28/10/2025
Tid for å tenkja nytt om Skyss og kollektivansvaret i fylket
Når fylkespolitikarar foreslår at Skyss skal overta all persontransporten i fylket, er da grunn til å stogga opp og spørja: Har me verkeleg ikkje lært noko av historia? Erfaringane frå dei siste åra visar at meir administrasjon ikkje nødvendigvis gjev betre kollektivtilbod – snarare tvert imot.
Tanken er at detta skal redusera dei store kostnadene fylket i dag betalar til dei ulike private transportselskap. Men når slike forslag kjem på bordet, kan ein verkeleg lura på om enkelte politikarar framleis trur på julenissen. Før dei snakka om å overta heile ansvaret, burde dei først sjå på historia, erfaringane frå offentleg drift – og ikkje minst vurdera om detta eigentleg er svaret på utfordringane i samferdsla.
Rett nok nærma da seg jul, men det ser ut til at nokre politikarar framleis ventar på nissens gåver. Når dei legg fram slik forslag, vitnar det om at dei enten ikkje forstår – eller ikkje vil forstå – kompleksiteten i eit system dei sjølve har vore med på å byggja.
Skyss er i dag eit kunstig samfunnsprosjekt og eit pengesluk utan mål og meining – noko ferdafolka har fått merka gjennom nedskjeringane i kollektivtilboda etter etableringa. Etter fusjonen mellom HSD- og Gaia Trafikk i 2006 vart Tide ASA oppretta. Detta førte til at fylkespolitikarane i 2007 etablerte Skyss for å administrera kollektivtrafikken i fylket.
Sidan den gongen har kostnadene auka jamt og trutt. Få møte i Samferdselsutvalet har gått utan at økonomien har stått øvst på dagsorden. Resultata? Færre rutar, dårlegare service og venterom som minner meir om lagerrom enn om eit offentleg tilbod for folk på farten.
Ein kan faktisk lura på om Skyss-administrasjonen er blitt større enn sjølve transportvarsemda. Organisasjonen har fått en byråkratisk overbygning som kostar langt meir enn ho smakar. I tillegg kjem alle dei andre aktørane med eigne administrasjonar – «smør på flesk», som ein seie. Pengane renn ut av systemet, medan passasjerane får stadig mindre igjen.
Eit talande døme er ruta Leirvik – Ådland på Stord, som køyrer 58 gongar om dagen med eit snitt 1.3 passasjerar. Detta er ikkje samferdsel – da er symbolpolitikk på hjul.
Mangelen på bussjåførar er eit anna problem som byråkratiet ser ut til å møta med kreative, men lite praktiske løysningar. Kvifor gjere det enkelt når ein kan gjera da komplisert? Minibussar kunne vore logisk og fleksibelt løysning, men det verkar som om da enkle ofte er det uaktuelle.
Eit anna døme er nedlegginga av Flaggruta – eit stykkje samferdslehistorie som vart kasta på sjøen då Hordaland Fylkeskommune valde å inngå interne kontraktar som gjorde vidare drift umogleg. Sunnhordlandsregionen, og særleg Stord, har i årevis vore industriens motor. Dermed kom også ei heil «pendlarfamilie» uheldig ut som var avhengig av påliteleg transport mellom to fylka. I 52 år heldt Flaggruta liv i sambandet mellom Bergen og Stavanger, men i 2013 vart ho lagt ned – vissnok fordi da ikkje var «nok passasjerar». Javel. Alle som har stått i kø på Kystbussen sidan, veit at det argumentet ikkje held vatn. Den eigenlege grunnen? Sjølv om at det bur mest folk langs kysten med gratis veg og asfalt – og at politikarane såg moglegheita til å «spare pengar» ved å styrka Skyssveldet.
I hine gode dagar, då HSD- stod for både ferje, snøggbåt og buss, fungerte faktisk systemet. Alt var samla under ein administrasjon som både passasjerar og fylke hadde oversikt over. Men så kom Skyss – byråkratiets svar på russiske dokker: lag på lag med system, rapportar og kontroll, men utan noko heilt veit kva som skjer inni.
Når enkelte Ap- politikarar no foreslår at Skyss sjølv skal overta transportdrifta også, er da eit studie i gale prioriteringar. Kvifor la fagfolka gjera jobben, når byråkratiet kan få fleire stillingar og fleire møte? Her bør politikarane heller sjå på dei reelle kostnadane – dei som forsvinn i Skyss-maskineriet – og heller leggja pengane direkte i trafikken.
Kanskje tida er komen for å børsta støvet av HSD-modellen – oppdatert, men med same prinsipp: ein samla, fagleg og føreseieleg struktur der fylket faktisk veit kva dei betar for. Dagens system likna meir på ein open budsjettsilo der pengane fordampa i «administrasjon».
Kollektivtransporten er eit samfunnsprosjekt, ikkje eit byråkratisk eksperiment – noko mange politikarar ser ut til å ha gløymt. Noreg må tenkja nytt: Kollektivtransporten bør vera ein integrert del av samfunnsøkonomien, ikkje eit puslespel med isolerte fylkesbudsjett.
Slik det fungere no, er det ikkje rart at folk heller tek bilen – han går i alle fall når du vil.
Skattefinansiert kollektivtransport kan vera eit grønt og realistisk tiltak. Kanskje burde heile kollektivsystemet leggjast inn på skattesetelen, slik at alle bidreg og alle får eit fungerande tilbod utan stadig nye investeringar og driftskostnader. Detta kunne faktisk vore både billigare og meir effektivt enn dagens lappverk – og eit reelt tiltak for «det grøne skifte», ikkje berre eit slagord i ein pressemelding.
Om Støre-regjeringa verkeleg vil letta trykket i den politiske trykkokaren, er dette faktisk ein plass å byrja. Av og til treng ein ikkje fleire utgreiingar – berre litt sundt folkevit og ein dose HSD-nostalgi.
Stord, 26.10.2025
Kjell Larsen
Drosjekusken.
---------- Forwarded message ----------
From: kjell larsen
To: kjell larsen
Cc:
Bcc:
Date: Sun, 26 Oct 2025 17:12:16 +0100
Subject: