18/12/2017
Det er én uke siden dokumentarfilmen om Rosenborgs historie premierte på kino. Filmen har gått til utsolgte saler og det rapporteres om mye latter og applaus etter visningene. Utrolig gøy!
Det har vært en lang kamp for å lage denne filmen. Mange sabotører på vegen. Folk med et sterkt ønske om at filmen ikke skulle lages, at Rosenborgs historie skal glemmes og undertrykkes, og at jeg aldri skal få lage film. Når vi nå er ved vegens ende er det med en sterk følelse av å ha vunnet over et ressurssterkt system som har gjort alt de kan for å skade prosjektet. Og meg. Det er nemlig ikke mange som klarer å lage profesjonell film uten offentlige støttemidler. Faktisk kjenner jeg ingen eksempler (men det finnes sikkert et unntak eller to).
De første tilbakemeldingene på filmen var overveldende. Latteren satt løst og for noen ble det også en emosjonell opplevelse. “Filmen er så nær, personlig” var en av de første tilbakemeldingene. Det setter jeg pris på. Det er ikke bare bare å få frem det personlige i en fortelling som skal oppsummere 100 år i en fotballklubb hvor gruppen - fellesskapet er det sentrale.
Jeg lagde denne filmen fordi jeg ønsket å dokumentere klubbens eldre historie før det er for sent. Generasjonen som sto bak gjennombruddet til klubben i 1960 begynner å dra på årene. Mange har allerede gått bort. Og med dem forsvinner også historien om vi ikke sørger for å dokumentere den. Rolf “Rollen” Maaø forlot oss i fjor sommer. Jeg er evig takknemlig for bidraget fra Rolf og sønnen Thorbjørn, som også bidro med nye opptak selv når vi visste at Rolf ikke hadde lenge igjen. Jeg tror Rolf forstod noe essensielt med denne filmen; den er ikke laget hverken for meg eller for Rosenborg, men for en hel folkegruppe som kaller seg “Trøndere” - enten de er oppvokst i Trondheim, Hemne eller Asker - Og generasjonene som kommer etter oss; de som trenger en påminnelse om at Trønderne har klart det umulige før; om du bare tror litt på det og jobber knallhardt, så kan du oppnå absolutt alt.
“Sammen kan vi klare alt” var nettopp det Kjernen skrev på et banner de hevet før årets kvalifiseringskamp mot Ajax. Det budskapet burde nok den selvutnevnte film eliten i Trondheim tatt til seg, men de er dessverre mer opptatt av å ødelegge for alle de ser som en trussel. De er mer opptatt av å se på navn og sabotere for hverandre, enn å se mulighetene. Dere vet hvem dere er, dere som ikke ville at Rosenborg fortjente en film i sitt eget 100-årsjubileum. Dere ville ikke at nordens stolteste klubb skulle få sin egen film. Dere ville ikke at Rollens ord skulle foreviges på film før det var for sent.
Skam dere. Skjerp dere. Slike holdninger er ikke RBK verdig. Ikke Trøndelag verdig.
Heldigvis vant dere ikke. Som en kompis sa til meg etter filmen:
Jeg vet det har vært mange som har prøvd å stoppe deg og det er mulig de har en god sak. Den vet jeg for lite om. Men det er så sykt at denne filmen fort kunne vært tapt på grunn av misunnelse og faenskap. Tusen takk for at du gjorde denne filmen til en realitet.
Hvor lenge filmen blir å se på kino avhenger av dere. Neste mulighet er nå på onsdag. Det tok 21 år før det ble mulig å se “mirakelet i Milano” på det store lerretet. Jeg anbefaler dere å gripe muligheten nå som den er her, for det er slettes ikke sikkert muligheten kommer igjen.
Hilsen en stolt og rørt filmskaper
