som metode og felt, får utviklet seg dersom vi ikke anerkjenner fallgruvene. Når ting står på som verst, enten det handler om religion, identitet, politikk eller verdier, kommer vi ikke til dialogen på likestilt grunnlag. Og den realiteten må vi anerkjenne og forholde oss til.

Foto: Charlotte Cyrus/Dialogpilotene

16/10/2024

VI SØKER NY DAGLIG LEDER!

Hvis du ønsker å utgjøre en forskjell på dialogfeltet i Norge, og er en strukturert, ambisiøs person, er kanskje denne stillingen for deg! 🤩

Les mer og søk her:

Vi søker en inspirerende daglig leder som kan hjelpe oss å nå nye høyder.Dialogpilotene er en organisasjon i sterk vekst, dedikert til å skape arenaer for