Guro Haakanes

Guro Haakanes ❤️ Livsendringer • psykologi •foreldreskap
🧠 Forskning gjort forståelig
🎓 Tidligere rådgiver i PPT
👇 Gratis guide: Barn i to hjem

09/30/2026

Her kommer de ⤵️

1. Du trenger ikke finne tilbake til den du var. Du kan bygge videre på den du har blitt.

2. Du trenger ikke føle deg klar før du begynner. Klarheten kan komme mens du går.

3. At noe var riktig for deg før, betyr ikke at det fortsatt må være riktig nå.

4. Du kan savne det du hadde uten at det betyr at du skal tilbake.

5. Å velge en ny retning gjør ikke årene bak deg bortkastet. Du tar erfaringene med deg.

6. Du trenger ikke ha hele planen. Det holder å ta neste steg i retning av det som betyr noe for deg.

7. Du trenger ikke vente på at frykten forsvinner. Du kan være redd og fortsatt gå videre.

8. Identiteten din er ikke ferdigskrevet. Historien om hvem du er fortsetter å formes gjennom livet.

9. At livet du bygget ikke lenger passer deg, betyr ikke nødvendigvis at du har mislyktes. Du kan ha forandret deg.

10. Å prioritere deg selv er ikke bare å hvile. Det kan også være å lære, utvikle deg og skape nye muligheter.

11. Du kan være nybegynner igjen uten å begynne fra null. Du tar med deg det du allerede kan.

12. Du har lov til å bygge et liv som passer deg bedre nå – selv om andre likte den gamle versjonen av deg.

13. Du trenger ikke vente til ubehaget og usikkerheten forsvinner før du velger en ny retning.

14. Det som føles som slutten på én versjon av deg, kan også bli begynnelsen på en ny.

15. Og kanskje den viktigste:
Du starter ikke fra null.
Du starter fra erfaring.

❤️‍🩹

Hver av de 15 setningene er basert på forskningsfunn om hvordan vi mennesker utvikler oss og tilpasser oss når livet endrer seg.

Lagre den til en dag du trenger den – eller send den til noen som står midt i en ny begynnelse. ❤️‍🩹

Kilder: Macri & Rogge (2024), Clinical Psychology Review; Ong, Barthel & Hofmann (2024), Behavior Therapy; Turner et al. (2024), Journal of Personality and Social Psychology; Kerr, Deane & Crowe (2019), Frontiers in Psychology.

Jeg husker at jeg selv ble overrasket over akkurat dette. Jeg kann glede meg til litt egentid. Tenke på alt jeg skal få ...
09/29/2026

Jeg husker at jeg selv ble overrasket over akkurat dette.

Jeg kann glede meg til litt egentid. Tenke på alt jeg skal få gjort når barna drar.

Og så drar de.

Og stort sett går bare all lufta ut av meg.

Det tok litt tid før jeg forsto at også dette er en stor overgang, også for meg som forelder.

For når barn bor i to hjem, er det selvfølgelig først og fremst barna vi er opptatt av å hjelpe gjennom skiftene. Men livet vårt som foreldre skifter også rytme hver gang.

Fra et fullt hus til et stille hus.
Fra å være veldig nødvendig til at ingen trenger deg akkurat nå.
Fra mye ansvar til plutselig mye mindre.

Og forskning viser at tiden uten barna kan romme flere ting samtidig: mindre tidspress og mulighet for hvile, men også savn, ensomhet, uro eller bekymring.

Det ene utelukker ikke det andre.

Jeg tror derfor vi trenger å være litt rausere med oss selv, særlig den første dagen.

Den trenger kanskje ikke være dagen du skal rekke alt du ikke rakk mens barna var hjemme.

Kanskje kan den bare få være en overgangsdag ❤️‍🩹

Kjenner du deg igjen? Hvordan er den første dagen for deg?

09/27/2026

Tenk på barnets følelser som bølger.

Noen ganger er sjøen stille. Andre ganger kommer bølgene raskt og kraftig.

Sinne. Gråt. Frustrasjon. Motstand.

Når en stor bølge treffer oss som foreldre, er det lett å sende en tilbake.

«Nå må du roe deg.»
«Det er da ingenting å bli så sint for.»

Kanskje blir vi irriterte. Hever stemmen eller prøver å få følelsen til å forsvinne.

Ikke fordi vi vil avvise barnet, men fordi barnets følelser også vekker følelser i oss.

Og plutselig har vi to bølger som møtes.

Samtidig må vi være litt rause med oss selv.

Kanskje har vi nesten ikke sovet. Egne behov står bakerst i køen, og egentid er ikke engang på radaren.

Da er det vanskeligere å være det stødige ankeret.

Og vi kommer til å lage motbølger noen ganger.

Det viktige er også hva vi gjør etterpå. At vi finner tilbake og reparerer:

«Jeg ble for sint. Jeg skulle håndtert det annerledes. Unnskyld.»

Da får barnet erfare noe viktig: Relasjonen tåler at noe blir vanskelig. Voksne kan gjøre feil, ta ansvar – og vi kan finne tilbake til hverandre.

Forskning på parental emotion socialization ser på hvordan voksnes respons på barns følelser henger sammen med barns emosjonelle utvikling. Metaanalyser fra 2025 og 2026 finner sammenhenger mellom hvordan barns følelser møtes og barns psykiske helse.

Å møte følelsen betyr heller ikke å godta all atferd.

«Jeg lar deg ikke slå. Jeg ser at du er sint. Jeg er her.»

Vi kan holde grensen og gi følelsen plass.

Å være ankeret betyr ikke å stoppe bølgene. Det betyr å forsøke å stå stødig mens de går over.

Målet er ikke et barn som aldri får store følelsesbølger, men at barnet over tid får erfare:

Store følelser kan komme.
Noen tåler dem sammen med meg.
Og de går over. ❤️‍🩹

For noen blir bølgene større i perioder med mye omstilling – etter skolen, ved legging, mellom aktiviteter eller mellom to hjem.

Kanskje kan vi derfor spørre:

Hva trenger barnet mitt akkurat nå – og hva trenger jeg for å stå litt stødigere i bølgen? ❤️‍🩹

Kilder: Brumariu et al. (2025), Development and Psychopathology · Developmental Review (2026) · Early Childhood Research Quarterly (2025)

❤️‍🩹 Barn kan være utrolig tilpasningsdyktige. Men det betyr ikke at all tilpasning krever like lite av dem.Når et barn ...
09/24/2026

❤️‍🩹 Barn kan være utrolig tilpasningsdyktige. Men det betyr ikke at all tilpasning krever like lite av dem.

Når et barn lever mellom to hjem, er det lett å rette mye oppmerksomhet mot selve bostedsordningen:

50/50. 60/40. 70/30.

Men prosentene forteller først og fremst hvor mye tid barnet tilbringer i hvert hjem. De forteller ikke hele historien om hvordan barnet opplever livet i dem.

For noen barn er forskjellene mellom hjemmene små. For andre kan det være mange ting å omstille seg til: rutiner, forventninger, grenser – og hvordan følelser og behov blir møtt.

Derfor synes jeg et viktig spørsmål er:

Ikke bare «klarer barnet dette?» – men «hva krever det av barnet å klare dette over tid?»

Dette betyr ikke at én bestemt bostedsordning er riktig for alle barn. Forskningen gir heller ikke grunnlag for en så enkel konklusjon. Barn, familier, relasjoner og behov er forskjellige.

Det betyr at vi trenger å være nysgjerrige på det enkelte barnets erfaring.

Hvordan har barnet det?
Hva krever mye?
Hva gir trygghet?
Og hvordan oppleves overgangene?

❤️‍🩹 Vil du ha min gratisguide for barn i to hjem med fokus på overganger?

Følg **oHaakanes først og skriv OVERGANGER i kommentarfeltet, så sender jeg den til deg på melding.
(Du må følge meg for at meldingen ikke skal kunne stoppes av personverninnstillinger.)

Forskningen karusellen bygger på finner du på siste slide.

09/22/2026

Her kommer det ⤵️

Vi snakker ofte om å «bli en familie».

Som om det skjer den dagen to voksne bestemmer seg for en framtid sammen.

Men forskning på bonusfamilier peker på noe annet.

For barn er dette sjelden en hendelse.

Det er en prosess.

Mens de voksne kanskje har hatt måneder eller år til å bli trygge på hverandre, møter barnet en ny virkelighet.

En ny voksen ved middagsbordet.

På ferie.

I stua.

Kanskje på badet om morgenen mens tennene pusses.

Små øyeblikk som tidligere bare tilhørte den eller de helt nærmeste.

Derfor handler de første årene ofte mindre om å få barnet til å “bli glad i” den nye voksne.

Og mer om å være nysgjerrig på barnets tempo.

Legg merke til hva barnet forteller – også uten ord.

•Hvor og hvorfor søker det kontakt?

•Hvor virker det urolig?

•Hvilke situasjoner virker sårbare?

•Hvor trenger det litt mer avstand?

Noen barn ønsker tilsynelatende den nye voksne tett på ganske raskt.

Andre trenger lengre tid.

Noen elsker at alle gjør alt sammen.

Mange trenger fortsatt små eller store øyeblikk alene med mamma eller pappa.

Noen trenger at enkelte rutiner eller steder fortsatt får være litt «fredet» og «deres».

Ingen av disse reaksjonene betyr at noe er galt.

De forteller bare at barnet prøver å finne ut hvor det kjenner seg trygt.

Det interessante er at forskning viser at bonusfamilier ofte bruker 2–5 år på å finne stabile roller, relasjoner og rutiner.

Tiden er ikke et tegn at noe mislykkes.

Men tillit ikke kan forseres.

Den bygges gjennom hundrevis av små møter hvor barnet opplever:

«De ser meg.»

«De respekterer grensene mine.»

«Jeg får bruke den tiden jeg trenger.»

Kanskje er det derfor den viktigste tommelfingerregelen ikke handler om å bygge en bonusfamilie.

Men om å bygge tillit.

For det er ofte først når barnet kjenner seg trygg nok til å være helt seg selv, at familien gradvis begynner å kjennes som en familie.

❤️‍🩹

Kommenter OVERGANG, så sender jeg deg guiden min om barn i to hjem med fokus på overganger.

Følg meg gjerne først, , slik at meldingen kommer helt frem til deg.

Kilder:
* Papernow (2013, 2022)
* Ganong & Coleman (2017)
* King, Thorsen & Amato (2014)

Address

New York, NY

Website

Alerts

Be the first to know and let us send you an email when Guro Haakanes posts news and promotions. Your email address will not be used for any other purpose, and you can unsubscribe at any time.

Shortcuts

Share

Category