20/01/2025
Godtfolk, mottok nettopp denne fra Torgrim Titlestad som hilser alle våre følgere med en visjon for historiens- og sagaenes betydning:
"I guttedagene fenget fortellingene om vikingtiden meg, spesielt ferden til Vinland i Nord-Amerika ca. år 1000. En dag på slutten av 1950-årene plasserte Bergen kommune en utrangert aluminiumslivbåt nede i Nygårdsparken ved Møhlenpris. Denne kunne vi barn leke med. Inspirasjonen grep meg straks: nå kunne vi ro til Vinland – som «alle» hadde hørt om. Jeg fikk med meg ungene i gaten for å dra til det fantasifylte sagalandet. Alle slo entusiastisk følge, jenter og gutter.
Jeg stilte meg fremst i båten, og ropte bakover til «mannskapet» – som bare hadde imaginære årer. Jeg ropte og ropte: Ro! Ro! Men Vinland kom ikke i sikte, og noen protesterte mot at ferden tok for lang tid. Jeg prøvde å berolige dem med at det var langt igjen: Ro, ro! Men turen varte ved: Vinlandsferden gikk i oppløsning – den gangen.
Jeg mistet ikke interessen for sagatiden. Den ble forsterket da Bergen Katedralskole i 1966 utnevnte meg til ordenskansler for å tildele Helge Ingstad hedersprisen «Den gylne ravn». Det skjedde i byens velfylte storstue i Engen kino, hvor flere av byens notabiliteter deltok. Da oppsto et varig forhold mellom oss to. Ingstad var på den tid Norges store helt for å ha bevist at vikingene oppdaget Amerika før Columbus 500 år senere.
Selv om en rekke andre temaer krysset min hovedvei gjenopptok jeg i 1992 min sagainteresse fra guttedagene da Sola kommune inviterte meg til å forberede materiale til 1000-års jubileet for bryllupet mellom kong Olav Tryggvasons søster, Astrid, og Sola-hersen Erling Skjalgsson. Det skulle ha skjedd ca. 996. I den sammenheng ble Erling Skjalgssonselskapet dannet (senere Saga Bok AS).
Så gikk det slag i slag: vi oppdaget at en overraskende mengde norrønt sagamateriale ikke var tilgjengelig på moderne norsk. Materialet var altså stengt for innsyn for dagens nordmenn. Det var et «privilegium» for et få tall akademiske fortolkere, som meg. Ut fra min oppfatning av at et hvert folk bør kjenne sin nasjons historie og identitet, et demokratisk grunnkrav, anså jeg det som min oppgave å bidra til slike oversettelser. Jeg fikk en god magefølelse underveis: dette var fortellinger som interesserte unge og gamle og ikke bare et fåtall grånende akademikere.
I 2003 fikk jeg en mulighet for et uvanlig dypstudium av norrøn litteratur: som redaktør og prosjektleder for oversettelsen av det vel 4000 sider store latinspråklige verket Historia Rerum Norvegicarum (Norges historie) fra 1711. Det var skrevet over 30 år av islendingen Tormod Torfæus. Fremstillingen hans førte til et omfattende teamarbeid i inn- og utland for å gjøre dette glemte verket tilgjengelig for et moderne norsk publikum.
Arbeidet med Torfæus ansporet til en rekke sagaoversettelser som det nydannede Saga Bok AS i 2007 tok på seg. Forlaget ble gradvis en merkevare i Norge. Vi var en smule sjokkert over myndighetenes neglisjering av vår egen historie, men tilspurte ulike personer fra det private næringsliv – som Saga Bok AS tilfeldigvis var kommet i positiv kontakt med. Det skjedde ofte på godt besøkte offentlige sagaarrangementer. Saga Bok AS ga ut et titalls tidligere ikke oversatte sagaer, der Fagerskinna var én suksess med over 5000 solgte eksemplar.
Fra da av var jeg overbevist om at sagakunnskap var en sentral oppgave å fremme i Norge. Arbeidet med Tormod Torfæus’ «mørklagte» gigantverk var en stor opplevelse gjennom 10 år. Anerkjennelsen av den norske utgaven gjennom HMK Harald Vs deltagelse på det fullsatte lanseringsmøtet av verkets 7 bind på Nasjonalbiblioteket i Oslo høsten 2014 inspirerte. Den gode mottagelsen inspirerte i slutten av 2014 til at vi dannet den internasjonalt orienterte stiftelsen Saga Heritage Foundation(SHF) med håp om å nå frem til et internasjonalt publikum med sagalitteraturen.
I første omgang ble vi enige om at Torfæus’ store interesse for Flatøybok var av så stor betydning at vi måtte få dette unike verket ut på norsk – etter over 600 år i ubegripelig «taushet». Det endte med at Stiftelsen SHF vendte seg til Saga Bok AS om et samarbeid om oppgaven. Dette ble Saga Bok As’ største produksjon: Flatøybok fra 1387 i 6 bind – som vi spredte i 30 000 enkeltbind. Verket ble hovedsakelig finansiert gjennom private sponsorer. Vi priste verket slik at utsalgsprisen skulle være overkommelig for folk flest, og det fikk en strålende mottagelse fra medier og lesere over hele landet. Grunnideen er fremdeles: det er et krav til en frihetlig demokratisk nasjon å gi folkeflertallet anledning til å skaffe seg innsikt i sin egen historie, en tradisjon som hver generasjon må fornye, spesielt folkevalgte politikere.
Etter hvert lot vi oss innvie i de politiske og filosofiske tankene som sagaene uttrykker. I sentrum sto forståelsen for den unike norrøne ikke-føydale, desentaliserte styringsmåten gjennom tingmakt mot overmektige konger. Den demokratispirende nordeuropeiske styringsmetoden var spesiell i Danmark, Sverige, Norge, Island og de norrøne bosetningene – rundt Irskesjøen, i England, Skottland til Grønland og Nord-Amerika (Vinland). Bortsett fra at sagaene er uhyre modernistiske i form har de et innhold som antyder hva grunnformene for reelle demokratiske samfunn må være.
Denne innsikten skapte en visjon om at Flatøybok ikke kun er et verk for et snevert nordisk publikum, men et verk av stor betydning for demokratiutvikling og individuell frihetsutvikling i verden. Dette var en beslutning som ble fattet av institusjonen Saga Heritage Foundation. Den resulterte i et SHF-vedtak om å oversette det 2100 sider svære verket Flatøybok til engelsk. Dermed vil denne grunnsteinen i verdenssivilisasjonen bli tilgjengelig over hele verden. Nå er selve oversettelsen ferdig – med forord fra HKH kong Harald V, presidenten på Island og HKH dronning Margrethe av Danmark. Vi står overfor spørsmålet om å spre dette verket til et globalt publikum som aldri tidligere har hatt adgang til dette rike og velfortalte kjerneverket i verdenslitteraturen. Da vil min visjon om at vår historie her i nord kan bidra til å fremme demokrati og frihet på jorden i fremtiden realiseres. Visjonen bekrefter det gamle visdomsordet om at «Den som ikke kjenner sin fortid er dømt til å gjenta dens grufulle feil.»
Vinlandsferden er ikke over. Vi trenger fremdeles flere «roere». "
- Torgrim Titlestad, professor, dr.philos., styreleder The Saga Heritage Foundation
Foto: Ved kirken på Vididalstunga i Nord-Island, på tomten hvor Flatøybok-skaper Jón Hákonarsson hadde sin gård.
